Walter Qvam sier: – De kaller meg Reodor. Jeg er rå på å finne praktiske løsninger. Hva heter han i tv-serien igjen? Var det ikke MacGyver? Jeg likner litt på ham.
Se der ja. Der kom det fram en ny side ved konsernsjefen som leder 7500 ansatte, hvorav et stort antall jobber med militære forsvarshemmeligheter.
Han er kjent for å opptre både nøkternt og korrekt utad. Hans ord veier likevel tungt. Men hans egenskaper som «handyman» visste vi lite om.
Les også: Han følger drømmen fra et kott i Silicon Valley
Må ha prosjekter
– Jeg slapper av når jeg lager noe, enten jeg snekrer møbler og skap, bygger på hytta eller bruker håndoverfresen.
– Hva for noe?
– Vet du ikke hva en håndoverfres er, spør han, nærmest sjokkert.
– Nei.
Walter Qvam gestikulerer og forklarer hvordan man lager mønster i dører for eksempel. Han innrømmer at han er den typen som bygger om hytta bare for å ha noe å gjøre med hendene.
– Jeg må hele tiden ha prosjekter å gå løs på, og jeg tror litt på dette som ledelsesfilosofi også. For hva gjør du når det oppstår vanskeligheter, noe alle opplever? Da må du gjøre noe. Du kan ikke snakke det bort. Du må treffe tiltak, enten flytte på folk eller finne løsninger, sier Qvam.
Les også: Dette er landets mest fornøyde ingeniørstudenter
Historie
Når du kommer inn i den ærverdige administrasjonsbygningen i Kongsberg Teknologipark, er det en Krag Jørgensen-samling som møter deg.
Historien fra 1814 henger på veggene i form av geværer. I andre etasje holder Walter Qvam til på et stort kontor nær rensket for papirer.
På veggen henger grunnleggeren Poul Steenstrup. Som tidligere bergmester ved det nedlagte sølvverket var det først og fremst han som fikk etablert nye arbeidsplasser med jernverk og våpenfabrikk i en tid som var preget av arbeidsledighet, sult, sykdom og spebarnsdødelighet.
– Jeg kjenner på historien, svarer Walter Qvam når jeg stiller spørsmål om hva han ser på som sin viktigste oppgave som konsernsjef.
– Til syvende og sist er det viktigst å sørge for en videre utvikling. Jeg er den 16. konsernsjefen i rekken, og nå starter vi på de neste 200 år. Jeg er oppvokst på gård og vet hvor viktig det er å overlate gården i litt bedre stand til neste generasjon. Vi har cirka 7500 arbeidsplasser i dag, men tar man med alle underleverandørene, er minst 20.000 familier berørt av driften her.
Les også: Hollywood-stjerner og millardærer satser på Silje
«Litj-obersten»
Walter Qvams far var regimentssjef på Steinkjersannan, militærleiren som ble lagt ned i 2002.
– Jeg ble kalt «litj-obersten» siden jeg ofte gikk i omsydde militærklær, og oppveksten har formet meg. Jeg er glad i å jobbe med hendene og alt det vi driver med her, handler også om godt håndverk. Jeg tror far hadde vært stolt om han hadde fått oppleve at jeg jobber her, sier Qvam.
Dynamisk posisjonering har betydd mye for at Kongsberg Maritime er blitt det største forretningsområdet. Kongsberg Oil and Gas Technologies vokser raskest med sine systemer innen boreoperasjonsstyring og produksjonsoptimalisering.
På forsvarssiden er våpensystemene i Kongsberg Protech Systems mest kjent. Den amerikanske hæren er den største kunden etter utviklingen av Protector, den fjernstyrte våpenstasjonen. Like kjent innen sine områder er Kongsberg Defence Systems sine missiler, Naval Strike Missile og Joint Strike Missile, samt luftvernsystemet Nasams.
Det går en over 50 år lang industrihistorisk linje fra utviklingen av Penguin-rakettene på 50- og 60-tallet til JSM som nå er i siste testfase for å bli en del av det nye amerikanske kampflyet F-35.
