Alt håp er ikke ute for norske offshoreverft. Men mye må gjøres. Hvis ikke taper Norge kompetanse som trengs på lang sikt, også i andre bransjer.
Leder for arbeidsutvalget, Liv Monica Stubholt, er full av optimisme og tro på at det skal gå an. Arbeidsgruppen som ble nedsatt for å stake ut kursen videre har hatt medlemmer fra oljeselskap, verft, underleverandører, fagbevegelse og interesseorganisasjoner. Selv med så bredt sammensatt gruppe, var det full enighet om analysen og alle konkrete forslag.
– Hele arbeidsgruppen står bak teksten. Arbeidet har i seg selv vært nyttig for å forstå hverandre bedre. Alle har gått i seg selv og sett at det er muligheter for bedring hos hver enkelt. Derfor har det også blitt mange konkrete forslag til bedring, hva som krever mer analyse og hvor myndigheter kan komme på banen, sier Stubholt til TU.
Les også: – Dårlige kalkyler gjør at plattformkontraktene går til Asia
Bjørnetjeneste
Stubholt, som var ansatt i Kværner da arbeidsgruppen begynte arbeidet med rapporten i april, er nå partner i advokatfirmaet Hjort. Og kanskje derfør tør hun å si dette:
– Beslutninger i enkeltselskaper på enkeltprosjekter, kan i det lange løp utilsiktet ramme hele nasjonens kompetanse. Da gjør vi oss en bjørnetjeneste. Det rammer ikke bare oljeindustrien. Kompetansen derfra kommer de fleste andre industrier også til gode, sier hun.
Les også: Russerne og asiatene kommer
Kompetansesløyfe
Helt konkret, peker utvalget på:
- Ja, norske verft og leverandører kan konkurrere mot asiatiske verft. Men da må de lykkes med en helt nødvendig forbedrings- og effektiviseringsprosess.
- Kompetanse må defineres som strategisk for alle.
Stubholt bringer inn et nytt begrep som brukes i rapporten: Kompetansesløyfe.
Kunnskap og erfaring går fra prosjekt til prosjekt, fra verft og leverandører, underleverandører og til oljeselskap, myndigheter og utdanningssektoren.
– Brytes sløyfen eller det går for lenge mellom prosjekter, forvitres kompetansen. Vi snakker om «varme team». Sentral kunnskap går tapt dersom det går mer enn to år fra ett prosjekt til et nytt, sier Stubholt, som nå er partner i advokatfirmaet Hjort, tidligere strategidirektør i Kværner.
Les også: – Teknologi er svaret på kostnadsutfordringen
Rystes ikke av Rystad
Norske verft tapte i fjor og i vår en rekke kontrakter til asiatiske verft. Konkraft-rapporten skal være et direkte svar på nødvendige tiltak for å unngå flere tapte kontrakter. For å hjelpe arbeidsgruppen med fakta, ga Norsk Industri Rystad Energy i oppdrag å analyser alle kontrakter over en viss størrelse gitt de siste 10 år. Rapporten viste at de fleste kontrakter som gikk til utenlandske verft, ble dyrere, forsinket og slet med kvalitet.
De fleste regnet med at Rystads analyse ville bli godt synlig i Konkrafts-rapport. Det er den ikke.
– Vi skulle ikke se bakover, bare framover. Men vi har selsvagt hatt god nytte av rapporten og forhold som påpekes der, sier Stubholt.
Rystadrapporten ligger likevel høyt opp i bevisstheten på de fleste i bransjen. Den dokumenterer at de fleste kontrakter som bel satt ut til verft som ikke kjenner Norsok-standarder, ikke er fleksible verken på engineering, innkjøp eller produksjon, ble både forsinket og mye dyrere. Den som ser seg blind på kun prisen i anbud, vil ikke bare skade sitt eget selskap og renomme, men også et større og viktigere aspekt.
Les også: – Oljebransjen har fundamentale utfordringer på lønnsomhet
Modifikasjon
Rapporten peker på at nybyggingsaktivitet er helt avgjørende for å få kunnskap og kompetanse til å gjøre seg gjeldende på det voksende MMO-markedet, modifikasjon, vedlikehold og drift.
– Det henger sammen. Kompetansen trives best i et klima der den videreutvikles og bevares, og det er gjerne i forbindelse med nye utbygginger og feltutvikling. Det er laboratoriet vi trenger for å holde oss i front på teknologi, sier Stubholt.
Les også: Norge er en miniputt på grønn teknologi
Effektive verft og ingeniører
Ingen bestrider at Norge er et høykostnadsland. Slik andre industrier, deriblant maritim og smelteverk, har sett muligheter ved å gå høyere i verdikjeden, må også offshore gjøre det.
– Det er en ingeniør- og teknologibegjærlig bransje. Det er mulig både verft og oljeselskap blir for positive til nye ting selv om de ikke er nødvendige, påpeker Stubholt.
Samtidig må offshoreindustrien gå i seg selv og se på hvorfor ingeniørtimene ikke går ned selv om de stadig får nye IT-verktøy og 3D-modelleringsverktøy.
Rapporten peker på at det kan hende ingeniører ikke brukes optimalt ved at det blir mye administrasjon, rapportering og dokumentasjon.
Større grad av standardisering er det sikkert muligheter for. Oljeselskap snakker om «frozen design» - dvs. at de ikke gjør endringer etter at bestilling er gjort.
– Det er det ikke så mange som tror på. Hvilken prosjektleder kan si nei takk til nye ideer som kan øke utvinningsgrad, levetid og sikkerhet Likevel er det åpenbart mulig å standardiserer noe, sier Stubholt.
Men alle felt er unike, alt fra geologi, oljegenskaper, trykk og temperatur er forskjellig og krever tilpassing. Det kan aldri bli blåkopi på alt.
Les også:
Kunstig øy i Arktis spekket med norsk teknologi
Sør-Korea venter storinnrykk av norske ingeniører
