MOTOR

– F-35 er ikke bygget for flyshow

11. feb. 2011 - 10:39

Det var et av hovedpoengene oberst Charles Svensson kom med til en fullsatt sal på Oslo Forsvarsforening onsdag kveld.

– Der F-16 har vært og fortsatt er den viktigste komponenten i det norske luftforsvaret, vil F-35 bli det viktigste enkeltsystemet i hele forsvaret, sa Svensson.

Vekt på teknologien

Han er programleder på den operative sida i det norske kampflyprogrammet. Det har han vært siden 2006.

Svensson var invitert til forsvarsforeningen for å snakke om kampflyets kapabilitet, framfor forsinkelser, overskridelser og restrukturering av JSF-programmet i USA.

– Jeg vil si at hvordan F-35 flyr, «air performance», er på nivå med F-15 og F/A-18 og for så vidt F-16. Likevel er det ingen tvil om at en F-16 «clean machine» vil vinne flyshowet i konkurranse med F-35. F-16 er designet for mach 2,05. Men så snart du begynner å henge på våpen og drivstofftanker, kommer begrensningene. F-35 vil klare mach 1,6 og dra 9 G fullastet, sa Svensson til forsamlingen av mange pensjonerte militærflygere som gjerne ville vite akkurat det: hvordan landets kommende kampfly oppfører seg i lufta.

Svensson fortalte at F-35 Lightning II lages i tre versjoner, A, B og C, der Norge skal A-versjonen (CTOL). Svensson påpekte at F-35A deler 80 prosent av delene med F35B (STOVL «short takeoff/vertical landing», Harrier-erstatter) og F35C (hangarskipvarianten).

F-35B er STOVL-versjonen som skal erstatte Harrier. Så sant den faktisk bygges i stort omfang. Foto: Lockheed Martin Phaedra Loftis

Status nå er at F-35 har samlet 851 flytimer fordelt på 579 testflyginger. Den konvensjonelle A-versjonen, som Norge skal kjøpe, har akkumulert 442 timer på 275 flyginger. Mye av testingen foregår dessuten med CATB, som er et Boeing 737 med all F-35-avionikken innebygget og dessuten plass til en stor mengde ingeniører.

Norge skal kjøpe 56 F-35. Hvorav 52 skal i operativ tjeneste her til lands, og 4 maskiner blir værende igjen på treningsinstitusjonene i USA.

Les også sakene:

F-35 er ikke ferdigtestet før 2016

F-35B ligger tynt an

Avionikk

– Jeg synes F-35 minner litt om en humle. Av størrelse er den bitte litt større enn F-16, men man skulle tro den var atskillig større. F-35 kan tross alt bære dobbelt så mye innvendig drivstoff og nesten dobbelt så mye våpenlast som F-16,

Programsjefen gikk gjennom F-35-designen og fortalte at flyet er bygget fra bunn som et multirollekampfly med stealthegenskaper. Og bygget for interoperabilitet.

Til en forsamling der opp til flere har trent for å såkalte «dogfights», altså kamp jagerfly mot jagerfly der pilotens ferdigheter var avgjørende for utfallet, framhevet Svensson F-35s avioniske systemer som det essensielle i det å forstå flyet som blir den viktigste brikken i det nettverksbaserte forsvaret (Nbf).

Han viste videoeksempler på hvordan AESA-radaren og EOTS (electro-optical targeting system) gir høyoppløselige bilder til hjelp for måloppdagelse, målfølging og målbelysning, natt som dag, som langt overgår det luftforsvaret har i dag. Riktignok var rekkevidden til EOTS gradert i videoen. Og han viste til hvordan DAS (distributed aperture system) med sine seks sensorer plassert rundt flyet gir piloten 360-graders utsyn, mens støttesystemet (ESM) skaper hele situasjonsbildet.

Sjokkerte amerikanerne med F-35-bok

F-35-flygerne kan få all informasjon i hjemvisiret i stedet for et head up display (HUD). Foto: Lockheed Martin Tom Harvey

Midtpunkt

– Det blir som lag med lag med bobler rundt flyet som gir piloten informasjon når det skjer, ikke når han spør om den. I framtidas system vil F-35 være midtpunktet i nettverket og kunne laste ned informasjon til fregatter, NH-90-helikoptre og bakkestyrker. F-35 kan gjøre mye av jobben E-3, AE-6B, RC-135 og P-3 gjør i dag, sa Svensson.

Svensson var F-16-pilot fram til seks år siden, men vil aldri kunne komme i lufta i en F-35. Den lages ikke med baksete. Men han har erfaring med F-35-simulator. Ifølge ham, tar det kun en dags trening for en jagerflypilot å bli komfortabel i F-35-cockpiten.

