Helt siden Svein Richard Brandtzæg fikk sin første sommerjobb på aluminiumverket på Karmøy i 1979 har livet handlet om aluminium.
Nå er han sjef for verdens nest største integrerte aluminiumsprodusent, Norsk Hydro ASA.
Større
Ambisjonen er klar:
– Vi skal bli større, sterkere og grønnere, sier han.
Karmøymannen Svein Richard Brandtzæg er den første sivilingeniøren etter legendariske Johan B. Holte.
– Jeg er også 51 år, like gammel som det Johan B. Holte var da han inntok sjefsstolen i Norsk Hydro. Jeg har også ambisjon om at Hydro skal bli større. Vi skal vokse gjennom hele verdikjeden. Med bruk av våre teknologiske fortrinn skal vi bli større, sier Brandtzæg.
Nye muligheter
– Det er ikke de enkleste tidene for aluminiumsbransjen. Å ta over etter Eivind Reiten nå er vel ikke den enkleste oppgaven du kunne ha fått?
– Det er klart at aluminiumsindustrien er inne i en tøff periode. Vi vet ikke om vi er på bunnen enda. Markedssituasjonen er utfordrende og vi ser ingen lysning på kort sikt. I dag er det vanskelig å kunne se mer enn et par uker fram, og i visse tilfeller, et par måneder framover.
– Hydro er eksponert i forskjellige markeder, emballasje, litografisk bransje, bygningsindustrien og i transport og bilindustrien. Det er klart at vi merker at bilmarkedet har gått ned med nær 50 prosent. Men ikke alle områdene er rammet av samme nedgangsbølge. Emballasje og litografisk bransje går for fullt, mens vi sliter i bygg og bil. Det skyldes at folk ikke får kreditter til å anskaffe kapitalvarer, mens dagligvarer og lesestoff, kjøper folk som før. Folk tar heller en øl hjemme i stedet for å gå ut, sier han.
Raske til å redusere
– Hydro har vel en god finansiell posisjon for å møte nedgangstidene etter at oljedivisjonen er fusjonert ut til StatoilHydro. Det gir vel store muligheter?
– Jeg ser mange muligheter med den finansielle stillingen Hydro har. Med vår kompetanse og kjennskap til markedet så er det store muligheter for vekst. Jeg er sikker på at vi kommer styrket ut av den finanskrisen vi nå er inne i.
– En annen fordel er at vi har vært raske til å sette inn tiltak som sikrer driften ettersom etterspørselen har gått ned. Derfor har vi stengt ned søderberglinjen på Karmøy tidligere enn planlagt, Kapasiteten ved Sør-Al er redusert med 50 prosent, vi har lagt SU3 på Sunndal og Neuss smelteverket i Tyskland i møllposen for å redusere produksjonskapasiteten. I tillegg har vi redusert virksomhetene som har blitt direkte påvirket av markedsnedgangen innen bil og bygg, forteller Brandtzæg.
Energiprisen avgjør
– Men med dagens situasjon er det jo ikke enkelt når Qatalumprosjektet, som betyr en produksjonsvekst på 37 prosent, kommer i drift. Vil de andre verkene komme i gang etter at Qatalum settes i ordnær drift?
– Vi vil produsere primæraluminium der hvor vi kan gjøre det mest mulig energieffektivt og hvor prisen på energi er lavest mulig. Jeg er overbevist om at markedet kommer tilbake, og at de virksomhetene som er lagt i møllposen kommer til å produsere metall igjen.
– Aluminium er i prinsippet energi i metallform. Temodynamisk går det med 6,37 kilowattimer i hver kilo aluminum som produseres. Dette er den kraften som skal til for å danne aluminium elektrolytisk ved 975 grader celsius. Nå er selve prosessen langt fra 100 prosent effektiv. Gjennomsnittlig bruker verdens aluminiumsprodusenter 14,5 kilowattimer for å framstille en kilo aluminium. For de nye aluminiumscellene som vi utvikler ved forskningsavdelingen i Årdal kommer vi ned under 13 kilowattimer per kilo metall.
Kunnskap gir merverdi
Nå er det tydelig at sivilingeniøren med en doktorgrad i strukturforandringer i karbonmaterialer ved aluminiumsmelting blir ivrig.
Teknologi er noe som står hans hjerte nær og som han er overbevist om skal sikre Hydro en meget sterk posisjon i framtiden.
