– Etisk sett er det feil at mat skal brukes som biodrivstoff til å kjøre bil. Så langt er mais og sukkerrør brukt for å lage biodrivstoff, sier Finn Lillelund Aachmann, forsker innen bioteknologi ved NTNU.
Han mener at folks ønske om grønn samvittighet ikke bør gå på bekostning av tilgang til mat. Nå ser han en lysning i tunnelen for hvordan trær kan bli drivstoff på kort tid.
For hva skal treflis og sagmugg brukes til nå som etterspørselen etter papir stadig synker? Hvordan kan det skapes ny lønnsomhet for norsk skogdrift og treforedlingsindustri?
Bitteliten flismaskin
Fram til nå har den store utfordringen vært at det tatt altfor lang tid å lage sprit av trær. Det har faktisk tatt flere uker å lage biodrivstoff for bilen.
Denne langsomme omdanningen fra treflis til etanol har vært en flaskehals for bedrifter som skal tjene penger. Med det nye superenzymet på laget er hele jobben gjort på noen timer.
Superenzymet er som en bitteliten flismaskin som rufser opp overflaten på treet slik at andre enzymer kan få tak og bryte ned den harde overflaten til sukker.
Enzymet skyter rett og slett hull i overflaten på treet ved hjelp av oksygenkuler.
Les også om forskerne som mener det er mulig å lage konkurransedyktig flydrivstoff av tre innen 2025.
Behov for dypere forståelse
Superenzymet ble oppdaget av forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Funnet er omtalt i det anerkjente tidsskriftet Science.
I 2011 kjøpte verdens største enzymprodusent, Novozymes, patenten til enzymteknologien fra UMB. Men det var behov for en dypere forståelse om hvordan enzymet virker.
Finn Lillelund Aachmann og NTNU har ved hjelp av NMR-teknologi klart å øke kunnskapen om superenzymet. NMR-teknologi er å bruke kjernemagnetisk resonans som gir mulighet til å studere hver enkelt kjerne i et molekyl i detalj.
Molekyler er de minste bestanddelene i alle biologiske og kjemiske prosesser.
NMR-teknologi brukes til å bestemme molekylær struktur på alt fra organiske forbindelser til proteiner, og teknologien er basis for en lang rekke fagfelt innen både forskning og industri.
– Den nye molekylære forståelsen av superenzymet som NMR-teknologien gir, gjør at vi kan utnytte eynzymet enda bedre. Dette har stor betydning for å skape en økonomisk lønnsom og effektiv prosess for industrien, sier Aachmann.
Les også om forskerne som lager biobrensel av materiale fra skogbunnen.
Styrke samspillet
De tre største universitetene i Norge er nå i ferd med å bygge opp et sterkere samarbeid om forskning basert på NMR-teknologien.
Initiativet er av nasjonal betydning, og vil bidra sterkt til at regjeringen når sine mål for de neste tiårene med planene innen bioteknologi, nanoteknologi og bioprospektering.
Dette skal skje igjennom Forskningsrådets to nye store programmer, BIOTEK2021 og NANO2021.
Begge programmer vil styrke samspillet mellom forskning og næringsliv slik at teknologibasert kunnskap kan brukes til bærekraftig verdiskaping.
Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet NTNU.
Flere saker fra Gemini.no:
Selvgående robot kan gjøre bonden rikere