– Når du skreller løken vår, finner du mønsterkompetansen i alt som har med sensorsystemer, kontrollsystemer og styringssystemer, enten det dreier seg om satellitter og forsvar, romfart eller ubemannede fartøy under vann, sier Qvam.
Les også: Årets teknologileder - tre kjemper om tittelen
200-årsjubileum
Han er oppriktig stolt av selskapets 200 år gamle historie som skal markeres på ulike måter gjennom hele 2014. Historikere fra Bedriftsøkonomisk institutt er i ferd med å sluttføre et trebindsverk om utviklingen.
– Ordet fabrikk ble første gang brukt i det norske språket i forbindelse med opprettelsen av våpenfabrikken. Den gangen trodde ingen det var mulig å drive industri uten å bruke en eller annen naturressurs, men vi har bevist at vi kan lykkes uten. For meg er det motiverende å tenke på at starten på den norske industrielle revolusjon startet oppe i skogen her.
Fabrikken på Kongsberg ble et av etterkrigstidens viktigste verktøy for å bygge det industrielle Norge.
Les også: Ble kjøpt opp av Apple. Skiftet side til den norske konkurrenten
Kongsberg-kulturen
I nært samspill med norske myndigheter ekspanderte de inn i mange teknologiområder og ble etter hvert et konglomerat av virksomheter.
På Kongsberg endte alt i en dramatisk akkord og restrukturering i 1987.
– Den var det en rekke årsaker til. Mye vil bli beskrevet i forbindelse med historien som nå skrives. Det viktigste er at vi i dag har langt flere arbeidsplasser på Kongsberg enn i 1987. Når alle talene er holdt, koker det ned til et spørsmål: Hva er det som er bærekraftig? Og svaret er at kompetanse er det eneste som består i lengden. Det vi kaller «Kongsberg-kulturen» ser jeg hver eneste dag.
– Hva ligger i den?
– Den er preget – hva jeg skal jeg si – down to earth. Det er folk som er opptatt av å gjøre en best mulig jobb med det de er aller mest interessert i. De har ingen frykt for ikke å være gode nok, og de skylder ikke på noen.
– Du var også NSB-sjef i 1994–1995. Hvorfor ble du ikke der lenger?
– Det gikk ikke, kort sagt. Jeg trivdes godt, men fikk ikke til det jeg ville. Jeg var for utålmodig i forhold til resten av organisasjonen. Det er ikke lett å drive jernbane i dette landet når det er så stort etterslep av vedlikehold. Derfor har jeg også fortsatt stor respekt for alle som jobber i NSB.
– Hva er det som særpreger deg i lederrollen?
– Jeg har jobbet med teknologimiljøer hele tiden, enten det har vært i Veritas eller i Cap Gemini. Jeg liker å jobbe over landegrensene med teknologer. Jeg trives også godt i andre kulturer, for eksempel i Asia hvor jeg bodde noen år. Jeg tror dette ligger godt for nordmenn. Det går kanskje tilbake til vikingtiden.
Les også: I disse selskapene gir dårlig karakter NULL i lønnstillegg
Verdensledende
Walter Qvam er sivilingeniør i marin byggteknikk, et fag som ikke finnes lenger. Han var ferdig på NTH i 1979 etter å ha spesialisert seg på bygging av oljeplattformer, gjennom forskning på bølgespekteret i Nordsjøen.
Det var tidlig i norsk oljealder, i hektiske år hvor flere av oljeplattformene var underdimensjonerte.
– Kongsberg har produksjon mange steder og er oppdelt i fire forretningsområder. Klarer dere å få et samspill mellom disse?
– Ja, under hvert forretningsområde er det 50–60 enheter hvor lederne har et tydelig ansvar som inkluderer marked, lønnsomhet, medarbeiderutvikling og produktutvikling. Vi har etablert et teknologiforum på tvers av konsernet hvor grensesnittene åpnes. Jeg ser en generell teknologisk trend hvor det handler om å ta ut et potensial på tvers av fagene og bransjene. Det er langt mindre skreddersøm enn før.
