– Det pågår rundt 2500 planprosesser i kommunene hvert år, så det oppstår jo mange diskusjoner, sier avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen i Miljøverndepartementet (MD) til Teknisk Ukeblad.
Norske byer og tettsteder blir mer tettbodde, og omstillingen skjer fort, forteller Horgen. Planene blir mer krevende, og mange kommuner mister ekspertisen sin.
– Det er økende krav til utredning av konsekvenser, naturmangfoldloven og kulturminner. Man må gjennom prosesser for å oppfylle lovens krav. Ny teknologi gjør det mulig å registrere og kartlegge mer, og det gjør planleggingen mer komplisert, noe som krever fagfolk, sier Horgen.
Les også: Gjelstens drømmeby
En ønsket utvikling
Det kommer til å bli flere eksempler på at mange interesser kjemper om det samme arealet, tror avdelingsdirektøren.
– Det vi så i Bjørvika-debatten i Oslo, ser vi nå i mindre målestokk også i mindre kommuner, sier Horgen, som leder MDs seksjon for arealpolitikk og planforvaltning.
Regjeringen ønsker utviklingen velkommen. De ønsker at flere skal bo sentralt, slik at biler kan erstattes av kollektivtrafikk som buss og tog. Men da må kommunene planlegge smartere.
– Dette henger sammen med en ønsket politikk med fortetting for å få ned bilbruken. Optimal utnyttelse av areal krever mer planlegging. Det letteste man kan gjøre er å legge et kjøpesenter midt ute på et jorde, sier Horgen.
Færre ingeniører
En del kommuner kjøper private konsulenttjenester. MD har undersøkt plan- og miljøkompetansen i kommunene. Mange distriktskommuner sliter med å opprettholde bosetting og næringsliv og tilpasse fritidsbebyggelse, men bygger samtidig ned kompetansen sin. Da kan også planene bli dårlige og klagene flere.
– Tallet på ingeniører har for eksempel gått drastisk ned. Dette gjelder både grunnkompetanse og spesialisert kompetanse innen planlegging. Vi oppfordrer til interkommunalt samarbeid og jobber aktivt med opplæring sammen med KS, fylkesmennene og fylkeskommunene, sier Horgen.
Men som alt annet er kompetansenivået avhengig av den enkelte kommunens økonomi.
Flere klager i plansaker
Mellom 40 og 50 innsigelser havner i departementet hvert år. Som regel krangler lokale og regionale myndigheter om jordvern, strandsonevern eller traseer i veisaker. Eller om grøntområder og naturvern. Enkelte ganger anklages kommunen for å ha gjort en dårlig jobb med planene.
.png){kind=logo}
Antallet innsigelser er likevel stabilt, mens de private klagene er blitt flere.
– Fortettingsplaner kan være utfordrende i forhold til tidligere eiere og brukere, som i hytte- og boligområder, sier Bjørn Casper Horgen.