– Det er et fly for flygere. Systemene skaper et oversiktlig og lite forvirrende kampbilde og avlaster flygerne slik at de ikke bare er sensoroperatører men også beslutningstakere.

Ifølge ham vurderer nå Forsvarets sanitet Flymedisinsk Institutt (FMI) treningstiden for de kommende norske F-35-flygerne. Med forbedrede simulatorer, kan det bli mer trening på bakken. Det er dessuten snakk om å redusere kravene til årlig flytid som i dag er 240 timer for amerikanske flygere og 180 timer for norske.

JSM

Charles Svensson trekker fram Joint strike missile (JSM) fra Kongsberg og Apex-ammunisjon fra Nammo som kremen av det norsk industri kan levere til F-35.

Les også:

Markedssjef Svein Kjønigsen i Kongsberg Defence & Aerospace foran en liten modell av F-35 og en fullskalamodell av missilet JSM.
En fullskalamodell av JSM fra Kongsberg. Foto: Per Erlien Dalløkken Per Erlien Dalløkken

Han påpekte at det er en smule feil å karakterisere JSM som kun en videreutvikling av sjømålsmissilet NSM. JSM er en halvmeter lengre enn NSM (3,99 m) og noe smalere på midten, og et helt nytt missil som riktignok låner en del av den banebrytende teknologien i NSM.

– JSM er utrolig viktig for oss som operatører. Ikke fordi det er norsk industri som står bak, men fordi teknologien er helt enestående. Utrolig bra, uttalte Svensson og fortsatte:

– Missilet flyr fryktelig fort og fryktelig lavt, men den fremste egenskapen er dets evne til å gjenkjenne hva det skal treffe som igjen betyr at det trenger mindre sprengkraft. Store bomber er litt ut. Nå handler det om å sette motstanderens styrker ut av spill, for eksempel ved at JSM er så presist at det kan ta ut kun styrhuset på et fartøy. Dessuten vil det at fiendtlige styrker aldri kan vite hvorvidt F-35 har JSM inne i buken ha en avskrekkende effekt.

Gatling

Presisjon og kvantespranget på sensorteknologi, vil dessuten gi en nærstøtte fra lufta som F-16 ikke er i nærheten av å kunne yte for bakkestyrker.

Når det gjelder den panserbrytende ammunisjonen Nammo utvikler, er den beregnet for GAU-22/A gatlingvåpenet som F-35 skal utstyres med. Mens F-16 har en femløps 20 mm gatling, skal F-35 ha en fireløps 25 mm gatling som fyrer 3 300 skudd i minuttet.

– Den skyter ikke fullt så fort som gatlingen i F-16, men gir mer effekt. Apex-ammunisjonen som Nammo utvikler har under testing gitt 15 mm penetrasjon inntil 45 grader. Dette er kuler eller prosjektiler som flere partnerland nå ser potensialet i, fortalte Svensson.

GAU-22/A-gatlingen som skal monteres i F-35. Foto: General Dynamics

Hva med førerløse fly?

I den fullsatte salen på Forsvarets stabsskole på Akershus festning krydde det av pensjonerte generaler og flygere som benyttet anledningen til å spørre Svensson om F-35 og mer generell luftmaktsteknologi.

Én av dem var tidligere hærgeneral Trygve Tellefsen som først slo fast at det er hevet over enhver tvil at hærens storhetstid er over. Han brukte sine mange års erfaring fra Midtøsten til å stille spørsmålet:

– Israel hadde og har konstant overvåking av Vestbredden med UAV-er. Innen 2020 skal halvparten av deres luftstyrker være droner. Og vi vet at til og med luftforsvaret i USA nå utdanner halvparten av sine som UAV-operatører. Er dette noe vi har tenkt på i Norge?

Les også: Ubemannet stealthbomber i lufta

Svensson repliserte at førerløse fly til overvåking er i ferd med å implementeres gjennom mini-UAV-en Raven til de norske Afghanistan-styrkene. Og påpekte at også Israel ser behov for å anskaffe F-35 i tillegg.

– I 2006 så vi på mulighetene for å anskaffe kamp-UAV, men vi ser ingen potensial i et slik system innenfor de nærmeste 20 år.

UAS-serien Hermes er blant Israels viktigste førerløse fly. Foto: Elbit Systems

Samme beredskap

Fra salen kom et spørsmål om hvorvidt det norske luftforsvaret skal beholde dagens beredskap når F-35 erstatter F-16.

– Vi vil beholde dagens scramble, men på en litt annen måte når flyene våre først er i lufta. For eksempel vil avskjæringskonseptet kunne endres, blant annet fordi vi med F-35 ikke trenger å legge flyet helt inntil for å lese av halenummer.

Ståle Botten var en av dem som kvakk til litt da han så plansjen over våpen som F-35 kan bære. Øverst troner Mk 82-bomba.

