.jpg){kind=small}
– Det er kjedelig og trist, sier Tamara Chernysheva om sanksjonene som rammer russisk og norsk næringsliv etter Ukraina-krisen.
Hun leder Den russiske føderasjons handelsrepresentasjon i Norge.
Sanksjonene skaper blant annet vanskeligheter for norske oljeleverandører som vil eksportere utstyr til Russland.
Skal Gazprom og Rosneft gjennomføre sine omfattende planer på russisk sokkel i årene som kommer, vil det være vanskelig uten norsk teknologi.
– Vi trenger bistand fra Norge for å bygge så mye som det er behov for, sier Chernysheva til Teknisk Ukeblad.
Trenger 80 rigger og fartøyer
Nylig var hun på oljemessen ONS i Stavanger. Der var Lukoil, Gazprom og Rosneft for å møte norske oljeleverandører, på tross av sanksjonene.
De to sistnevnte har omfattende planer på den russiske sokkelen i nord – steder der norsk teknologi kan være ettertraktet.
Bare Gazproms leteplaner for den russiske sokkelen i nord krever 80 nye fartøyer og borerigger de neste årene.
Dette fortalte Gazprom-nestkommanderende Valery Golubev nylig under oljemessen.
Russiske oljeselskaper har tidligere vært gode kunder i Norge. Rundt Kunstig øy i Arktis spekket med norsk teknologi på Prirazlomnaja, Gazproms første offshore oljeprosjekt i den russiske delen av Arktis, er norsk.
Samtidig, bare få dager før ONS startet, innførte også Norge samme straffetiltak som EU mot Russland, som blant annet forbyr eksport av teknologi til oljeleting og -utvinning i arktiske strøk og på dypt vann.
Les også: Derfor får ikke Russland solgt sine flytende atomkraftverk
Full stopp verste scenario
– Det er et stort behov for maskiner og utstyr til leteboring, skipsbygging og kystinfrastruktur. Olje- og gassutvinning i arktiske strøk har lenge vært et av de viktigste elementene i russisk politikk for områdene i nord, sier Chernysheva.
– Det verste scenarioet er full stopp i samarbeidet, sier hun og legger til at det ikke kommer til å føre til at utviklingen på den russiske sokkelen i nord stopper opp.
– Da blir næringslivet vårt nødt til å søke nye samarbeidspartnere og utvikle eget potensiale, sier hun og legger til at det innen flere områder vil være vanskelig å finne erstatninger til norsk teknologi.
Les også: Finnmark vil importere kraft fra Russland. Tord Lien sier nei
Optimistisk
Likevel er diplomaten optimistisk.
– Alle forstår at man ikke kan stoppe samarbeidet. Ukraina-krisen vil bli løst, sier hun.
Hun mener det ligger et håp for norsk russisk handelssamarbeid for olje- og gassteknologi i at selve sanksjonsteksten er vagt formulert med få tekniske parametere.
Hun er spent på hvordan norske myndigheter vil håndtere søknader fra norske leverandører som søker om lisens for å eksportere teknologi til Russland. Foreløpig er hun ikke kjent med noen som har gjort dette.
– Vi vet ikke hva som vil skje med nye avtaler. Vi håper på det beste, sier hun.
Les også: Russlands nye supertrikk er som hentet ut fra Star Wars
Betydelige muligheter kan glippe
Gazpom presenterte planene på ONS på et arrangement i regi av Intsok, organisasjonen som jobber for å promotorere norske oljeleverandører i utlandet.
– Vårt arbeid påvirkes ikke direkte av sanksjonene, det er fortsatt lov å snakke med folk, forteller Håkon Skretting, regiondirektør for Russland i organisasjonen til Teknisk Ukeblad.
Han forteller at de norske leverandørene som er inne på det russiske markedet ikke har planer om å trekke seg ut som følge av sanksjonene, men sanksjonene gjør det lite attraktivt for nye bedrifter å forsøke seg. Psykologien påvirker i øyeblikket mest, ifølge Skretting.
– Men det er liten tvil om at norsk industri kan gå glipp av betydelige muligheter i nord om sanksjonene varer over flere år sier han.
Gir ros
På hjemmebane får Tamara Chernysheva ofte høre at norsk utstyr er for dyrt. Selv mener hun prisen må settes inn i en større sammenheng.
– Norske partnere er pålitelige og leverer kvalitet til leveringsfrist. I tillegg er dere flinke til å tilpasse utstyr til krevende klima, sier hun.
Diplomaten bruker manifolden som FMC leverte til Gazproms Kirinskoje-prosjekt på Sakhalin som eksempel.
– Hele arbeidsprosessen ble gjennomført på få måneder. Ingen andre klarer å levere så fort, sier hun.
Skader på lang sikt
Chernysheva forteller at så langt er ingen prosjekter på russisk sokkel blitt skadelidende av teknologisanksjonene.
Årsaken er at avtaler til prosjekter som er klare for gjennomføring ble signert før sanksjonene trådde i kraft. Et eksempel er intensjonsavtalen mellom Rosneft og North Atlantic Drilling.
– Sanksjonene vil bare kunne påvirke prosjekter på lang sikt, sier hun.
Les også: Seadrill annonserer storkontrakter med Russland - timer før sanksjonene trer i kraft
Hjelper med anbud
– Vi gjør vårt ytterste for å opprettholde næringslivssamarbeidet mellom Norge og Russland, sier hun.
Diplomaten oppfordrer norske leverandører til å ta kontakt med dem. De kan hjelpe med tilgang til anbudsdatabaser og informasjon om Rosneft og Gazproms langsiktige planer på russisk sokkel.
I tillegg er de i direkte kontakt med Det russiske energidepartementet og Murmansk fylke, der flere store forsyningsbaser til prosjekter på russisk sokkel kan havne i årene fremover.
– Russland har en nordområdepolitikk som likner Norges, fordi begge landene vil utvikle områdene i nord og heve levestandarden, sier hun.
Bekymrede studenter
Hun forteller også at sanksjonene har skapt mye bekymring blant russiske studenter i Norge.
– De er den største gruppen utenlandske studenter i Norge, og mange av dem studerer tekniske fag, forteller hun.
– Sanksjonene skaper mye frustrasjon blant unge fagfolk som ønsker å vært med å utvikle norsk-russisk samarbeid, sier hun.
Les også:
Disse værfenomenene gjør Barentshavet svært vanskelig for oljeindustrien
Statoil-direktør «nappet» av omstridt gassturbin fra Sverdrup-modell
