INDUSTRI

Frykter ikke Asia-konkurranse

LANGSIKTIG: Roy Reite lar seg ikke stresse av at eierne er børsnoterte i Singapore.
LANGSIKTIG: Roy Reite lar seg ikke stresse av at eierne er børsnoterte i Singapore. Bilde: Tore Stensvold
Tore Stensvold
28. nov. 2011 - 16:27
Vis mer

ÅLESUND: Da Roy Reite inntok sjefsstolen til Aker Brattvaag i 2001, advarte Kapital- og Finansavis-redaktør Trygve Hegnar og flere andre om at verftsindustrien i Norge var en døende næring.

– Det har skjedd mye på 10 år, men ikke som enkelte spådde, sier Reite med et godt smil.

– Da jeg begynte i Aker Brattvaag-gruppen hadde vi en årsomsetning på to milliarder kroner. Nå er STX OSV sin omsetning på 12 milliarder kroner, sier han og smiler enda bredere.

Han forteller også om Haram Elektro som 1997 besto kun av gründeren Håvard Sætre med kontor på kjøkkenbenken. I 2001 ble selskapet med 65 ansatte en del av verftsgruppen, og i dag har STX OSV Electro 750 ansatte og kjøkkenbenken er byttet ut med flere kontorer, avdelinger og kantiner.

Les også: Avansert skip foran skjema

Sprenger grenser

– Vi vokser på å bryte barrierer. Vår konkurransekraft i norsk skipsindustri kommer fra de stadig nye utfordringene, de nye skipskonseptene og de kontraktene som rederiene skal oppfylle. Vi skreddersyr skipene, sier Reite, sjefen for den norske verftsgruppen STX OSV.

Han bedyrer at gruppen har hovedkontor i Norge og er et norsk selskap, selv om eieren er det Singapore-registrerte STX OSV Holding Ltd. Koreanskeide STX Europe er hovedeier i det børsnoterte selskapet.

– Vi tenker langsiktig. Vår drift påvirkes ikke av at holdingselskapet er børsnotert. Vi leverer gode resultat, og ønsker å ha hovedfokus på å gjøre de riktige tingene, i stedet for å la oss påvirke for mye av press om å levere stadig større overskudd kvartal for kvartal, sier Reite med alvorlig stemme.

Roy Reite holder en lav profil og hopper ikke opp på enhver talerstol som settes foran ham. Nære medarbeidere hevder at han ikke vil si noe bare for å si noe. Han skal ha et klart budskap med bred interesse når han først går på talerstolen. På Verftskonferansen til Norsk Industri i Ålesund i begynnelsen av november, trollbandt han de 420 i salen. Han etterlot latter, smil og en positiv tro på norsk skipsbygging.

KONKURRANSEMENNESKER: Roy Reite mener norsk maritim industri har et stort konkrransefortinn: Anvendt kompetanse - fagkunnskapen satt ut i livet, uten å vente på sjefsavgjørelser.
KONKURRANSEMENNESKER: Roy Reite mener norsk maritim industri har et stort konkurransefortinn: Anvendt kompetanse - fagkunnskap satt ut i livet, uten å vente på sjefsavgjørelser. Tore Stensvold

Priser klyngen

Mens vi sitter og intervjuer Reite etterpå, kommer folk bort til ham og gratulerer med dagens mest inspirerende og optimistiske innslag. Reite tar ydmykt imot ovasjonene. Han er ikke stor på det. Han vet at alle er avhengige av hverandre. Begrepet "den maritime klyngen" er ikke en akademisk tom idé.

Reite trekker fram vekselvirkningen med norske sjøfolk i norske rederier som sier klart fra hva de vil ha og hva de trenger. Norske verft og underleverandører klarer å omsette kravene i stadig mer avanserte skip, skreddersydd for krevende oppgaver.

På Verftskonferansen kom det fram nye tall som viser at asiatiske verft leverer stadig mer avanserte skip og offshorefartøy. Er Kina og Korea i ferd med å ta oss igjen?

Reite frykter ikke konkurransen. Den inspirerer.

