– Brukt plast samles inn i Norge. Den kvernes, vaskes og blir til pellets ved vårt anlegg i Folldal. Disse sendes til vår fabrikk i Tallinn, som produserer GreenTec-bæreposer, sier Barbara Thoralfsson i Norfolier til Teknisk Ukeblad.
Hun snakker om Vinmonopolets nye plastposer, hvor plasten er minst 50 prosent gjenvunnet.
– Gjenvinning blir viktigere og viktigere, sier hun.
Les også:
Skyll, brett og stapp
De fleste nordmenn tar det for gitt at melkekartonger skal skylles, brettes og stappes. Vi skraper maten av tallerkenen og ned i matavfallsposene og leverer trofast inn et berg av plastposer, papir og emballasje til gjenvinning. Mange av oss har holdt på med dette siden tidlig på 90-tallet.
Rundt 40 prosent av de 10,4 millioner tonnene materiale vi kastet i 2009 ble gjort om til råstoff for nye produkter. Rundt 25 prosent ble sendt til forbrenningsanleggene.
Ni av ti norske forbrukere sier at de ønsker å handle flere miljøvennlige og bærekraftige produkter og tjenester framover, men bare halvparten av bedriftene har planer om å tilby dette. Det viser en fersk rapport PwC har laget for handels- og tjenesteorganisasjonen HSH.
Les også:
Skrap på børsen
Gjenvinningsbransjen er en av de raskest voksende i Norge. Selv om bransjen bare er en tenåring, omsetter private gjenvinningsbedrifter allerede for 13 milliarder kroner og sysselsetter 5400 mennesker, ifølge en kartlegging fra Norsk Industri.
Avfall er blitt en ettertraktet handelsvare som omsettes via egne børser. Papir, plast, jern og metaller fra avfall er blitt nesten like viktige råstoff i ny produksjon som jomfruelig malm, trevarer og olje. Og som regel krever det langt mindre energi å gjenvinne enn å lage nytt.
– Gjenvunnen plast fra Folldal reduserer CO2-utslippene med 90 prosent, og energiforbruket er 80 prosent lavere enn ved å lage ny plast, sier Barbara Thoralfsson i Norfolier.
SSB-forsker: – Bortkastet å sortere plast
Det fornybare metallet
Det er kanskje derfor Hydro snakker så mye om gamle brusbokser og kaffekanner som får nytt liv som iPoder og smarttelefoner? Selskapet ønsker å bli Europas fremste på resirkulering. Råstoffet deres kan like gjerne hentes fra New York som fra mørke gruveganger i den tredje verden.
– Vi har et uttalt mål om at innen 2020 skal én million tonn av vår produksjon være resirkulert aluminium. Dette er et aggressivt mål, sier Ketil Heggestad i Hydro til Teknisk Ukeblad.
– Så framtidens gruve kan like gjerne være i byen?
– Det er det som er hele konseptet. Metallet installeres jo i stor grad der hvor folk bor. Det er der du vil finne dette materialet i framtiden.
Gjenvinning av oljeplattformer:
– Ledende i Europa
I 2020 skal Hydro altså produsere nesten like mye resirkulert aluminium som den totale produksjonen deres i dag, som i stor grad er basert på råvarer fra gruvedrift.
– Hydro tar sikte på å bli Europas ledende aktør på resirkulering av aluminium, sa direktør Svein Richard Brandtzæg da han nylig la fram selskapets resirkuleringsstrategi.
Hydro har økt resirkuleringen sin med 40 prosent i år. 280 000 tonn forurenset metall kastes i ovnen for å gjenoppstå. Dette krever langt mindre energi enn jomfruelig produksjon, og er dermed bra både for lommeboka og klimaet.
– Man bruker kun 5 prosent av energien i omsmeltingsprosessen i forhold til første gang man laget metallet. Noen ganger kan tallet være enda lavere, andre ganger er det mer komplekst og litt høyere, sier Ketil Heggestad.
Alt må gjenvinnes
Verden vil bestå av ni milliarder mennesker i 2050, mot seks milliarder i dag. De fleste av dem strever mot høyere levestandard. Materialgjenvinning blir viktig, mener forsker Hanne Lerche Raadal i Østfoldforskning.
– Det å ta vare på ressursene er en viktig del av det ekstreme forbrukersamfunnet vi lever i her i Vesten. Det er det minste vi kan gjøre. Vi må tilrettelegge for at alt vi kjøper inn også skal håndteres når det skal ut igjen, sier hun til Teknisk Ukeblad.
– Har vi kommet langt nok innen gjenvinning?
– Det kan vi vel ikke si. Vi er kommet godt i gang. Det jobbes bra i kommuner og bedrifter, men vi må videre. Det bør blant annet fokuseres mer på forskning og utvikling av gjenvinningsanlegg og gjenvunne produkter.