– Da vi anskaffet F-5 og F-16, fikk vi avanserte fly, men vi kjøpte ikke de avanserte våpnene som. Er det virkelig slik at F-35 har arvet Mark 82? spurte han.

Svensson beroliget med at denne bomba var tatt med i oversikten for å gi de våpenkyndige i salen en gjenkjenningseffekt.

– All leveranse fra F-35 vil være presisjonsvåpen, enten laser eller GPS/datalinkstyrt, påpekte Svensson.

F-5 slo ut F-35

Russland og Kina

Tidligere generalinspektør for Luftforsvaret, Per-Oscar Jacobsen, advarte mot å tro at teknologien står stille. Han viste til programmene for å ta fram femtegenerasjons kampfly i Kina og Russland, henholdsvis J-20 og PAK FA.

Les også: Her flyr russernes superjager

Kinesisk kampfly tar USA på senga

– Mennesket på Mars innen 1985

– Vi får høre fra USA at vi skal ta det med ro. Våre AESA-radarer vil detektere disse luringene. Men det får en til å tenke: Hvis også motparten får like gode sensorer, vil jo fordelen forsvinne.

Svensson understreket at han ikke besitter inngående kunnskap om stealthflyene fra Kina og Russland, men uttalte generelt at også systemene i F-35 vil utvikle seg i årene som kommer.

Les også sakene:

Skjøt ned missil med laser

– Laserkanonen er en milepæl

Bremseskjerm

Kjell Høgberg ville vite hva slags krystallkule forsvarsledelsen hadde benyttet da de avgjorde at kortbanekonseptet ikke har noe for seg i de kommende 40 år.

Svensson bekreftet at kampflyprosjektet på et tidlig stadium bestemte seg for å ikke prioritere kortbaneoperasjoner. Samtidig påpekte han at F-35 har mer skyvekraft per kilo enn F-16, og vil kunne være i stand til å komme seg i lufta kjapt. Og dessuten at Norge, sammen med Nederland og Canada, har presset på for å få utviklet bremseskjerm for F-35.

En bremseskjermløsning anses som meget viktig for den norske versjonen. Både for å kunne lande på egne potensielt glatte rullebaner med tung last, men også for å kunne operere i områder med tynnere luft.

– En «missionized» bremseskjerm, som man kan velge å ha på eller ikke, er underveis. Målinger tyder på at skjermen vil gi neglisjerbart større radarsignatur og at økt drag vil redusere aksjonsradiusen med 6 nautiske mil, opplyste obersten.

Driftskostnader?

Tidligere forsvarsminister Per Ditlev-Simonsen påpekte forsvarets pressede økonomiske situasjon, og ville vite hva slags konsekvenser det får for et helt driftsår med samtlige F-35 på plass. Også Per-Oscar Jacobsen viste til ferske overslag fra USAF og US Navy om at F-35 vil ha henholdsvis 40 og 60 prosent høyere levetidskostnader enn F-16/F-15 og F/A-18.

Veteranen F-16: Akutt mangel på teknikere

Per Bøthun tok jobben med å gi noen signaler om både innkjøpspris og levetidskostnader for de nye norske kampflyene.

– Som kjent er kostnaden på 145 milliarder kroner over 30 år beheftet med 50 prosent usikkerhet oppover og nedover. Det snakkes om at vedlikeholdskostnaden skal ligge på 80 prosent av F-16, men jeg tror nok at kostnaden vil komme opp på samme nivå, sa Bøthun.

Han var tidligere øverstkommanderende i Nord-Norge og er i dag direktør for Nordic American AS og jobber for F-35-produsenten Lockheed Martin.

Bøthun påpekte videre at ut fra tidsskjemaet som ble satt da Lockheed Martin vant JSF-kontrakten i 1996, er programmet nå fem års forsinket.

– Per i dag er det 62 fly i produksjon, og kostnadskurven er i ferd med å bevege seg ned mot prisen Norge er tilbudt for levering av de første flyene i 2016. Men det fordrer at produksjonsraten justeres kraftig opp til om lag ett fly om dagen, fortalte den tidligere generalen.

Også han tror at framtidige luftstridsstyrker vil se fundamentalt annerledes ut enn i dag:

– F-35 er nok det siste jagerflyet som produseres, spådde Bøthun.

Per Bøthun, tidligere jagerpilot og øverstkommanderende i Nord-Norge, er hyret inn av Lockheed Martin i den pågående anbudskonkurransen. Dagens piloter er mer systemoperatører enn de er flygere, sier han og tar plass bak stikka i JSF-modellen.
Per Bøthun i en F-35-modell. Foto: Per Erlien Dalløkken Per Erlien Dalløkken

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.