En av to i befolkningen sier at de i liten eller ingen grad assosierer Sunnhordland med høyteknologisk kompetanse. Det viser en tidligere undersøkelse i forbindelse med omdømmeprosjektet for regionen. Målet med undersøkelsen var å kartlegge folks assosiasjoner til Sunnhordlandsregionen.
Derfor reiser representanter for kultur og næringslivet i regionen ned til Oslo for å vise mulighetene og arbeidsplassene som finnes i Sunnhordland. Samtidig med arrangementet i Oslo vil de ha en filmpremiere på en spesiallaget film som skal promotere regionen.
Anne Synnøve Lønne, leder for Omdømmeprosjektet for Sunnhordland, sier at det er få som kjenner til stedet som en region med spennende arbeidsmuligheter.
– Behovet for ingeniører og personer med teknologisk og realfaglig bakgrunn er stort i vår region, i tillegg til kompetansebehovene i andre næringer, sier Anne Synnøve Lønne som er leder for Omdømmeprosjektet for Sunnhordland.
Les også: – Jurister i ingeniørjobber, outsourcing og innvandring
300 bedrifter i regionen
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det over 300 bedrifter i regionen innenfor den maritime næringen.
– Vi ligger i verdenstoppen innen forskjellige næringer. For eksempel er selskapet Harding ledende på verdensbasis når det gjelder produksjon av redningsutstyr i offshore-industrien. I tillegg er Kværner Stord, Apply Leirvik, sammen med Wärtsilä Norway og Sør-Norge Aluminium på Husnes i Kvinnherad tungvekterne i industrien i Sunnhordland.
Kommunikasjonssjef i Kværner Stord, Odd Naustdal sier at de har rekruttert mer enn hundre personer hittil i år.
– Mesteparten av dem er fagarbeidere, men vi har rekruttert også en del teknologer. Vi ser at vi har behov også fremover for både ingeniører og personell innen business, kvalitet, plan og metode. For øyeblikket har vi 20 ledige stillinger hvor de fleste er innenfor ingeniøroppgaver, sier Naustdal.
Les også: Her trengs det flere enn i oljebransjen
Veksle mellom kontor og produksjon
Ifølge Naustdal opplever bedriften få problemer med å rekruttere teknologer til regionen og de har godt med søkere. Naustdal sier at det kan forklares med at teknologer kan både ha en kontorjobb og være i nærhet av produksjon.
– På Stord kan en ingeniør sitte på kontoret og jobbe med tegningene, og deretter gå noen meter ut i produksjonshallene og se de fysiske konstruksjonene vedkommende laget tegninger til.
Interessante prosjekter og mulighet til å ta på seg større ansvar er også noe som er attraktivt for mange teknologer som flytter til regionen.
– Vi har en rekke store prosjekter på gang, som byggingen av plattformene Edvard Grieg og Eldfisk, og en veldig stor kontrakt for oppgradering av landanlegget Nyhamna. I disse prosjektene gis teknologer utfordringer og de får muligheten til å være med på å realisere noen av landets største industriprosjekter.
Naustdal sier at de samarbeider godt med andre bedrifter i regionen.
– Vi har etablert en god dialog som gjør at vi unngår å rekruttere på bekostning av hverandre lokalt, sier Naustdal.
Les også: Bilmekaniker? - Velkommen til oljebransjen
Opprettet en egen skole for å rekruttere
Et av eksemplene på en slik dialog er den nyopprettede fagskolen for fagarbeidere som ønsker ingeniørkompetanse.
I 2011 gikk Kværner, Apply Leirvik, Wärtsilä og Advantec sammen for å etablere fagskoletilbud innenfor maskinteknikk og elkraft. I begynnelsen var tilbudet et spleiselag mellom bedriftene og fylkeskommunen, men nå har det blitt fullfinansiert med offentlige midler.
– Hvert kull har startet opp med totalt 35 studenter fordelt på linjene Maskinteknisk og Automatisering. Studentene som ønsker elkraft får et tilbud om å ta noen få fag som nettstudiet i etterkant og ta vil de også få vitnemål i elkraft, sier Tore Mathiesen som er en av de involverte i opprettelsen av fagskolen.
Han sier at de har fått mange positive tilbakemeldinger på utdanningen de tilbyr.
– Studentene tar studiet på normert tid, men de fleste går ned i stilling og jobber 66 prosent. Samtidig får de støtte fra bedriftene på 14 prosent for å ta denne utdanningen. Studentene er fornøyde med at de kan bo hjemme, kombinere studier med jobb og utvikle seg både når det gjelder karriere og utdanning, sier Mathiesen.
Det er Bergen teknisk fagskole som står faglig ansvarlig for utdanningstilbudet. Fagpersoner og lærere hentes ut fra den lokale industrien, videregående skole og Høgskolen Stord og Haugesund.
Les også:
– Oljenæringen pælmer penger etter folk
Fikk 40.000 i lønnshopp og 360.000 i bonus for å bli i jobben