Mange norske bedrifter med erfaring fra maritim sektor og olje- og gassbransjen everer teknologibaserte varer og tjenester til utbygging av fornybar energi-prosjekter i utlandet.
Demonstrasjoner utenfor Norge
Men de norske bedriftene konkurrerer ikke på like vilkår som europeiske leverandører når de deltar i konkurranse om å levere til utbygging av blant annet offshore vindparker, mener Sintef Energi.
– Vi går i dag glipp av muligheter for å kvalifisere norsk teknologi, og utsetter leverandørindustri for et konkurransehandicap sammenlignet med leverandørbedrifter i andre land, advarer direktør for Norsk forskningssenter for havvindteknologi, Nowitech og forskningsleder i Sintef Energi, John Olav Tande.
I et innspill til regjeringens arbeid med ny energimelding foreslår Sintef Energi at Enovas regelverk blir endret slik at statsforetaket også kan gi støtte til aktører som vil kvalifisere egen teknologi gjennom pilot- eller demonstrasjonsprosjekter utenfor Norge.
– Demonstrasjonsprosjekter er en god måte å kvalifisere teknologi på. Vi ser at EU bruker en del midler på slike prosjekter i ulike EU-land. Noen prosjekter er forbehold EU-medlemmer, men ikke alle. Her hadde det vært veldig interessant for flere norske bedrifter å delta, mange ville hatt lett for å kvalifisere seg for større leveranser, sier Tande.
Les også: Nå sier leverandørindustrien nei takk til havvind
Kapitalkrevende
iIølge Tande gjelder problemet ikke minst for leverandørbedrifter som vil levere utstyr og tjenester til bygging av de store vindkraftparkene til havs på kontintentet.
Fornybarorganisasjonen Intpow har tidligere kartlagt over 150 leverandørbedrifter som har interesser innen vindkraft til havs. Rundt et tyvetalls av disse har konkrete havvindprosjekter, som Aibel, Reinertsen og Fred. Olsens selskaper.
– Offshore vindkraft bygges i all hovedsak utenfor Norge. Norsk industri har i utgangspunktet både kompetanse og store muligheter til å levere til disse prosjektene. Men når demonstrasjonsprosjekter lanseres i EU-regi er det ikke uten videre rett fram for norske bedrifter å delta. Prosjektene er svært kapitalkrevende, og det vanlige er at myndigheter i flere land bidrar med økonomisk støtte. Hvem i Norge skal bidra med denne støtten, om det ikke er Enova, spør Tande.
– Norske bedrifter kan komme inn som underleverandører til EU-prosjekter, men for å få en mer sentral rolle må Enova inn, utdyper Tande.
Les også: – Norge eksporterer 3 TWh vannkraft. Men vi eksporterer 30 TWh bundet i industriprodukter
Ser en utvikling
Enova-sjef Nils Kristian Nakstad sier Enovas mandat til å gi økonomisk støtte er begrenset innenfor norsk økonomisk sone, og at disse prosjektene derfor faller utenfor mandatet gitt av Olje- og energidepartementet (OED).
Samtidig ser han at norsk leverandørindustri er i utvikling.
– Når det kommer til offshore vindkraft og andre teknologiområder så ser vi at det skjer verifisering av teknologi utenfor vårt geografiske nedslagsfelt. Teknologiverifisering og pilotanlegg er en stadig større del av det Enova driver med, og for oss er det viktig å bidra til å utvikle norsk leverandørindustri. Det er derfor interessant å følge med på hva som kreves av leverandørindustrien for å komme i posisjon, sier Nakstad til Teknisk Ukeblad.
– Vurderer dere å be OED utvide mandatet så dere kan gi støtte til utlandet?
– Vi har ingen prosess gående på akkurat det nå, og jeg vil ikke skape forventing om at dette er noe som kommer. Vi følger med på hva som kreves av leverandørene når de skal konkurrere og utvikle produkter. Så kan vi på et tidspunkt eventuelt ta diskusjonen om vår geografiske begrensning.
– Er det andre bransjer enn offshore havvind som kan ha behov for støtte til å demonstrere teknologi i utlandet?
– Dersom vi gjør en vurdering av dette, vil det inkludere en kartlegging av relevante teknologier som kan ha behov for slik støtte.
OED svarer slik på spørsmål om de ser behov for å endre regelverket:
– Avtalen mellom OED og Enova gjelder til utgangen av 2015. Det er for tidlig å si noe om innholdet i ny avtale.
Les også:
Denne vindparken presterte best i 2013
Her er solkraft nå billigere enn både kull- og gasskraft
