VATSFJORDEN/ØLENSVÅG: Fjordene fostret trauste småbrukere og fiskere. Utallige generasjoner har i århundrer høstet av jord og hav.
Ungdom med andre ambisjoner dro de få milene til Stavanger, Haugesund eller Bergen. Men to kreative gutter glødet for noen tiår siden av entusiasme for egne ideer og for lokalsamfunnet.
I Vindafjord
I dag leder de nøkkelbedrifter med milliarder i omsetning og mange hundre ansatte, markedet er hele verden.
Basen er fortsatt hjemplassen, Vatsfjorden og Ølensvåg i Vindafjord – landbrukskommunen som er blitt et industrisenter med brakkebyer for arbeidsfolk fra mange land.
Trafikken på E134 siger tett og fort mellom knudrete fjell med grønne lier langs det fiskerike Vatsvannet.
Landskapet er postkortvakkert, men folk haster mot hytteliv i Røldal eller Hardangervidda, noen skal over til Østlandet, bilister stopper kun for en statoilkopp kaffe.
– Et eventyr
I Omegas alt for trange lokaler ved sjøkanten rusler Sigmund Lunde (49) rundt barføtt i sandaler under shortsen.
– Et eventyr har det vært. Vi satset på rett tid og med rett mannskap, og hadde litt flaks, flirer han.
Storbedrifter
Utenfor vinduet blinker fjorden, og noen hundre meter unna ligger en oljerigg til oppgradering hos Westcon AS.
Det gamle skipsverftet har spesialisert seg på vedlikehold og utrustning av plattformer, og oppdragene har stått i kø.
Store brakkerigger ruver på ledige tomter i Ølen, på kveldstid og i helgene står østeuropeere som sild i tønne med fiskestang langs sjøkanten.
Naboen til Westcon er Ølen Betong. Også de har løftet blikket langt ut over byggefeltene i hjemkommunen.
Ølen Betong leverte betong til Snøhvit-utbyggingen og de største tunnelprosjektene i landet, og har etablert en avdeling i Murmansk i Russland.
Amøber på markedsføring
Omega er likevel flaggskipet i Ølensvåg med sine 825 ansatte og en omsetning på 900 millioner kroner. Neste år er målet Omega i 1000, som betyr 1000 ansatte og en omsetning på 1000 millioner, en milliard.
På Kapitals liste over Norges største programvareselskaper, kom Omega på andreplass.
Tidsskriftet viet ikke selskapet ett ord, mens de andre på topp ti var behørig omtalt.
– Vi bruker null på markedsføring, der er vi amøber, medgir Sigmund Lunde.
Men oljeselskapene kjenner Omega, og det er de som er hovedkundene.
Omstridt plattformhogging
Like sør for Ølen stikker en annen fjordtapp seg fram mellom mørke fjell. Øverst i et boligfelt i skogen ser Ansgar Frøland over til AF Decoms opphoggingsplass for utrangerte oljeinstallasjoner.
Det er også blitt storindustri, en omstridt sådan.
– Ingen god nabo, det er mye støy, støv og røyk. Og det har seget kvikksølv ut i fjorden, klager Frøland.
Les også: Politikere vil stanse plattformopphugging
Plattformopphugging tar levebrødet fra fiskerne
Løfter han blikket fra fjordbunnen, ser han de hjemmekoselige bygningene til Hatteland-konsernet.
På låven
Ansgar Frøland var barndomsvenn med gründeren, Jakob Hatteland (59).
– Hjemme på låven startet Jakob det som ble milliardbutikk. Han elsket å holde på med radioer og stereoanlegg. Han manglet en del, og kjøpte den i utlandet. Så solgte han noe videre, og skjønte at her lå det penger, forteller Frøland.
Noen hus forfaller rundt osen, skjeve naust kan falle sammen når som helst, Coop har lagt ned butikken. Men Hatteland kommer alltid til å ha sin hovedbase et steinkast fra gründerens barndomshjem.
IT-gigant
Hatteland produserer displayer, computere og andra dataprodukter samt egenoppfinnelsen AutoStore, et kompakt lagersystem der roboter henter produktene.
Selskapet har 250 ansatte, en omsetning på 1.1 milliard og solide 560 millioner kroner i egen kapital.
– Vi har verdenspatent på AutoStore og har solgt rundt 20 anlegg til ulike land. Potensialet er enormt, dette blir vårt største vekstområde og vi forventer dobling av omsetningen hvert år fra neste år, sier konsernsjef Karl Johan Lier til Teknisk Ukeblad.
AutoStore vant i 2004 prisen Årets Ingeniørbragd, kåret av Teknisk Ukeblads lesere.
Les også:
Forbilde for andre
Adm. direktør Egil Severeide i Haugesundregionen Næringsforening skryter gründerånden i nabolaget opp i skyene.
– De har utviklet et av de mest livskraftige lokalsamfunn i landet. Det er et eventyr alt de har fått til. Langs “den gylne milen” ved Ølensfjorden omsetter bedrifter for fem milliarder kroner årlig. Bedriftene er flinke til å utvikle hverandres kompetanse. Og de tar samfunnsansvar ved å sørge for at skolene er i topp stand, de bygger fotballbinger og er en integrert del av lokalmiljøet. Dette området er et forbilde for norske småsamfunn, og gründerne har vist at det går an å lykkes i en utkant. Nøkkelen er kompetanse, dristighet, nøkternhet og ydmykhet, sier Severeide.
“Nordmenn er steike flinke”
5578 Nedre Vats og 5582 Ølensvåg er utkanter der ingen forventer å finne høyteknologiske selskaper som produserer for verdensmarkedet. Det er knallhard konkurranse om ferske sivilingeniører og andre fagfolk.
