Elkraft- og elektronikkingeniører er mest utsatt for å bli overtatt av datamaskinbasert automatisering, ifølge en rapport utarbeidet for Kunnskapsdepartementet, slik Teknisk Ukeblad skrev om denne uken.
Men verken ingeniører eller eksperter på automatisering mener ingeniørene har noe å bekymre seg for i fremtiden.
Tvert i mot.
– Kan ikke kjempe imot
Elkraftingeniørene i Bergen-selskapet Karsten Moholt AS frykter ikke tallene fra rapporten og automatiseringstrenden for deres fagområder.
De mener derimot at det er en stor berikelse.
– For å ta et eksempel: For to år siden måtte vi gjerne ha 10-12 mann i to uker for å gjøre en turbingeneratorinspeksjon. Det var store løfteoperasjoner og mye arbeid. Dette kan vi i dag gjøre med roboter i løpet av to dager, sier administrerende direktør Linn Cecilie Moholt.
Hun er selv utdannet elkraftingeniør og mener «risikoen» for at arbeidet til elkraftingeniører blir mer og mer digitalisert utelukkende er positivt.
– Det er bare en videreutvikling av elkraftfaget. Man kan ikke kjempe mot utviklingen. I stedet må man heller se på alle de nye mulighetene dette åpner, sier hun.
Les også: Dette er ingeniørstudentenes drømmearbeidsgivere
– Et evig jag
Moholt viser til selskapets egen historie, der man i 1997 startet med tilstandskontroll.
– Da gikk vi manuelt rundt med en koffert og målte fysisk alle maskiner slik at kundene kunne slippe havari. Da ble folk hos oss redde for at de ikke skulle ha jobb lenger. Det har gått stikk motsatt vei.
– Systemene har stadig blitt mer automatisert samtidig som vi har hatt vekst, sier Moholt.
COO i Karsten Moholt, Arne Hammer og engineeringleder Stian Bless, som begge også er elkraftingeniører er enige med sjefen om at utviklingen med mer robotisering av elkraftyrket er ønsket.
– Det har vært et evig jag etter nok ingeniører i årevis. Med mer automatisering vil man kunne havne i en setting der det begynner å bli lik etterspørsel og tilgjengelighet, sier Arne Hammer.
Les også: Internasjonalt panel: Norge har kun to teknologimiljøer i verdenstoppen
Revolusjon
Elkraftingeniørene tror det spesielt er ett område som vil bli automatisert fremover – og det er en utvikling de mener er svært kjærkomment.
– Jeg tror mye av dokumentasjonsjobben som ingeniører har gjort i alle år vil bli automatisert. Det tror jeg vil komme i full fart, sier Stian Bless.
– For eksempel er dette et viktig aspekt i oljeindustrien der man sliter med for høy bruk av timer. Der er dokumentasjon en viktig årsak. Hvis man får automatisert dette vil oljeindustrien bli revolusjonert, sier Arne Hammer.
Dette er Linn Cecilie Moholt enig i.
– En automatisering av dette vil igjen gi muligheter for å utvikle felt som har vært for dyre. Det betyr at økt robotisering og automatisering representerer muligheter. Ikke begrensninger, sier Moholt.
Les også: Her vil de etablere Norges nye gründer-bydel
– Ikke alt er overførbart
Doktorgradsstipendiat og elektroingeniør Kristian Thorsen ved Universitetet i Stavanger sier til Teknisk Ukeblad at studien som ble kjent denne uken er nyttig.
– Den teknologiske utviklingen vil kreve at fremtidens ingeniører evner å sette seg inn i dypere og mer komplekse utfordringer, sier Thorsen.
Han påpeker likevel at han ikke tror de amerikanske funnene kan overføres til norske forhold, så enkelt som rapporten legger opp til.
Blant annet mener han at yrkeskategoriene er uriktig oversatt, og at det er arbeidsoppgavene til teknikere, og ikke ingeniører, som er mest utsatt for å automatiseres.
I tillegg mener stipendiaten at arbeidsoppgavene til en ingeniør i USA skiller seg fra oppgavene til en ingeniør i Norge.
– En stor del av elektronikken som utvikles i USA er volumpreget. I tillegg er det også slik at det neste produktet som skal utvikles er en forbedret variant av et tidligere produkt. I Norge er produksjonen i større grad preget av produkter som det bare lages få enheter av.
