Tidligere har det blitt hevdet at Norge har noen av verdens største resurser av thorium.
I Thoriumutvalgets rapport ble det blant annet vist til informasjon fra US Geological Survey (USGS) hvor det i 2007 ble slått fast at Norge hadde de tredje største thoriumressursene i verden.
Enormt stort energiinnhold
Ressursene skulle være på 170.000 tonn, med et «potensielt energiinnhold som er rundt 100 ganger større» enn all olje som var utvunnet og ennå ikke hadde blitt utvunnet i Norge, ble det slått fast i rapporten.
Rundt 2008 var det derfor mange, spesielt i partiet Frp, som brukte dette som argument for at Norge må satse på thoriumteknologi, og etter hvert bygge thoriumkraftverk.
I 2010 ble imidlertid Norge og Fensfeltet strøket fra listen, med «oppdaterte data fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU)» som begrunnelse.
Les også: For første gang på mange tiår kan europeiske land gå i svart
Norsk 12. plass
I en ny rapport fra IAEA og OECDs kjernekraftbyrå NEA er Norges ressurser fastsatt til 87.000 tonn. Det gir Norge en 12. plass. Vi har ifølge oversikten for eksempel kun ti prosent av Indias thoriumressurser.
NEAs presseavdeling opplyser til Teknisk Ukeblad at tallene deres baserer seg på innspill som Peter Ihlen og Rognvald Boyd ved NGU ga dem i 2013.
83.000 tonn av dette finnes ifølge rapporten i Fensfeltet.
«En beregning av thoriuminnholdet ned til 100 meters dybde gir et konservativt estimat på ca. 83.000 metriske tonn thorium i stein (rocks) med et gjennomsnittlig thoriuminnhold på 0,047 prosent», skriver NEA.
Les også: Oppstart av japanske reaktorer gir optimisme i Halden
Vanskelig å utvinne
De understreker imidlertid at mineralene som inneholder thorium er svært finkornede, noe som vil være en stor utfordring hvis thoriumet skal utvinnes.
«I hvilken grad slike steiner, med 0,05 prosent thorium, kan anses som en ressurs, er derfor usikker. Thorium fra denne forekomsten, hvis det utvinnes i fremtiden, vil være et biprodukt fra utvinning av niobium og/eller sjeldne jordmetaller», skriver NEA.
I tillegg regner NEA med til sammen 4.000 tonn thorium i Sæteråsen i Vestfold. Men også her er thoriuminnholdet lavt, kun 0,049 prosent.
Mens thoriumet i Fensfeltet finnes i karbonatitt, er det i Sæteråsen i trakytt.
Ifølge NEA skal anslagene over thoriumressursene bare beskrive ressurser som det med en rimelig mulighet kan bli lønnsomt å utvinne. Men NEA understreker at alle evalueringene er gjort av nasjonale eksperter og i henhold til nasjonale systemer.
Les også: Norske forskere avslører hva som skjer inne i reaktorer
Stor usikkerhet
I Thoriumutvalgets rapport fra 2008 ble det understreket at tallet for Norges thoriumressurser var basert på 25-60 år gamle undersøkelser.
Daglig leder Nils Bøhmer i miljøstiftelsen Bellona er kritisk til at tallet 170.000 tonn har blitt hengende ved så lenge i thoriumdebatten.
– Tallene som ble brukt i 2008 ga Norge en bedre posisjon enn det var faglig grunnlag for. Jeg tror man prøvde å sukre thoriumskaka ganske betraktelig. At Norge nå er nede på en tolvte plass er nok et mer realistisk bilde av forekomstene, sier han til Teknisk Ukeblad.
Forsker Rognvald Boyd ved NGU er enig i at det er altfor stor usikkerhet til å kunne gi noe godt estimat på thoriumressursen i Fensfeltet.
– Før noen skulle finne på å investere betydelige midler i utvinning av thorium på Fensfeltet, må de bore betydelig mer enn det som har blitt gjort så langt, og være trygge på at man har en konkurransedyktig oppredningsprosess, sier han.
I tillegg mener han det vil være viktig å dokumentere et eventuelt posensial for sjeldne jordarter som bi-, eller koprodukt.
