Om seks år skal Forsvaret kvitte seg med de maritime patruljeflyene P-3 Orion og erstatte dem med nye bemannede og ubemannede overvåkingsfly, ifølge forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR).
Det gjør at produsenten av et av verdens mest avanserte langtrekkende droner nå øyner muligheten for at Norge nå kan gjøre som USA og Australia: Nemlig å erstatte Orion med det ubemannede overvåkingsflyet MQ-4C Triton.
Northrop Grumman hevder at deres system kan ha 70 prosent lavere driftskostnader enn Orion, og dette med langt bedre sensorer tillegg til dobbelt så lang rekkevidde og utholdenhet.
- Orion har vært operative i Norge siden 70-tallet: Operative siden 70-tallet: Slik skal de holde ut i 20 år til
– Bra plan!
Sentralt i FMR, som ble lagt fram 1. oktober, er altså en anbefaling om å ta i bruk og utnytte ny teknologi som satellitter, droner, andre autonome systemer og langtrekkende presisjonsvåpen.
Anskaffelse av ubemannede overvåkingsfly står på forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens liste uansett hva slags forsvarsbudsjetter han får å rutte med framover.
Planen er å fase ut P-3 Orion-flyene og legge ned Andøya-basen i 2021, og deretter bruke overvåkingsfly stasjonert på Evenes og satellitter.
Ambisjonen om luftbåren langtrekkende undervannsovervåking og -krigføring prioriteres ned. For å ivareta behovet for maritim overvåking og situasjonsforståelse, etableres en kombinasjon av satellittbaserte sensorer og bemannede og ubemannede overvåkingsfly som vil erstatte P-3 og DA-20.
– Det påpekes at overåking i nord skal ha topp prioritering, men at dette må gjøres mer kostnadseffektivt. Samtidig ble dette satt i sammenheng med ubemannede systemer. Det mener vi er framsynt, sier Drew Flood som er sjef for Northrop Grumman Aerospace' Triton-program i Europa til Teknisk Ukeblad.
- Northrop Grumman ble nylig tildelt kontrakten om å konstruere USAs nye strategiske bombefly: Under teppet skjuler de erstatteren til det legendariske B-52-bombeflyet
Norges økonomiske sone
Triton er den maritime versjonen av RQ-4 Global Hawk som det finnes 47 forskjellige varianter av. Forskjellene utgjøres i hovedsak av sensorene de bærer.
Triton fløy første gang i 2013 og skal i løpet av de kommende par årene bli operative i US Navy som har bestilt 68 fly.
Australia blir den første utenlandske kunden. Der er det ikke avgjort hvor mange som skal kjøpes.
Flood forteller at de har gått nøye inn og studert de norske behovene, inkludert dem som kom til syne i FMR.
En av dronens viktigste kapasiteter er rekkevidde og utholdenhet. Northrop Grumman har kjørt simuleringer som viser hvordan ett fly kan fly rundt ytterkanten av hele Norges økonomiske sone.
Denne strekningen er cirka 4 400 nautiske mil (8 100 km) og tar om lag 14 timer å fly. Triton klarer to hele runder før den må lande igjen.
Dronen kan fly i 331 knop (613 kilometer i timen) slik at den for eksempel kan nå Svalbard fra fastlandsnorge på et par timer.
Deretter kan den altså sirkle i nesten et døgn over samme sted dersom det er nødvendig.
- Frykt for at helikopteraktører utenfor norsk kontroll skal fly på norsk sokkel: Dette bildet får det til å gå kaldt nedover ryggen på norsk offshorenæring
Maritim tilpassing
Marsjhøyden er over vær og annen trafikk, på rundt 55 000 fot. Herfra fra kan sensorene se nærmere 300 nautiske mil i alle retninger.
Triton er konstruert for å kunne fly hurtig ned til lavere høyde for å ta en nærmere titt på interessante objekter, slik at den har forsterkede vinger sammenlignet med Global Hawk.
For å takle de klimatiske forholdene er Triton utstyrt med avisingssystem som Global Hawk heller ikke har: Rundt motorinntaket er det oppvarming, mens det er et varme- og vibrasjonssystem på vingeforkantene og i V-halen som hindrer is å bygge seg opp.
Oppdrag med denne typen flyprofil gjør at utholdenheten ligger på cirka 24 timer, i stedet for Global Hawks rundt 32 timer dersom den får ligge konstant oppe i tynnere luft på ideell høyde.
Det er opp til kunden å avgjøre hvilke sensorer og systemer Triton skal bære.
I US Navys versjon består sensorene om bord av en 360-graders aesa-radar (NGs betegnelse er «Multi-Function Active Sensor Active Electronically Steered Array», MFAS AESA) som er optimalisert for havovervåking, EO/IR-sensor (elektro-optisk/infrarød, NGs begnelse er «MTS-B multi-spectral targeting system») og Automatic Identification System (AIS) for å spore skipstrafikk og ikke minst avdekke fartøy som ikke sender ut AIS-data.
