På Color Lines terminal på Hjortneskaia i Oslo starter snart arbeidet med å installere anlegget for å koble seg til høyspentnettet til Hafslund Nett.
I april/mai bygges Color Magic om for å sjalte ut dieseldrevne hjelpemotorer og dekke skipets strømbehov med landstrøm.
Neste år bygges også Color Fantasy om.
Tre års arbeid
Prosjektdirektør Jan Helge Pile i Color Line opplyser at det har tatt tre år fra selskapet begynte å jobbe med landstrømprosjektet, til de nå går i gang.
– Color Magic får installert det nødvendige utstyr i forbindelse med et planlagt verkstedopphold i april og mai, mens Hafslund Nett begynner å grave kabel i løpet av våren, sier Pile til Teknisk Ukeblad.
Helge Otto Mathisen, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, er svært stolt over at rederiet er først ute i Oslo med miljøtiltaket.
– Vi vil spare byen daglig for utslipp tilsvarende C02 fra 1.700 biler og i tillegg reduseres punktutslipp av Nox og partikler betydelig. Det håper vi vil glede naboene i området, sier Mathisen.
Gledens dag
Havnedirektør Anne Sigrid Hamran smiler fra øre til øre. – Endelig skal vi få realisert dette. Vi har snakket om det i årevis. Nå viste Color Line vilje og flere instanser har bidratt med finansiering, sier havnedirektøren til Teknisk Ukeblad.
Inntil i fjor høst har det vært mye fram og tilbake og diskusjon om tekniske løsninger og standarder. Nå er det internasjonal enighet, selv om det ikke er formelt vedtatt ennå.
– Det er så å si på plass. Det er ingen grunn til å vente nå, sier Ragnar Gjørven. Han er nå selvstendig konsulent, men jobbet tidligere i Norsk elektroteknisk komité (NEK).
Han har ledet det internasjonale arbeidet med å utarbeide felles teknisk plattform for både landstrømsiden og de tekniske installasjoner om bord i skip. I løpet av våren vil IMO innføre standardene.
Cruise-kaiene neste
Dermed er det ingen grunn til å vente lenger.
Oslo Havn KF vil nå gå i gang med å forberede landstrømtilkobling også ved Akershuskaia og ved Revierkaia, der cruiseskipene vanligvis legger til.
– Vi besørger infrastrukturen, men så må cruiseflåten gjøre klar for å koble seg til, sier Hamran.
Lokalt og globalt
Hun er begeistret over at NOx-utslippene i Oslo reduseres, spesielt ved Hjortneskaia og at CO2-utslippene også går ned.
– Dette er et skikkelig bra miljøtiltak. Color Line-skipene ligger såpass mange timer til kai hver dag at det gir store utslag å få dem over på strøm, sier Hamran.
Ifølge Bellona vil Color Lines landstrømtilkobling redusere de årlige utslippene med 3.000 tonn CO2 og 50 tonn NOx.
Dytter på bak
Prislappen på ombygging av Color Lines to Kiel-ferjer og installasjon av landanlegget, blir på rundt 25 millioner kroner. Det er flere som skal dele på kostnaden. Bellona har jobbet i kulissene og pushet på.
– Jeg håper dette setter en standard og at dette er starten på flere landstrømanlegg, sier Frederic Hauge. Han berømmer ColorLine for å jobbe hardt og seriøst for å finne tekniske og praktiske løsninger.
Berømmer næringslivet
– Det har gått relativt kort tid fra Color Line begynte å prate om dette og til de nå setter i gang, påpeker Hauge. Han er glad for at næringslivet generelt, og Color Line spesielt i dette tilfellet, er pådrivere.
– Miljø er komplisert, det krever nye løsninger. Det betyr at noen også må ha vilje og stå på over tid. Nå er det på tide at Bergen kommer etter, sier Hauge.
Slo Bergen
Havnedirektør Anne Sigrid Hamran klarer ikke å legge skjul på at hun er litt stolt over å slå Bergen.
Staten bidrar med støtte via Transnova og Enova. Bergen kommune har etterlyst finansieringsløsninger. Oslo-tiltaket med Enova og Transnova i støttemodus, kan vise vei.
Transnova er et treårig prosjekt finansiert av Samferdselsdepartementet for å redusere CO2-utslipp fra transportsektoren. De har 50 millioner kroner årlig til disposisjon. Enova er statens redskap for redusert energibruk gjennom støtte og rådgivning til teknologiutvikling og innovasjon og bidra til omleggingen av energibruk og energiproduksjon.
Ren energisparing
Seniorrådgiver i Enova, Frode Olav Gjerstad, har sett på Color Lines energiregnskap, og mener at selskapet nå har et forbruk på 10 GWh, men at det vil gå ned til 4 GWh når skipene bruker landstrøm.
– Det gir en gevinst på 6 GWh. Det er et godt miljøprosjekt, sier Gjerstad.
Han påpeker at det er 60 havner i Norge og at flere av dem bør kunne legge om til å tilby landstrøm.
Også i Kiel
Prosjektdirektør Jan Helge Pile i ColorLine vil ikke gå god for regnestykket, men er glad for støtten.
– Nå håper vi at havna i Kiel også kan tilby landstrøm, sier han.
Color Line kan ikke si noe om landstrøm vil lønne seg framfor lavsvovel diesel. – Det avhenger av blant annet forhandlinger med strømleverandør og utviklingen på strømpris og diesel, sier Pile.
Får støtte
Skipsutslipp får skylda for 15 prosent av de skadelige og plagsomme NO2 og NOx-utslippene.
Göteborg og Stockholm har allerede flere kaiplasser med landstrøm. Hittil har de fleste havner og rederier skyldt på at det mangler internasjonale standarder. Den unnskyldningen holder ikke lenger, verken i Oslo eller Bergen.
Prosjektet støttes av de statlige organene Enova og Transnova.
Les også: Oslo raskere enn Bergen