Mener energi bør gjenvinnes: Tung industri skal gi ny energi
Satser lite på teknologi
Nordmenn flest er svært flinke til å gjenvinne. Men det finnes knapt moderne, høyteknologiske sorteringsanlegg. Flere aktører planlegger anlegg som gjør det lettere å hente ut materialer fra næringsavfall. Man kan hente ut 20-25 prosent mer papp, papir og metaller fra restavfallet.
Men finanskrisen har forsinket mange av teknologiplanene i avfallsbransjen. I 2009 kastet vi mindre avfall enn året før, for første gang i moderne tid.
Norge har også potensial for å utvikle MBT-anlegg for mekanisk-biologisk avfallsbehandling, mener organisasjonen Avfall Norge. Dette kan både øke materialgjenvinningen og ta vare på organisk avfall som ellers ville blitt brent.
Les også:
Lager klimaregnskaper
Østfoldforskning har laget klimaregnskaper for norsk avfall og funnet at materialgjenvinning som regel kommer bedre ut enn forbrenning. Men da må det lages brukbare produkter.
– Skal du materialgjenvinne, må råstoffene brukes til noe fornuftig. Produktene må erstatte det samme materialet utvunnet fra jomfruelig materiale. Det samme med energigjenvinning. Skal du få noen gevinst, må søppelet erstatte en annen energibærer. Innen forbrenning varierer både utnyttelsesgraden og hva søppelet erstatter, sier Raadal.
Norge er pålagt å prioritere materialgjenvinning foran forbrenning. Det sier EUs rammedirektiv for avfall, som snart innføres i norsk lov.
Men gjenvinningsbransjen har et problem: Norge har ikke nok avfall.
Forbrenningsanleggene popper opp
Materialgjenvinningen trues av en overkapasitet på forbrenningsanlegg. I klimaets navn er det bygget ut fjernvarme i alle de største byene våre. Norske energiselskaper er i ferd med å investere 6-7 milliarder kroner i nye forbrenningsanlegg som skal sikre kundene fjernvarme, ifølge en rapport som Mepex Consult laget for Norsk Industri i år.
På fem år fordobles forbrenningskapasiteten. Sverige har brukt flere titalls milliarder på det samme. Dette kan gå ut over norsk materialgjenvinning.
– Det er litt skummelt dilemma at materialgjenvinningen trues, ikke fordi det er en dårligere løsning, men fordi man har bygget forbrenningsanlegg hvor man må ha en viss mengde søppel. Dette er på en måte gårsdagens teknologi fordi man trenger så store anlegg. Mindre anlegg ville kanskje kunne håndtere en mer riktig mengde søppel, sier Raadal.
Mangler søppel
Mepex Consult regner med at forbrenningskapasiteten i Norge er på over to millioner tonn søppel årlig i 2013. I tillegg går 400 000-500 000 tonn til Sverige.
Ifølge basisscenarioet i deres rapport mangler Norge 440.000 tonn søppel i 2013. Selv om man utsetter alle planlagte forbrenningsanlegg mangler det likevel 80.000 tonn søppel.
«Det kan på mange virke noe overraskende at vi om kort tid kan komme i den situasjon at den forbrenningskapasitet som nå etableres ikke vil ha tilstrekkelig tilgang på restavfall fra det norske markedet,» skriver Mepex Consult i sin rapport.
Krangel om elektronisk avfall: Klif og returselskapene enige
Ønsker kretsløpssamfunn
Regjeringen sier den ønsker å øke utnyttelsen av avfall som ressurs, med lavest mulig klimautslipp.
«Regelverk, avgifter og andre virkemidler skal medvirke til at flere avfallsfraksjoner kan tas inn i kretsløpet og komme til nytte som råvarer,» heter det i stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) om rikets miljøtilstand.
Da bør det offentlige hjelpe til med å skape større etterspørsel, mener Norfolier.
– Kommunene må handle
– Det som er viktig hvis du vil få mer gjenvunnet materiale ut på markedet igjen, er å skape en etterspørsel etter gjenvunne produkter, sier Barbara Thoralfsson i Norfolier.
Den europeiske gjenvinningsorganisasjonen har bedt EU om å prioritere slike produkter ved offentlige innkjøp. Det samme bør skje i Norge, mener hun.
– Det vil ha stor effekt hvis alle kommuner blir pålagt av Miljøverndepartementet å prioritere dette. Da vil det investeres mer i bransjen, sier Thoralfsson.
Krever klimasertifikater
Den svenske Återvinningsindustrien har foreslått å utstede klimasertifikater for materialgjenvinning. Gjennom en slik ordning vil hvert tonn avfall som går til gjenvinning få et økonomisk bidrag, som de grønne sertifikatene som skal sikre fornybar energi.
Det å brenne papir, papp og matavfall i stedet for å lage nyttige produkter kan skade tilliten til gjenvinningssystemet.
– Dette er et sårbart system i forhold til folks motivasjon, sier Hanne Lerche Raadal i Østfoldforskning.