– Er det vanskelig å rekruttere kvalifisert personell til selskapene?
– Skal vi drive her, må vi være bedre enn konkurrentene. Og vi må gi kundene en annen opplevelse enn et hotellrom i en storby. Vi har stabil arbeidskraft, en god del er rekruttert lokalt. Vi tilbyr en spennende arbeidsplass med gode muligheter for utvikling. Omgivelsene er vakre, naturen innbydende, påpeker Karl Johan Lier.
– Vi betaler bra, og har et godt velferdsprogram. De ansatte tjener poeng for hver måned de er ansatt, og på fysisk trening. Poengene kan de ta ut på turer til våre bedriftshytter på fjellet, på Gran Canaria, i Thailand, eller de kan reise til storbyer, dra på konserter eller fotballkamper. Vi tar vare på de ansatte, hele vår verdi ligger i folkene våre. Her kan medarbeidere gjøre rask karriere, og ta spennende oppdrag i utlandet om de vil.
Norske arbeidstakere er steike flinke, mener han.
– Vi sjekket outsourcing i India, og fant ut at Norge er konkurransedyktig tross kostnadsnivået. Nordmenn tar et bredt ansvar og ser helheten. I andre land er fagfolk dyktige på sine smale områder, men sluttproduktet kan bli dårlig fordi de ikke tar totalt ansvar, mener Sigmund Lunde.
Kåta data
Både Omega og Hatteland startet i det små som salgsbedrifter. Sigmund Lunde jobbet ved Haugesund Mekaniske Verksted da de første datamaskinene dukket opp tidlig på 1980-tallet.
Han så en mulighet, og etablerte Kåta Data etter navnet på hjemgården og Kåtafjellet.
– Navnet var ikke særlig gunstig, og jeg måtte forkorte det til K-Data, flirer han.
– Jeg solgte datamaskiner, men det gikk dårlig. Varelageret ble halvert i verdi hvert halvår, utviklingen gikk fort og det kom stadig bedre og sterkere maskiner. Lokalmiljøet var heller ikke særlig villige til å betale for programvaren jeg utviklet. Først da jeg fikk napp hos oljeselskapene, ble det fart i omsetningen, forteller Lunde.
På en smell
Omega gikk på en solid smell ved årtusenskiftet, med 40 prosent svikt i omsetningen. Oljeprisen sank til 10 dollar fatet.
– Vi trodde alt ville gå til Bloksberg. Heldigvis varte nedturen bare ett år, og siden 2003 har vi hatt over 30 prosent vekst hvert år, sier Lunde, som nå er styreformann i selskapet.
Omega har avdelinger flere steder i Norge, samt i USA, Canada, Australia, Singapore, Litauen og Storbritannia.
Fikk hjertestans
For få år siden fikk Lunde hjertestopp i bilen mens han kjørte fotballjenter til kamp, han skulle selv dømme oppgjøret.
Det tok sju-åtte minutter før helsepersonell fikk hjertet i gang igjen, han var ved dødens grense.
– Bare en av 20 overlever en slik hjertestans. I dag er det luksus å våkne og gå på jobben, jeg har det så kjekt. Det ville ha vært “disaster” å gi seg nå, sprudler mannen som har deltatt i London triatlon og elsker å springe til fjells, ro på sjøen og leve i naturen. Han kunne ha solgt sin aksjepost og puttet noen hundre millioner på bok – pytt, slik vil han ikke leve!
Les også: Vill vest i plattformskroting
Salutt fra Hatteland
Både Hatteland-konsernet og Omega er nå solide foretak og hjørnesteinsbedrifter. Gründerne har trukket seg litt tilbake fra den daglige drift, også Jakob Hatteland er styreformann i konsernet.
Han får mer tid til en annen hobby – fyrverkeri! Helt siden han startet i låven, har fyrverkeri vært en del av virksomheten. Nå produserer han egne raketter og batterier i et fjellanlegg ved fjorden, og ved sjøkanten ligger lekteren som hver nyttårskveld og ved andre anledninger slepes ut på fjorden fullastet med fyrverkeri. Folk kommer langveisfra for å se det fantastiske lysspillet på himmelen.
Sigmund Lunde ser ingen mørke skyer true i horisonten.
– Vi har aldri sett så gode tider så langt fram. Verden trenger energi. Selskapene etterspør våre styringsprogrammer, de kan også konverteres til fornybar energi, gruvedrift og annen næringsvirksomhet. Det blir nok å gjøre i Ølensvåg, det er kjempekjekt å lykkes i en bortgjemt fjord, sier han.
NHO-direktør er imponert
– Foregangspersoner og foregangssamfunn, er attesten regiondirektør Hallvard Ween i NHO Rogaland gir bedriftsbyggingen i Vindafjord.
Ween har fulgt satsingen over tid og er imponert over resultatene.
– De har en “dette fikser vi”-holdning. Når sterke, engasjerte personligheter vil noe, så kan store verdier skapes hvor som helst. De har nektet å se på utkanten som en ulempe, snarere betraktet det som en fordel mener Ween.
Han berømmer også lokalsamfunnet for å heie på dem som får noe til.
– Her er det lite jantelov og misunnelse. Gründerne viser også stor omsorg for lokalsamfunnet ved å være tunge bidragsytere til etablering av ulike tilbud til innbyggerne. Samtidig er disse nøkkelpersonene usedvanlig jordnære mennesker med sterk forankring i lokalmiljøet, men med blikk langt ut over landegrensene, sier Hallvard Ween.
