I forrige uke skrev Teknisk Ukeblad at miljøvernminister Erik Solheim krever en utredning av muligheten for å deponere store steinmasser på land i stedet for å plassere dem på 300 meters dyp i Førdefjorden.
– Vi må vite om sjødeponiet er stabilt over tid, sa han og varslet samtidig at Miljøverndepartementet vil se nærmere på gamle fjorddeponi.
Trygg på sjødeponi
Nordic Mining-sjef Ivar S. Fossum mener utredningene viser at sjødeponi er et trygt alternativ for Engebøprosjektet.
– Ett problem med landdeponier er at de legger store arealer øde for svært lang tid, sier han.
– I Norge har vi god erfaring med de sjødeponiene vi har i dag. Det er en kjensgjerning at vi har mange områder hvor både undervannstopografi og andre forhold peker mot at det tryggeste alternativet er å lagre overskuddsmaterialene under vann, legger han til.
Store kostnader
Fossum sier han baserer uttalelsene sine på eksperter som har sett på fordelene og ulempene med sjødeponering.
– Vi må lytte til faginstitusjonene vi har brukt til dette. Vi opplever en trygghet med å lagre på dypt vann. Dette dreier seg om naturlige mineraler som er svært like de som allerede utgjør bunnen av Førdefjorden. Skal du pumpe overskuddsmineraler over store avstander, kan det innebære kostnader som kan slå beina under prosjektet, sier han.
– Mener du med det at det ikke vil være lønnsomt med landdeponi?
– Jeg skal være forsiktig med å si noe bastant om det. Men verken vi eller andre har så langt sett noen miljømessig bedre alternativer på land, svarer Fossum
Ikke nok utredet
Bellonas rådgiver innenfor industri og avfall, Karl Kristensen, mener derimot man må se nærmere på landdeponi.
– Man har ikke har utredet dette med landdeponi skikkelig ennå. Det er nødvendig å se grundig på hva slags muligheter som finnes før man konkluderer med at sjødeponi er det beste alternativet, sier Kristensen. Samlet sett finner vi det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at et sjødeponi kan etableres uten at det kommer uakseptable skadevirkninger, konkluderer han, og forklarer nærmere:
– Vi mener at Førdefjorden er et eksempel på et prosjekt hvor sjødeponi er uakseptabelt. Dette begrunner vi med de spesielle biologiske forholdene i fjorden med blant annet laksevandring og betydelige forekomster av rødlistearter innenfor eller i direkte nærhet til influensområdet.
Minimal innvirkning
Fossum mener Bellonas bekymringer er grunnløse.
– Utredningene viser at fjorden er rik og har typisk biologi som andre norske fjorder. Vi mener at sjødeponi i Førdefjorden er akseptabelt fordi vi kan deponere på dypt vann, langt under de områdene laksen vandrer. Selv de mest konservative beregningene viser dette. Det er riktig at fjordbunnen innenfor deponiområdet blir midlertidig påvirket, sier han.
– Havforskningsinstituttets utredning viser til tre rødlistede arter: Pigghå, blålange og uer. De konkluderer med at disse bestandene har en marginal betydning i forhold til de resterende bestandene og at artene vil fortsatt ha gode leveforhold i tilgrensende større havområder og nabofjorder, konkluderer Nordic Mining-sjefen.
