En pelletsfyrt ovn går for fullt i den lille tilhengeren utenfor Stortinget. NoBio, Norsk Fjernvarmeforening og Avfall Norge har samlet seg for å kreve økt støtte til fjernvarme, konvertering til vannbåren varme og kjøp av private pelletsovner.
Til sammen ønsker bransjen 1,25 milliarder kroner i økt støtte, gjennom den såkalte «Varmeenergipakken».
– Pakken består av store og små investeringer. Vi har fokusert spesielt på de områdene som har utfordringer i energiforsyningen, nemlig Bergensområdet og Midt-Norge. Men dette er en utfordring som vi har i hele landet, sier Håkon Jentoft, direktør i organisasjonen Avfall Norge, til Teknisk Ukeblad.
– Ikke gode nok virkemidler
Biobransjen, avfallsselskapene og landbruket har selvsagt interesse av at støtten til fjernvarme, pellets og omlegging til vannbåren varme.
Les hele forslaget «Varmepakken» her
– Vi oppfatter at ambisjonene er sterke, men akkurat nå er ikke virkemidlene sterke i forhold til ambisjonene, sier Cato Kjølstad i NoBio.
Ser på saken
I ettermiddag kom lederen i Stortingets energi- og miljøkomité ut for å ta imot bransjens krav.
– Erling Sande, har du klar i lomma de 1,25 milliarder kronene som biobransjen krever her?
– Ja, nå har jeg med meg en sjekk.
Mengden ler.
– Nei, sånn skulle jeg ønske det var å være politiker, sier Sande til Teknisk Ukeblad. – Dette er penger som ikke kommer over natten. Vi har en generell ambisjon om å løfte satsingen ytterligere. Vi vet at vi har brukt over to milliarder på landsbasis de siste årene. Dette er ett av områdene innen fornybar hvor det virkelig skjer noe, ikke minst innen teknologiutvikling.
– En utfordring
– Kan fjernvarme og pelletsovner dempe kraftkrisen for Midt-Norge og Vestlandet?
– Jeg tror ikke det er tvil om at mer fornybar energi og varme har konsekvenser for strømbehovet i disse områdene, man trenger ikke være professor for å være enig i det. Det som er utfordringen for oss politikere er midlene. Både mengden, og det å få styrt dem inn mot det som hvert parti mener er utfordringene, sier Sande.
– Dette er en spennende pakke av løsninger som er verdt å se mer på. Både for konkrete regioner, men også generelt. Dette er en tankegang som er utviklet over flere år, legger han til.
Omfattende milliardpakke
– Varmepakken består av støtteordninger til fortsatt utbygging av fjernvarme, til ombygging av nærvarmesentraler og støtte til pelletsovner i husholdningene, sier direktør Håkon Jentoft i Avfall Norge.
Han mener en slik støttepakke til biobransjen umiddelbart vil utløse en rekke gryteklare prosjekter i Midt-Norge og på Vestlandet, men også prosjekter ellers i landet.
– Ved å forbedre støtteordningene vil vi utløse varmeenergi i formidabelt omfang. Men Enovas midler må omprioriteres, sier Jentoft.
– Demper effektkrisen
– Hva er fordelene ved dette?
– Dette vil gi lavere CO2- og støvutslipp. Det vil dempe effektkrisen i Bergensområdet. Det er ikke nok energi på de kaldeste dagene, og varme vil bidra til å løse det problemet, selv om det ikke løser alt. Og vi vil benytte avfalls- og bioressursene på Vestlandet som i dag ikke utnyttes godt nok, sier Jentoft.
– Vil dette bidra til å bedre strømsituasjonen i Midt-Norge og på Vestlandet raskt?
– Det kan det faktisk, ja. Omlegging til pelletsovner vil kunne gjøres nesten med en gang. Ombygging av varmesentraler kan også skje raskt. Fjernvarme tar lenger tid. Men allerede neste år kan det realiseres mer fjernvarme.
BKK ønsker fjernvarme
Selskapet BKK ønsker å ta i bruk mer bioenergi, men er avhengig av mer støtte.
– Det er jo sånn at alle monner drar. En kilowatt er en kilowatt, og man må jobbe langs flere akser. En biosatsing skal ikke redde hele situasjonen. Men man må tenke langsiktig og langs flere akser, sier utbyggingssjef Terje Strøm i BKK til Teknisk Ukeblad.
– Det må det definitivt. Det å hente flis fra skogen, det koster, sier Strøm.
– Vil se på pelletsstøtte
– Hva er mest realistisk å få gjennom av disse forslagene, Erling Sande?
– Det blir vanskelig å gi et klart svar på nå. Vi har et budsjett som gir noe økt støtte. Vi er enige i at det er et problem at investeringsstøtten til pelletsovner har det med å bli brukt opp tidlig hvert år, og det er noe vi må se på. Det skjer fortsatt utbygging av fjern- og nærvarme selv om tempoet er lavere.
– Når er Enovas nye rolle klar?
– Jeg kan ikke være helt presis på det. Men når de grønne sertifikatene er på plass vil en god del av midlene som i dag går til fornybar elproduksjon som vind ligge inne i sertifikatordningen. Politikerne kan da kanalisere disse midlene inn til nye områder. Det blir en stor diskusjon hvordan dette systemet skal utformes. Jeg vil si at Enova har vært og er viktig. Det er ingen grunn til å legge ned Enova, snarere tvert imot. Men det blir nye utfordringer, sier Sande.
