Hydro sliter allerede nok som det er. Smelteverkene i Norge taper penger og de tillitsvalgte frykter full nedstengning av aluminiumsproduksjonen i Norge.
– Jeg ser ikke for meg full nedstengning i Norge, men deler bekymringen for enkelte produksjonslinjer langs norskekysten. Det må tas alvorlig når vi og våre tillitsvalgte uttrykker en slik bekymring, sier Brandtzæg til Teknisk Ukeblad.
Må gjøre tiltak
Nylig gikk fem Hydro-tillitsvalgte ut i Dagens Næringsliv med sin frykt for fremtiden.
De tillitsvalgte mener både Søral på Husnes, SU III på Sunndalsøra og verket på Høyanger står i fare for permanent nedstengning.
I dag er SU III og halve Søral midlertidig stengt.
Konsernsjefen sier det slik:
– Vi har ingen planer om nedstengninger eller kapasitetsreduksjoner i dag, men vi ser at en rekke tiltak må gjøres om vi skal holde hodet over vannet med dagens markedssituasjon og rammebetingelser.
Midt i stormen
Virkeligheten for Hydro er at aluminiumsprisene og etterspørselen har falt, samtidig som dollaren er svekket og kronen styrket.
– Det er utgangspunktet for stormen vi er i nå. Vi har kostnadene våre i sterke kroner, mens produktene selges i dollar, sier Brandtzæg.
Til sammen har verkene på Sunndal, Årdal, Høyanger og Karmøy tapt hele 1,27 milliarder i løpet av årets tre første kvartal.
– Situasjonen nå er usedvanlig vanskelig, utfordringene er større enn mulighetene i Norge. Vi ønsker å bygge ut i Norge, men markedssituasjonen og rammebetingelsene i dag tillater ikke ekspansjon. Det som er viktig nå, er å se på hvordan vi kan drive våre smelteverk videre gjennom denne krisen, sier konsernsjefen.
– Er det noe myndighetene kan gjøre for å bidra til dette?
– Rammebetingelsene på kort og lang sikt er viktig. På kort sikt er vi opptatt av skattelegging og avskrivningsregler og på lang sikt kronekursen og det generelle kostnadsnivået i Norge. I tillegg må norske myndigheter benytte mulighetene til å kompensere for CO2-kostnadene i kraftprisen når en skal reforhandle krafkontrakter i Norge, sier konsernsjefen.
Fornybar energi
EU har nemlig åpnet for å kompensere for den indirekte CO2-kostnaden industrien får, men Norge har så langt ikke fulgt etter.
– Det er et paradoks at vi risikerer å betale en ekstra CO2-kostnad på fremtidige kraftkontrakter, selv om strømmen kommer fra vannkraft, sier Brandtzæg.
Han er også opptatt av industrien ikke skal betale nettkostnadene ved utbygging av mer fornybar energi i Norge.
– Vi bygger opp nettet for ny fornybar energi og planlegger overføringskabler til utlandet. Det er viktig at ikke industrien skal belastes kostnadene for dette også. Uten aluminiumsindustrien i Norge, blir det ikke vindmøller. Da vil vi få et nasjonalt overskudd av kraft som gjør at vindkraft ikke blir lønnsomt. Skal en øke produksjonen av fornybar kraft i Norge, må en se aluminiumsproduksjon i den sammenhengen. Vi produserer fornybar energi i fast form, sier Brandtzæg.
Likevel optimist
Selv med et tap på 719 millioner i tredje kvartal, ser Hydro-sjefen ikke helt mørkt på fremtiden.
– Jeg ser optimistisk på den langsiktige etterspørselen etter aluminium. I en verden der det er nødvendig å finne mer energieffektive løsninger og ta mer hensyn til miljøet, vil det bli nødvendig med mer aluminium. Vi har etablert verdens beste teknologiske miljø, noe konkurrentene misunner oss.
Han understreker at det er svært viktig å beholde kompetansen som aluminiumsindustrien har opparbeidet seg.
– Det er ikke uten grunn at vi har verdensledende selskaper på solceller. Du finner mange Hydro-folk i de selskapene, som kommer fra det materialteknologimiljøet vi har utviklet, sier Brandtzæg.
