Sykkylven: – Dere er gale, skal lederen for den europeiske møbelindustriforeningen ha sagt, da han fikk høre om automatiseringsplanene til Ekornes.
Møbelprodusenten bruker 40 millioner på å utvikle roboter for avansert sømautomatisering. Lykkes Ekornes, vil halvparten av sømstaben ved bedriftens hovedkontor ha fått nye arbeidsoppgaver innen 2015.
– Vi skal effektivisere sømproduksjonen med 50-60 prosent på lang sikt. Det vil si at vi reduserer gjennomsnittlig sømtid per stoltrekk fra 1 time til 25 minutter, sier prosjektansvarlig Leif Jarle Aure i Ekornes, ubeskjedent.
2015
Aure er vel vitende om at målet har skeptikere eksternt og internt, og at flere utenlandske bedrifter har prøvd å automatisere sømproduksjon tidligere, uten entydig suksess.
Industribedrifter i England, Tyskland og Frankrike samt i to amerikanske stater forsøkt seg. Det største forsøket fant sted i Japan fra 1980 til 1992. En automatisert fabrikk for produksjon av dressjakker ble bygget. Forsknings- og utviklingskostnadene var enorme, og i dag finnes fabrikken kun som filmmateriale.
Men Ekornes vil bevise at det går an, og gir seg selv tid. Et etappemål er å oppnå fire-fem prosent effektivisering av sømproduksjonen innen 2009.
Outsourcing
– Svært mange bedrifter vil dra nytte av maskinene vi utvikler nå. Det vil føre til at møbelbransjen vil se på outsourcing på en helt annen måte, sier Aure.
J.E. Ekornes i enden av Sykkylvsfjorden huser Norges største sømavdeling. Her sitter et femtitall sømoperatører og syr forskjellige deler til det som til slutt skal bli til nok et eksemplar av bedriftens tidløse suksessprodukt på verdensmarkedet – Stresslessen.
I motsetning til noen av deres norske konkurrenter, som sparer produksjonskostnader ved å ty til billigere arbeidskraft iblant annet i Baltikum, har Ekornes tviholdt på å beholde nesten all produksjon, også sømproduksjonen her i landet. Det koster.
Samme timeantall
– Vi har automatisert og redusert kostnadene i alle andre avdelinger, men i sømproduksjonen bruker vi samme timeantall som for tjue år siden, sier Aure.
Dette var bakteppet da Ekornes i 2005 gikk inn i Tempo-prosjektet sammen med Helly Hansen, Kongsberg Automotive og Arcus. Av de 40 millionene Ekornes betaler, får de 8,75 millioner fra Forskningsrådet, som har initiert prosjektet.
– Vi er forskjellige bedrifter, men med et behov for å løse noe av den samme problematikken innenfor sensorikk, fotocelleteknikk, plassering og instrumenter for å lese avvik. Noen har behov for samme teknologi som vi bruker når vi genererer sømkurver på rett plass, sier Aure.
Redder ikke industrien
Hvor stor betydning sømprosjektet vil få for den norske og internasjonale møbelbransjen, dersom Ekornes lykkes, gjenstår å se. Men det er allerede klart at de avanserte automatiske sømmaskinene trolig vil bli svært kostbare. Det kan utelukke den norske møbelbransjen.
– Vi kan ikke overselge argumentet om at dette er redningen for norsk møbelindustri. Jeg tror de løsningene som utvikles for Ekornes blir viktige primært for dem. Disse automatiseringsløsningene krever et stort volum for å rettferdiggjøre investeringene, og det er ingen aktører av Ekornes' størrelse i Norge, sier forsknings- og utviklingskoordinator for sømprosjektet, Håkon Raabe ved Sintef MRB i Ålesund.
