Gassnova har fremforhandlet avtaler med tre aktører for gjennomføring av mulighetsstudier for fullskala fangst og lagring av CO2.
En runde til
To av prosjektene, ett i Møre og Romsdal og ett i Hammerfest, dreier seg om å bygge nye store gasskraftverk for å få CO2 å rense. Det tredje innebærer å rense CO2-utslipp fra Norcems allerede eksisterende sementfabrikk i Brevik.
For en uke siden ble det imidlertid klart at Olje- og energidepartementet har bedt Gassnova om å vente med signeringen av kontraktene. På en pressekonferanse torsdag begrunnet energiminister Ola Borten Moe (Sp) utsettelsen.
– Det er en veldig god grunn til at signeringen av kontraktene er utsatt. Det er rett og slett at vi har utvidet mandatet. Vi har bedt Gassnova gå en runde til på alle punktutslipp i Norge for å få en så bred og vid prosjektportefølje som overhodet mulig, sa Borten Moe.
Les også: To av tre prestisjeprosjekter for CO2-lagring er mislykket
Mongstad-kritikk
Han mener det er svært viktig at Norge som nasjon lærer av det som skjedd på Mongstad.
– Lærdommen må i alle fall være at man ikke bestemmer seg for ett prosjekt eller har noen få man skal plukke av i utgangspunktet, men isteden ser på hele buketten, så mange som mulig, har en så åpen inngang som mulig og legger så få begrensninger som man kan på det som er utgangspunktet, sa Borten Moe.
Det arbeidet skal Gassnova nå inn i.
– Det vil gi en ny statsråd og en ny regjering en mye bredere og større mulighet, en bredere prosjektportefølje og dermed også øke muligheten for å lykkes og faktisk få realisert fullskala CO2-renseprosjekt i Norge, sa energiministeren.
Siden fristen for å signere de tre kontraktene Gassnova har fremforhandlet ikke går ut før 1. november, vil det ifølge Borten Moe være den neste energiministeren som tar stilling til hvordan avtalene skal håndteres.
– Min personlige anbefaling er å ta ett skritt tilbake, starter på nytt og sørger for å få et så bredt tilfang av prosjekter som mulig, sa Borten Moe.
Enig med Naturvernforbundet
Han understreket to klare krav i det utvidede mandatet Gassnova får.
– Den ene er at vi er nødt til å konsentrere oss om utslippskilder som allerede eksisterer eller til utslippskilder som allerede har et kommersielt utgangspunkt i seg selv. Sagt med andre ord: Det kan ikke bli slik at staten må subsidiere inn en utslippskilde for så å rense den, sa energiministeren.
Dermed er han på linje med både Zero og Naturvernforbundet, som heller ikke så poenget i å bygge kraft vi ikke trenger bare for å få CO2 å rense.
Les også: – Månelandingen har satt CO2-rensingen flere år tilbake
– Prisverdig åpenhet
Frps Ketil Solvik-Olsen (Frp), som mange tror kan bli ny energiminister, mener det er veldig interessant at Borten Moe kommer med kritikken av Mongstad-prosessen nå når han er på vei ut.
– På grunn av hensynet til de andre to rødgrønne partiene har han ikke kunnet si det han egentlig mente før nå. Men synd at det er svidd av så mange milliarder kroner underveis, sier Ketil Solvik-Olsen.
Han understreker at det er veldig viktig med åpne konkurranse fra mange ulike aktører og steder for å videreutvikle teknologien for fangst og lagring av CO2 i Norge.
– Dette har de rødgrønne kjempet imot. Men dette bekrefter min mistanke om at Borten Moe har mente dette hele tiden men ikke nådd fram med det. Det er prisverdig av ham å si det, sier Solvik-Olsen.
Ingen prestisje
Solvik-Olsen vil imidlertid ikke ta stilling til om det kun er aktuelt å fange CO2 fra allerede eksisterende utslippskilder.
– Alt sånt må den nye regjeringen komme tilbake til. Men vi vil se på dette på en helt annen måte enn de rødgrønne, med mye mindre prestisje knyttet til det, sier han.
Gassnova-sjef Tore Amundsen var selv til stede på Borten Moes pressekonferanse torsdag. Han understreker overfor Teknisk Ukeblad at Gassnova ennå ikke har fått noe nytt mandat fra OED.
– Vi er avhengig av at de sender oss det skriftlig. Det er vanlig at vi får et konkret og detaljert oppdrag fra departementet, og det har vi ikke fått ennå.
– Er det ikke rart at han presenterer det muntlig før dere får det?
– Nei, det er ikke rart i det hele tatt. Nå må embetsverket hans sette seg ned å skrive til oss.
Les også: Må bruke to milliarder kroner for å redde Snøhvit-gassen
– Logisk
-–Er det han kommer med overaskende?
– Begrunnelsen er logisk, synes jeg. Når fullskalarensing på Mongstad ikke blir gjennomført, er det desto viktigere å ha et godt grunnlag og har mange alternativer når man skal vurdere hvilke prosjekter man skal gå videre med for å realisere ambisjonen om fullskalarensing i 2020.
– Hvorfor kunne man ikke bare gått videre med de tre prosjektene?
– Det er nå opp til departementet. Vi har forhandlet frem tre kontrakter som er klare til å signeres.
Låst til oppdraget
-–Var det lurt at to av de tre prosjektene som ble forhandlet frem ville innebære å bygge ut nye utslippskilder som har en usikker lønnsomhet?
– Det lå i oppdraget. I kriteriene som ble lagt til grunn het det blant annet at det måtte dreie seg om utslipp på minst 400.000 tonn per år. Vi fikk inn tre søknader og forhandlet fram tre kontrakter. Hvorvidt gasskraftverkene blir bygget eller ikke er ren spekulasjon, vi har ikke gått inn på sannsynligheten av det, det er ikke vårt mandat. Vi har gjort den jobben vi skulle gjøre.
– Var mandatet feil?
– Jeg vil ikke spekulere i om de fremforhandlede avtalene blir signert eller forkastet. Statsråden har sagt at han vil overlate til sin etterfølger å ta en avgjørelse.
Amundsen understreker også at en ny runde ikke nødvendigvis innebærer at man forkaster det som foreligger nå.
– Man kan gå en runde for å se om det finnes flere alternativer. Det er selvfølgelig fornuftig, særlig fordi fullskalaprosjektet på Mongstad ikke blir gjennomført, sier Gassnova-sjefen.
Les også:
Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp
