I maskinhallen på Universitetet i Stavanger (UiS) jobber ingeniørstudenter iherdig med å få ferdig elracerbilen. Den skal avdukes litt over et døgn senere, med selveste H.K.H. Kronprins Haakon som tilskuer.
Foreløpig er den kun et nylakkert skall, men 27 timer senere skal den være satt sammen til en hel, fungerende bil.
Studentene har brukt måneder på å planlegge, designe og bygge racerbilen, som i juli skal konkurrere mot andre studentbiler i Formula Student i Silverstone.
Men for 20 studenter er denne bilen mer enn bare et skoleprosjekt. Den utgjør grunnlaget for den avsluttende bacheloroppgaven, som oppsummerer tre år med ingeniørstudier.
Fra racerbil til ROV
Teknisk Ukeblad har de siste årene skrevet om flere eksempler på denne formen for praktiske prosjekter, som også brukes som utgangspunkt for bacheloroppgaver.
Revolve NTNU bygger i likhet med ION Racing racerbil, noe som nå også blir et eget fag ved universitetet.
Ved UiS er det også en gruppe som bygger undervannsrobot, en ROV.
En gruppe studenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) utviklet en miljøvennlig hydrofoilbåt drevet av en kite, som en del av bacheloroppgaven deres.
Men hva tjener studentene på å skrive bacheloroppgaven sin med utgangspunkt i et praktisk prosjekt, kontra en tradisjonell, teoretisk bachelor?
Les også: Disse ingeniørjobbene kan bli tatt over av datamaskiner
– Jeg har laget det jeg skriver om
For ingeniørstudentene, som fredag leverte sine bacheloroppgaver om den røde racerbilen, er det ingen tvil: de mener de har gjort et lurt valg.
– Andre studenter har skrevet mer teoretisk. Jeg har laget det jeg skriver om, og det skal brukes, som den del av et større system, sier Mats Røed Jørgensen. Han studerer maskiningeniør og har laget og skrevet om en ny boks til motorkontrollen i bilen, i karbonfiber.
Erik Vassøy Olsen, som også studerer maskiningeniør, søkte seg til UiS nettopp for å være med i racerbilprosjektet, og har deltatt alle tre årene han har studert. Da var det også naturlig for ham å skrive sin bacheloroppgave om bilen.
– Jeg har skrevet om hvordan karbonfiberet legges opp for at det skal tåle belastningen i bilen. Jeg synes jeg har fått vanvittig mye ut av dette prosjektet. Jeg mener vi er med på å pushe teknologien på UiS framover, ved å ta ansvar for egen læring, og bruke nye materialer vi ikke lærer om på studiet, sier han.
Studenten påpeker også at dette er et prosjekt som krever tid.
– Hvis jeg feiler, så virker ikke bilen. Det er et stort ansvar. Dermed kreves det at jeg bruker tid på dette, og da lærer jeg mer, poengterer Olsen.
Les også: Ingen i verdenstoppen: – Norsk petroleumsforskning burde være bedre
.png){kind=logo}
Forsmak på arbeidslivet
Elektroingeniørstudentene Fredrik Mellemstrand og Øyvind Stensland har skrevet bacheloroppgaven sin sammen, om de elektroniske komponentene i bilen som skal ivareta sikkerheten til sjåføren.
– Vanligvis i studiene forenkler du, det er ikke så farlig. Men vår oppgave har vært å sørge for at sikkerheten tilfredsstiller strenge krav. Vi må dokumentere det vi gjør, holde oss innenfor reglementet, sørge for at det er trygt. Det har vært en forsmak på hvordan det vil være å jobbe, mener Mellemstrand.
– Dessuten må vi finne riktige produkter, kontakte leverandører, bestille inn. Dette er relevant erfaring, legger Stensland til.
I tillegg trekker alle de fire studentene fram erfaringen med å måtte samarbeide, holde frister, forholde seg til andre fagdisipliner – som de vil måtte i arbeidslivet.
– Vi må legge ned mye mer arbeid i vår bacheloroppgave, men jeg mener også at vi sitter igjen med mer. Vi får brukt teorien vår i praksis, i stedet for å bare skrive mer teori. Vi lager et produkt som fungerer, konkluderer Mellemstrand.
Les også: Nå blir racerbilbygging et eget fag ved NTNU
Fra idé til produkt
Førsteamanuensis Hirpa G. Lemu ved UiS var den som dro i gang både ION Racing og UiS Subsea. Han har mye erfaring med å veilede studenter i oppgaver basert på problembasert læring.
Han tror studentene som velger å skrive bacheloroppgaver knyttet til prosjektene, sitter igjen med verdifull læring.
– I en ordinær bacheloroppgave prøver de bare å si noe som er spesifisert innenfor en bestemt ramme. Nå står de mer fritt. De lærer hvordan ingeniører jobber. Fra idé, planlegging, design og produksjon, til å se det endelige produktet. Jeg mener de er innom nesten alt av hva en ingeniør trenger i arbeidslivet, sier han til Teknisk Ukeblad.
I tillegg får de viktig erfaring med å jobbe i team, på tvers av fagdisipliner, påpeker Lemu.
– I arbeidslivet jobber ingeniører nesten alltid i team. Her skaper de et veldig godt miljø, de jobber sammen, det er et viktig element i prosjektet. I tillegg får de kontakt med industrien, med sponsorer, de lærer å kommunisere med potensielle kunder, påpeker han.
Les også: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå
– Får en praksis
Han mener studentene absolutt vinner på å skrive en bachelor basert på et praktisk prosjekt framfor en mer tradisjonell, teoretisk rettet oppgave.
– Jeg ser jo at de lærer mye, og prosjektet gir dem ekstra motivasjon. Jeg kan si til bedrifter at studentene gjør dem klare til å gå rett inn i arbeid, de har allerede vært gjennom en praksis, sier førstamanuensisen.
Og Lemu får også signaler tilbake om at denne praksisen verdsettes av arbeidsgiver.
– Studenter som har vært på jobbintervju, og forteller om prosjektet de har vært med på, får gode tilbakemeldinger. Arbeidsgiver synes det er et interessant prosjekt, og en nyttig prosess å ha vært gjennom, understreker han.
Les også: Her kutter Innovasjon Norge
Akademiske resultater er viktigst
Rekrutteringssjef i Statoil, Tone Rognstad, tror en bacheloroppgave basert på et prosjekt som ION Racing vil kunne være et pluss på CV-en. Men det kommer et stykke nede på listen over hva arbeidsgiveren ser etter.
– Når vi vurderer kandidatene, så ser vi på hvilke fagkombinasjoner de har og hvilken kompetanse de har tilegnet seg. Det er det som er det viktigste. De akademiske resultatene vil alltid telle tungt, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Rognstad forklarer at de får flere tusen søknader som skal gjennom en screeningprosess. Solide akademiske resultater står øverst på listen over kriterier. Deretter vil de se etter om du har studert utenfor Norge, enten hele eller deler av studiet ditt.
– Internasjonal erfaring og gode engelskkunnskaper er også noe vi ser etter. Studentene lærer noe ved å reise utenfor landets grenser, forklarer rekrutteringssjefen.
Les også: Seks råd til hvem du skal ansette hvis du er gründer
– Kan skille deg fra mengden
Deretter vil arbeidsgiveren se hva du har gjort i tillegg til studiene dine.
– Men her er det et stort mangfold i hva som vil være interessant for Statoil. Slike praktiske prosjekter vil også kunne være det, det samme vil for eksempel det å være aktiv i studentfestivalen Uka. Det kan hjelpe deg å skille deg ut fra mengden om du først har kommet så langt i screeningen, det lille ekstra helt i slutten av prosessen, og det vil jo være positivt, påpeker hun.
Rognstad poengterer at Statoil rekrutterer svært mange, fra flere ulike studieretninger. Derfor ser de også etter en bredde i fagkompetanse.
– Hva er mest interessant for Statoil, studenter med en bachelor basert på et praktisk prosjekt eller en mer tradisjonell bachelor?
– Vi vil nok foretrekke begge deler, det ene ekskluderer ikke det andre. Alt som kommer i tillegg til gode resultater vil telle som et pluss.
Hun legger til at det også finnes praktiske prosjekter som gjøres gjennom Statoil, ved studenter som skriver masteroppgaver eller er i internships.
– Da blir vi i tillegg kjent med kandidatene, og det teller mye, forklarer Rognstad.
Les også: De har satset hus og bil på en oljeteknologi de ikke får på markedet
– Fyll ut
Om hun skulle gi ett tips til hvordan studentene best kan selge seg inn som potensielle arbeidstakere i Statoil, er det likevel noe så enkelt som å fylle inn all den informasjonen de ber om.
– Vi sitter med flere tusen søknader, og hvis vi da ikke har all relevant informasjon om en enkelt kandidat, da kommer du deg ikke gjennom de første screeningprosessene.
Les også: Dette ser arbeidsgivere på som de viktigste egenskapene hos ansatte