Les også: Verftene soper inn kontrakter

Parallellforskyvning

– Tenk deg to biler som kappkjører. Den norske bilen har et godt forsprang. Det gjelder bare å holde farten og ikke kjøre saktere enn konkurrentene, sier han med et smil.

Han er ikke i tvil om at de norske fortrinnene kan dyrkes videre og sikre posisjonen som ledende nasjon på spesialfartøy. Reite snakker om de tre C-er på engelsk, eller K-er på norsk:

  • Cost (kostnadsfokus)
  • Creativity (kreativitet)
  • Competence (kompetanse)

– Lønninger får vi ikke gjort noe med. Timelønn ganger antall timer vi bruker på å bygge et skip, er det vi må forholde oss til. Altså må vi bruke færre timer, jobbe smartere, mer effektivt og automatisere der vi kan, sier Reite.

Tradisjon: Konsernsjef Roy Reite synes navnet Vard klinger godt og signaliserer norsk  skipsbyggingstradisjonen.
TRO: Roy Reite mistet ikke troen på norsk skipsbygging selv om Trygve Hegnar og andre spådde næringen en viss død for ti år siden. Tore Stensvold

Endrer underveis

Kreativiteten hjelper til med å løse det første, men enda viktigere er å bruke kreativiteten sammen med rederiene, deres sjøfolk og kunder.

– Vi har tett og god dialog med rederiene. De utfordrer oss. De kan kjempe om kontrakter der nye skipsløsninger må til for å løse oppgavene. Vi har flere eksempler på det, sier Reite.

Ett av de nyeste er AMC Connector, som skal opereres av EMAS. Etter at skroget til et flerbruksskip var påbegynt, fikk EMAS rammekontrakt med ABB på kabellegging. Dermed ble AMC Connector tegnet om etter at skroget var påbegynt i Romania. Avansert skip foran skjema , som har kontrakter på elektrifisering av Goliat og Gudrun for Statoil.

Viktigst av alt er imidlertid kompetansen i klyngen. Reite kaller det anvendt kompetanse.

– Folk på alle nivåer tar ansvar og bruker sin fagkunnskap. De trenger ikke spørre en sjef hva de skal gjøre om de står fast eller møter et problem. De løser det, der og da. Det er unikt for det norske miljøet, sier Reite.

Derfor frykter han heller ikke den asiatiske utfordringen. STX OSV har bygget opp verft fra grunnen av i både Brasil og Vietnam, og de har kjøpt skrogverft i Romania. Ingen av dem kan konkurrere på den type kompetanse.

– Vi har flinke ingeniører i Romania som kan avlaste oss på mange oppgaver, og vi har lærevillige verftsarbeidere i Vietnam som kan bygge skip. Men de har ennå en vei å gå for å tilegne seg en tilsvarende anvendt kompetanse, sier Reite.

Les også: STX tredobler i Brasil

Ingeniører med møkk på hendene

Han er ikke umiddelbart bekymret over ingeniørmangel.

– Vi skal ha ingeniører og ansatte med kjernekompetanse her i Norge. Vi støtter utdanningen ved Høgskolen her i Ålesund og tar inne nyutdannete. De lærer raskt og tar ansvar, sier Rite, som setter et klart krav til dem: de må tåle møkk under neglene.

– Alle bør ha hatt en periode i produksjonen. De skal ut på verftene og se detaljer og løsninger så de kjenner alle deler av skipsbyggingen, sier han.

Les også: – Rådgivere må få mer skitt under neglene

Det eneste som virkelig bekymrer nå, er regjeringens fadese rundt Eksportfinans. Regjeringen søkte ikke om varig unntak for Eksportfinans da EU innførte nye likviditetskrav til bankene. Andre land med likende institusjoner som Eksportfinans, søkte og fikk unntak.

– Vi og våre kunder må ha forutsigbarhet. Da må vi vite at vi har en permanent ordning for finansiering, sier Reite.

Ifølge statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet, skal regjeringen finne en løsning på utfordringen.

Les også: Mulig med unntak for Eksportfinans

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.