Hvis thorium skulle vise seg å bli et populært brennsstoff i reaktorer, tror han ikke det kommer til å bli mangel på det radioaktive grunnstoffet.
– Man vil kunne få thorium som biprodukt fra annnen mineralutvinning, for eksempel monazitt, som finnes i avsetninger av tungmineralsand rundt det Indiske hav, og som i dag drives som kilder for sjeldne jordarter, sier han.
Les også: IEA: Så mye kjernekraft får vi i 2040
– Alle tall blir feil
Regiongeolog i Buskerud, Telemark og Vestfold, Sven Dahlgren, laget i 2012 en rapport som anslo de totale thoriumsressursene i Fensfeltet til mellom 56.000 tonn og 674.000 tonn eller mer.
Det første tallet er det laveste estimatet beregnet ut fra en dybde på kun 100 meters dybde, mens det siste er det høyeste anslaget for en dybde på 500 meter.
Dahlgren sier til Teknisk Ukeblad at han har forsøkt å finne ut av hvor tallet 170.000 tonn thorium stammer fra.
– Jeg har spurt i IAEA og i USGS og i NGU, men det er det ingen som vet. Det er mystisk, sier han.
Men med det begrensede kunnskapsgrunnlaget som finnes over thoriumressursene i dag, er disse anslagene ifølge Dahlgren svært usikre.
– Alle tall blir feil uansett, fordi man har en for dårlig kunnskapsbase. Man må gjøre langt flere boringer, man må bore dypere og ta hundrevis og tusenvis av prøver. Før det får man ikke tall av verdi. Men at ressursen er stor, er helt klart. Det kan være mer enn de 674.000 tonnene, men det er veldig usannsynlig at det er mindre enn det minste anslaget, sier han.
Les også: Strømprisene kan bli lave hele vinteren
– Strategisk ressurs
– Men er ikke thoriumet i Fensfeltet veldig vanskelig å utvinne?
– Ja, i dag er det vanskelig å utvinne, men utfordringer er til for å overvinnes. Det man vil, får man til, sier han.
– Men er det ikke mer enn nok thorium i verden likevel, slik at dette feltet kommer langt ned i rekken av det som er aktuelt å utvinne?
– Det finnes store ressurser. Men hvis dette blir en strategisk ressurs, som det fort kan bli, betyr ikke det at Brasil og Russland selger thoriumet sitt til Europa, sier han.
Årsaken til at Norge havnet ute av USGSs liste er ifølge Dahlgren at de begynte å regne på reserver og ikke på ressurser.
– Reserver er utvinnbare. Og fordi den norske ressursen ikke er påvist utvinnbar, er det heller ingen reserve. Og det er ikke reserver jeg snakker om heller, men ressurser, for vi vet ikke om den er utvinnbar. Men vi har klart å løse problemer før på en glitrende måte, det er snakk om tid og forskningsinnsats, så fikser vi det, sier han.
Les også: 2015 kan bli mørkt: 120.000 lysarmaturer må skiftes ut
Uvesentlig for Thor Energy
Thor Energy har de siste par årene testet thorium som brensel i Haldenreaktoren. Men selskapets daglige leder Øystein Asphjell er ikke spesielt opptatt av diskusjonen om Norges thoriumressurser.
– Dette er helt uinteressant for oss. Vi utvikler teknologi for å bruke i dagens fire hundre kjernekraftverk og nye som blir bygget. Men vi har ikke noe forhold til norsk energipolitikk. Vi ser at kjernekraft vil ha en rolle på det globale markedet i mange tiår framover. Vi utvikler teknologi som gjør all kjernekraft et hakk mer bærekraftig, både med hensyn til ressursbruk og sikkerhet, sier han.
Asphjell mener bruk av thorium vil bidra spre energiressursene på flere land enn det som er tilfellet i dag.
– Det finnes veldig mye thorium i verden som allerede er separert ut og som ligger som avfall fra eksisterende gruvedrift. Det er også masse kilder til nytt thorium. Mens uranforekomstene er konsentrert om tre-fire land, er thorium en ressurs som finnes på alle kontineter i veldig store volum, sier han.
Les også:
Disse solcellene kan klistres over alt
Titusenvis av strømkunder skal teste sanntids-display
Dette betongbygget i Finnmark er fullstappet med Siemens' mest moderne teknologi
