På ett eller annet tidspunkt må batteriet i en elbil resirkuleres. Det er en komplisert prosess, hvor de forskjellige materialene ekstraheres slik at de kan tas i bruk på nytt.
Når et elbilbatteri byttes ut, vil det i de fleste tilfeller vil det fremdeles ha omtrent 70 prosent av opprinnelig kapasitet. I alle fall dersom det byttes innenfor bilfabrikantens garantiperiode.
Da kan den gjenværende kapasiteten utnyttes ved å ta batteriet i bruk som energilager.
Det finnes flere eksempler på dette, og nå har Daimler gått sammen med The Mobility House, Remondis og Getec om å åpne et energilagringssenter i Lünen i Tyskland.
- Norsk radioprodusent kjøpte 40.000 batterier fra Kina: 15 prisbelønte norske radioer brant opp. Nå må TT Micro bytte 40.000 batterier
Gir batteriene 20 års levetid
Energilageret i Lünen bruker utelukkende "second life"-batterier fra elektriske kjøretøy, forteller Madeleine Herdlitschka, global kommunikasjonssjef for forskning og utvikling i Daimler AG til Teknisk Ukeblad.
– Vi kommer til å bruke totalt 1000 batterier fra vår andre generasjon Smart Electric Drive. Lünen-anlegget har en nettilkoblet last på 13 megawattimer, dermed er kapasiteten begrenset, sier Herdlitschka, og legger til at de allerede planlegger nye anlegg med både brukte og nye batterier.
Energilageret skal åpnes tidlig neste år, og selv om kapasiteten er «bare» 13 megawattimer blir det verdens største i sitt slag målt i kapasitet. Når batteriene har tjent sin nytte i energilageret, skal de resirkuleres.
– Det er estimert at batteriet kan operere effektivt i en stasjonær applikasjon i minst ti nye år. Ved slutten av andre livssyklus vil vår partner Remondis være ansvarlig for resirkuleringsprosessen, og å føre verdifulle råmaterialer tilbake til produksjonssyklusen, sier Herdlitschka.
Energilagringsstasjonen er plassert ved Remondis' anlegg i Lünen, og batteriene vil derfor ha kort vei til resirkulering etter en total livssyklus på omtrent 20 år.
- Kald fusjon: – Hvis dette er sant, blir oljen verdiløs
Bedre balanse
Energilageret vil bidra til å balansere kraftproduksjonen, ettersom det typisk produseres mer kraft enn det er behov for i perioder. Spesielt fra sol og vind, som er viktige deler av energimiksen i Tyskland.
Daimler er ikke alene om å åpne energilagre basert på brukte elbilbatterier. Nissan har gått sammen med Sumitomo i Japan og Green Charge i USA, og General Motors har utstyrt egne bygninger med slike basert på batterier fra Chevrolet Volt.
Batterier kan også tas i bruk til hjemmeapplikasjoner, slik som Tesla har gjort med sin Powerwall. I Japan selger Nissan og Mitsubisho allerede elbiler som kan levere strøm til huset. Praktisk dersom det skulle bli strømbrudd.
Andre, som Freewire, har tatt i bruk brukte elbilbatterier for å lage mobile hurtigladestasjoner og erstatninger for dieselgeneratorer. De har laget en tjeneste som lar for eksempel kjøpesentere tilby hurtiglading til sine kunder, som kan bestille dette via en app.
Det er også en del interesse for energilagre i land hvor strømprisen varierer i løpet av døgnet. I Norge kan det likevel bli aktuelt for elbilladeoperatører å installere energilagre, ettersom kraftleverandørene opererer med et effektledd. Det vil si at jo høyere effekt det tas ut, jo mer betaler kunden.
På sikt kan slike løsninger kanskje også bli aktuelle hjemme dersom kraftleverandørene i stor grad innfører effektledd i nettleien for privatpersoner.
Brukte batterier kan bli big business
Brukte elbilbatterier er i ferd med å bli en industri i seg selv.
– Industrien er nok ikke så stor enda, men det er absolutt et mulig område der man kan se at det kommer produkter. Det er absolutt en mulighet for batterier som har vært i biler en stund som har en viss levetid igjen til å brukes til energilagring, sier Magnus S. Thomassen, seniorforsker ved Sintef.
Hvor lang levetid batteriene har igjen etter å ha vært brukt i en elbil er imidlertid en problemstilling. Selv om batteriet i seg selv er billig, er det ikke nødvendigvis der de største kostnadene ligger.
Det må være et helt system rundt batterier før det kan brukes som energilager hjemme eller settes inn i et større energilagringssystem.
Inntil videre er elbilmarkedet globalt svært lite, og dermed også tilgangen til brukte batterier liten. Det er ikke sikkert at det vil lønne seg fra et forretningsperspektiv på mange år enda.
Lønnsomheten vil også gå hånd i hånd med hvor mye prisen på nye batterier går ned over tid. Det kan bety at lønnsomheten i alle fall en stund vil være dårlig for slike anlegg. Det er heller ikke sikkert at slike anlegg vil lønne seg sammenlignet med andre batteriløsninger for stasjonær bruk.
Fornuftig ressursbruk
– Det er absolutt en mulighet for at dette kan være en god business case. Batterier er jo allerede laget, og hvis du ikke bruker det må du jo betale for å avhende det. Du forskyver den kostnaden litt i tid, men du får brukt batteriet lengre, og trenger ikke å lage nytt. Fra et ressursperspektiv er det bra, sier Thomassen.
For energilagring er det heller ikke behov for like god ytelse eller samme energitetthet som i en elbil.
I Norge tror Thomassen det neppe vil lønne seg med slike energilagre hjemme. Vi har stabilt lav strømpris, og får dårlig betalt for å selge strøm tilbake til nettet.
- Føler seg snytt: Tesla-eieren Morten mener han har fått færre hestekrefter enn lovet