– Rundt årtusenskiftet satset Kongsberg på fjernstyrte våpen. Hvor viktig var det for Kongsbergs utvikling?
– Det var svært viktig. Gjennom Protector har vi blitt verdensledende. Dette systemet har spart mange liv og blitt veldig etterspurt.
– Hvor kom ideen fra?
– Opprinnelig kom den fra Notodden-firmaet Vinghøg, men generelt er alt vi gjør på forsvarssiden et resultat av et forskningssamarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt. Opprinnelig var systemet utviklet for å detonere miner, men vi utviklet det videre, og i 2007 fikk vi en rammekontrakt med US Army. Vi er nå eneleverandør til dem og 17 andre land.
Les også: Fire grunner til at lederkurs er bortkastet tid
Kostnadsnivået
Nå er det JSM og F-35-samarbeidet som opptar mye av Walter Qvams tid.
– Dette er særdeles viktig. Ikke bare for oss, men for norsk industri, siden dette er et utviklingsprosjekt med mange norske underleverandører. Og nå er vi inne i en brofase som vi håper skal føre oss inn i tredje og siste trinn for å lykkes med de siste testene. Vi utvikler dette for verdensmarkedet, men målet er å bli helt ferdige, slik at det kan leveres når Norge får sine første nye kampfly.
JSM er altså missilet som når lengst og kan fjernstyres etter konkrete mål. Det er utviklet på grunnlag av erfaringene med NSM og er spesialkonstruert for å passe inn i buken på et F-35.
– Hvordan opplever dere konkurransen om de beste ingeniørene?
– Det er fortsatt mangel på gode teknologer i Norge, men vår statistikk når det gjelder gjennomtrekk er veldig god. Vi sier at vi skal tilby konkurransedyktige betingelser, men vi skal ikke være lønnsledende, sier Walter Qvam før han heiser seg litt i stolen og sier:
– Hvis du spør meg om kostnadsnivået, er det blitt altfor høyt. Nå må noen sette foten ned om vi fortsatt skal være konkurransedyktige. Vi risikerer å miste kjernekompetansen innen ingeniørmiljøet om vi blir for dyre. Jeg er ikke så bekymret for Kongsberg, men for Norge.
– Hva bør gjøres?
– Sørg for å låse deltaen mellom oss og våre handelspartnere. Sørg for at vi ikke beveger oss enda lenger i feil retning. Alt produktivitetssnakket om at vi har råd til det høye lønnsnivået fordi vi er så effektive, er en skummel sovepute. Jeg mener det er viktig å beholde hovedkontorene for de store virksomhetene i Norge. Det er her de viktigste beslutningene tas.
Les også: Dette bør du spørre om på jobbintervju
Klimaløsninger
Qvam er også opptatt av fremtiden og den såkalte todelingen i norsk økonomi. Derfor har han initiert at Kongsberg også skal satse på vindkraft.
– Vi ser noen sammenhenger når det gjelder det vi driver med i dag og styring av vindparker. Jeg er opptatt av å tenke lenger enn bare olje og gass. Kjernen i vår teknologi ligger også til rette for utvikling av fornybar energi. Hvis jeg skal forskuttere noe, vil vi engasjere oss sterkere innen flere nye områder som handler om vår alvorligste og største utfordring, klimaendringene. Jeg tror mange av klimaløsningene ligger i utvikling av ny teknologi.
– Hvordan kombinerer du rollen som konsernsjef med familie og fritid?
– Jeg har drevet med mange forskjellige idretter. Det har vært både volleyball, badminton, taekwondo og styrketrening. Men nå går det mest i sykkel om sommeren og ski om vinteren.
– Og familielivet?
– Jeg har to voksne døtre og et lite barnebarn på to år. Han heter Edvard, og det første ordet han klarte å si var «helikopter». Jeg er allerede helt sikker på at han blir ingeniør.
Les også: Disse teknologtopplederne tjener mest