- Det norske instrumentet Norais har overvåket den globale skipstrafikken i fem år. Tidligere i år haiket Norais-2 med SpaceX til ISS: Et av romstasjonens viktigste instrumenter er norsk
MALE, ikke HALE
Global Hawk ble opprinnelig designet for å erstatte spionflyet U-2. Den maritime versjonen er først og fremst en erstatter for P-3, hvilket den altså blir i USA og Australia.
I begge disse nasjonene skal MQ-4 settes inn sammen med bemannede Boeing P-8 Poseidon. En slik løsning virker usannsynlig for Norge.
Generalinspektør for Luftforsvaret, Per-Egil Rygg, bekrefter overfor Forsvarets forum at de på den måten mister antiubåt-kapasiteten:
– Vi kan detektere ubåter fra andre systemer, men vi taper en viss kapasitet når vi ikke har en fullverdig maritim patrulje. Vi har imidlertid kommet til at det er ekstremt kostbart å erstatte P-3 med P-8, sier han og legger til at dette blir opp til det strategiske og politiske nivået å ta stilling til.
Forslaget i FMR lyder på fire bemannede overvåkingsfly, seks operasjonelle og seks taktiske ubemannede systemer (kun operasjonelle droner dersom det må kuttes).
Imidlertid foreslås det at de ubemannede overvåkingsflyene skal være innenfor kategorien MALE («medium-altitude long-endurance», opp til 30 000 fot), ikke HALE-klassen («high-altitude») som Triton tilhører.Dette bildet får det til å gå kaldt nedover ryggen på norsk offshorenæring
- Black Hornet er en eksportsuksess: Den norske militærdronen er blitt standardutrustning
Milliardoppgradering
Norge har seks Orion-maskiner: To P-3N fra 1968-69 og fire P-3C UIP fra 1988-89.
Det er nylig investert 1,2 milliarder kroner i nye vinger, ny avionikk og oppgraderte operasjonssystemer som sammen med en ny reservedelavtale med Tyskland og Airbus gjør det mulig å holde flyene operative i 20 år til ved behov.
Også Triton er kostbar teknologi. Hvert enkelt system har en pris på rundt 120 millioner dollar.
Men på tross av at Triton fløy for første gang så sent som i 2013, understreker Northrop Grumman at dette er moden teknologi som jo i all hovedsak bygger på Global Hawk-plattformen som har fløyet siden 1998.
NG påpeker at kostnaden per flytime har gått ned med 60 prosent siden Global Hawk først ble satt i drift. Nå har flåten akkumulert i overkant av 160 000 flytimer.
- Ubemannede luftfarkoster med laserkanoner i megawattklassen kan bli i stand til å ødelegge ballistiske missiler rett etter at de er skutt opp: Droner med laserkanoner er USAs nye forsvarssystem
Sonarbøyer
Mens Orion har 10-12 mennesker om bord og sanker inn data som først deles etter at flyet har landet igjen på basen, har Triton sitt mannskap på bakken: En flyger, en oppdragsleder og to sensoroperatører.
Dataene sendes kontinuerlig til bakken og kan deles på nettverket i tilnærmet sann tid, enten det er kystvakt, kommende AW101 redningshelikoptre eller F-35 kampfly.
Prosedyrer og systemer for dette er allerede utviklet av US Navy, og kan selvsagt tilpasses norske behov.
Når det gjelder anti-ubåtkapasitet, såkalt ASW, jobbes det med å utvikle dronen slik at den kan slippe sonarbøyer. Men den vil neppe noen gang bære torpedoer.
– Når var forrige gang at et fly slapp en torpedo mot en ubåt? Så vidt jeg vet, skjedde det sist i Stillehavet under Andre verdenskrig, sier Flood.
- Kanskje er dette utbåten som skal erstatte Ula-klassen? Her er svenskenes nye super-ubåt
Nato AGS
Norge er medeier i en kommende flåte RQ-4B Global Hawk som er spydspissen i det som blir Natos bakkeovervåkingssystem AGS.
Den første av de fem bestilte droner ble rullet ut hos Northrop Grumman i Palmdale nord for Los Angeles før sommeren.
– Den forberedes nå for sin første flygning, uten at jeg kan gi en eksakt dato, sier Warren Comer som er kommunikasjonsansvarlig i Northrop Grumman Aerospace Systems.
Kongsberg Defence Systems (KDS) har vært med i Nato-prosjektet i 20 år og leverer systemets hovedlager for innsamlete informasjons- og overvåkingsdata som heter AGS System Master Archival/Retrieval Facility (AGS Smarf).
– Mye av denne teknologien kan gjenbrukes i Triton, sier Drew Flood som karakteriserer Kongsberg-konsernet som en av de aller beste forretningspartnerne:
– De leverer alltid tidsnok og innenfor budsjett.
- Tre norske selskaper er underleverandører til AGS: Fullstapper Natos nye spionfly med norsk teknologi
