– Av de 12 TWh er det 5 TWh som stoppes ene og alene på grunn av manglende bevissthet og kompetanse. Legger man inn en energipris på 30 øre per kWh er det snakk om 1,5 milliarder kroner spart. Det er enkle tiltak som i tillegg er så lønnsomme at det ikke gis offentlig støtte til dem, sier Marit Sandbakk, seniorrådgiver i Enova til Teknisk Ukeblad.
– Det er med andre ord et betydelig potensial, legger hun til.
Landbasert industri står for 36 prosent av energibruken i Norge. Total energibruk i industrien var på rundt 80 TWh i 2008.
Gjennom de siste årene har det vært en jevn nedgang og utflating i industriens energiforbruk.
Kommersiell teknologi
En studie McKinsey & Co. har gjort for Enova identifiserer et netto potensial for energieffektivisering frem mot 2020 på 27 TWh.
12 TWh av disse er lønnsomme investeringer for bedriftene som gir energieffektivisering internt.
Ytterligere 10 TWh er lønnsomme, men innebærer utnyttelse av spillvarme som krever investeringer utenfor bedriften. 5 TWh er ennå ikke lønnsomme.
– Dette er ting som er mulig å ta frem mot 2020 og det er snakk om kommersiell tilgjengelig teknologi. Det er kun en liten del av dette hvor det er snakk om umoden teknologi, sier Sandbakk.
Milliarder i aluminium
For å nå disse målene må det investeres rundt 11 milliarder kroner de neste ti årene.
Mer enn halvparten av dette må skje i aluminiumsindustrien og innen kjemisk raffinering, med antatte investeringer på 2,9 milliarder kroner innen begge industriene.
Siden 2002 har Enova bevilget rundt en milliard kroner i energieffektiviseringstiltak i industrien. Ved utløpet av 2008 var det samlet sett kontraktsfestet nær 3,4 TWh innenfor Enovas programmer rettet mot industrien.
Mer å ta i prosessene
– Utover 2020 ligger utfordringene i å ta for seg kjerneteknologi i prosessene, som blant annet Elkems karbotermiske prosjekt som de har fått støtte for fra oss.
Både Elkem og Hydro jobber med forbedringer i prosessene sine som kan gi betydelige besparelser i energiforbruket.
Elkem har utviklet en ny teknologi i samarbeid med Alcoa, som har fått 35 millioner kroner i støtte fra Enova.
– Slike prosjekter er ikke med i denne studien. Vi vet at også Hydro jobber på andre nivåer. Når bedriftene har fått gjort unna sin forskning i småskalaprosjekter, kan vi komme inn og støtte prototyper, sier Sandbakk.
Vanskelig å skaffe penger
Are Tomasgard i Industri Energi som har vært med i referansegruppen for potensialstudien, er enig i at det er store muligheter for energieffektivisering i industrien, men mener funnene er noe optimistiske.
Han minner om at dagens situasjon gjør det vanskelig å skaffe kapital.
– Det er viktig at rammebetingelsene er på plass. Det er vanskelig å skaffe kapital til slike prosjekter, sier han og minner om at både Eramet i Sauda og Finnfjord smelteverk har fått tilsagn om flere titalls millioner kroner i støtte fra Enova, men har lagt prosjektene på is fordi de ikke klarer å skaffe annen finansiering.
Samtidig påpeker han at industrien må bli flinkere til å se på Enova-støtte og energieffektivisering som en del av rammebetingelsene.
Viktig med forutsigbarhet
Han understreker at det også er viktig å ha forutsigbarhet i henhold til kraftpriser, skatter og avgifter for den landbaserte industrien, som allerede i dag er miljøvennlig i et globalt perspektiv.
– Det blir ikke gjort dyre energieffektiviseringstiltak hvis man ikke vet at bedriften er der om 20 år, sier han.
– Jeg tror imidlertid det er viktig fremover nå at myndighetene og industrien samarbeider bedre, slik at vi slipper den evige skyttergravskrigen, sier han.