– Med designregler som oftere endres fra prosjekt til prosjekt er det vanskeligere og mindre økonomisk gunstig å automatisere, forklarer Thorsen.
Les også: Denne ingeniørlinja mer enn doblet antall studenter på ett år
Rutinearbeidet overtas
Men uavhengig av hvor godt de spesifikke sannsynlighetene stemmer, påpeker Thorsen at analysen fra USA viser at arbeid som er preget av rutineoppgaver som utføres i samme rekkefølge fra gang til gang er høyt utsatt for automatisering.
Dette mener han vil gjelde for norske forhold også.
– Noen trender vi allerede ser er at mer og mer av kretsdesign, både kretsberegning, simulering og kretsutlegg, automatiseres og gjøres direkte av dataprogrammer. Jobben med å finne passende komponenter, som for eksempel transistorer, motorer, integrerte kretser, blir også lettere og tar mindre tid, sier han.
I tillegg er det stadig flere produsenter som tilbyr verktøy og programmer, hvor ingeniøren kan legge inn de viktigste parameterne og så foreslår programmet passende komponenter, poengterer han.
Les også: Kraftselskapet slet med å finne ingeniører - nå strømmer de til fra oljebransjen
– Programmet velger selv
En annen som peker på kretsdesign som ett av elektroområdene der noe kommer til å skje, er Pål Liljebäck ved Institutt for kyberteknikk ved NTNU.
– Dette skjer i dag ved at et menneske definerer hvilke komponenter kretskortet skal ha, hvordan pinnene på hver komponent skal kobles sammen, og hvordan baner på kortet skal rutes rundt omkring på kretskortet. Dette er en tidkrevende prosess, sier han.
Han forklarer at i dag har man en «auto-routing»-funksjon som selv finner ut hvordan baner på kortet skal rutes. Men de krever likevel at mennesker gjør de overordnede valgene.
– I fremtiden kan en slik jobb bli digitalisert ved at det utvikles avanserte programmer som kun krever overordnet informasjon fra et menneske om hvilken funksjonalitet kortet skal ha.
– Programmet velger deretter selv komponenter og bestemmer hvordan kortet fysisk skal se ut. Programmet sender deretter sin spesifikasjon til en maskin som utvikler kortet med alle påmonterte komponenter, sier han.
Les også: Konsulent: Dette er de 7 nye hersketeknikkene
– Må lære gjennom hele karrieren
Thorsen ved Universitetet i Stavanger tror vi framover vil trenge ingeniører som kan følge med i teknologiutviklingen, ingeniører som kan ta i bruk de nye verktøyene og ikke minst ingeniører som kan utvikle disse, og dermed bidra til å automatisere og digitalisere tidligere arbeidsoppgaver.
Eksakt hvilke arbeidsoppgaver som framover vil overtas av datamaskiner, mener han er vanskelig å peke på.
– Men en dyktig elektroingeniør må være forberedt på å lære seg forskjellige utviklingsverktøy og programmer. Det gjelder ikke bare når han eller hun som nyutdannet kommer ut i næringslivet, men gjennom hele sin karriere.
– Enda sterkere stiller den ingeniøren som også kan utvikle slike automatiseringsverktøy og programmer, understreker stipendiaten.
Les også: 9 grunner til at prosjektet feiler før det engang har begynt
Derfor trengs ingeniørene i fremtiden
Lederen for institutt for kyberteknikk ved NTNU, Morten Breivik sier til Teknisk Ukeblad at det er lite som tyder på at ingeniørene går usikre tider i møte på grunn av robotiseringen.
– Man trenger både nye løsninger og systemer gjennom kreative ingeniører. Behovet for å forske frem nye løsninger blir bare større og større etter hvert som ting blir mer avansert, sier han.
– Så dersom man kan fjerne repetitive oppgaver, får ingeniørene mer tid til det som er morsomt, sier han.
Breivik peker videre på at det til nå i den tekniske utviklingen er slik at mennesker fortsatt har noen avgjørende egenskaper som maskiner ikke har.
– Det å være kreativ, tenke nye tanker, koble sammen uventede sammenhenger og lage nye ting kan mennesker gjøre. Ikke maskiner. Ikke ennå i hvert fall, sier han.
Les også: Konsulentselskaper: – Nå kan lang erfaring være gull verdt