– Kraftforbruket er den langt sterkeste innsatsfaktoren ved smelting av aluminium. Energikostnadene utgjør brorparten av de påvirkbare kostnadene ved et aluminiumverk, og er langt mer utslagsgivende som variabel kostnad enn for eksempel arbeidskraft. Energieffektivitet er helt avgjørende for lønnsomheten, og vi bestreber oss derfor på å produsere aluminium på en så energieffektiv måte som mulig, sier Brandtzæg.
– Men siden vi arbeider ut fra Europa med høye energipriser og høye arbeidskostnader, må de produktene vi produserer inneholde kunnskap. Vi må bruke vår teknologiske kompetanse til å framstille attraktive energivennlige produkter.
– Her har vi store fortrinn, fordi vi i Norge har verdens fremste ekspertise innen metallurgi og aluminium ved NTNU, Sintef, Institutt for energiteknikk og Universitetet i Oslo. .
Lite svinn
– Andre norske aluminiumsprodusenter har forsket på og kommet fram til andre produksjonsmetoder for aluminium. Hva gjør Hydro?
– Våre forskere har vurdert mange forskjellige metoder for å framstille aluminium. Vi mener at de nye ovnene i Sunndal er verdens mest effektive aluminiumsteknologi. Det vi ser på nå er å gjøre de mer energieffektive slik at vi reduserer varmetapet. Vi ønsker å gjenvinne denne energien slik at våre produkter blir enda mer miljøvennlige. I dette ligger også at vi ser på tilrettelegging for CO2-fangst fra aluminiumsproduksjonen. Utfordringen er at vi må ha et sted å deponere CO2.
– Aluminium er et resirkuleringsvennlig, lett og meget formbart metall, og har framtiden foran seg. Om lag 70 prosent av aluminium som er produsert er fortsatt i omløp. Egenvekten er kun en tredel av stål og det er korrosjonsfritt. Derfor er det ypperlig egnet til bruk i transport.
– Metallet er meget formbart og vi har utviklet teknologi som tillater oss å forme metallet på helt unike måter. Det ser vi på våre varmevekslere og kjøleplater for elektronikkindustrien. Vi kan ekstrudere dette og produsere til langt lavere kostnader enn våre konkurrenter.
CO2-nøytrale bygg
– Hvorfor investerer Hydro tungt i solenergi?
– Vi ser på flere forskjellige former for solenergi, både fotovoltaisk og varme. Dette ønsker vi å integrere i våre aluminiumsprodukter til byggindustrien. Et godt eksempel er å inkludere solcellepaneler i fasadene. Vi ser på å utvikle systemer for varmevekslere som kan kjøle om sommeren og varme om vinteren. Alt for å få bedre energiutnyttelse i bygg. I dag går 40 prosent av all energiforbruk til bygg, derfor er det viktig å få ned forbruket.
– Med produkter fra Norge kan vi levere produkter som er CO2-nøytrale inn i hus som også er CO2-nøytrale. Det første av disse husene bygget vi i Tyskland i Ulm, forteller Brandtzæg.
Han legger til at det nye hovedkontoret som oppføres på Vækerø, vil være et utstillingsvindu for selskapets teknologi innen energivennlige bygg.
Gått gradene
– Men de færreste kjenner deg. Du har ikke holdt en høy medieprofil?
– Jeg vil først og fremst understreke at jeg har lang erfaring med aluminium. Selve diplomoppgaven min tok jeg ved forskningssenteret i Årdal, og etter at den var innlevert gikk jeg rett over på å ta doktorgradsstudiet på dagtid, mens jeg gikk BI i Trondheim på kveldstid. Samtidig var jeg husfar på studenthjemmet på Singsaker, og fungerte som studentassistent for første– og annetårs studenter ved NTNU. I tillegg var jeg med i det frivillige brannvesenet i Trondheim. Jeg har alltid likt å ha mange jern i ilden.
– Jeg begynte i ÅSV ved forskningssenteret i 1985, året etter ble vi kjøpt opp av Hydro. Gjennom Hydro har jeg hatt en rekke posisjoner både i Norge og i utlandet og innenfor de fleste deler av aluminiumsproduksjonen.
– Vil du fortsatt ha bostedsadresse på Karmøy?
– Nei, etter at det ble klart at jeg fikk stillingen som konsernsjef, har vi flyttet til Oslo. Det er mest hensiktsmessig selv om huset på Karmøy beholdes, sier han.
– Tidligere ble sjefen i Norsk Hydro titulert generaldirektør. Savner du denne tittelen?
– Nei, generaldirektør høres alt for gammeldags ut. Jeg er konsernsjef i et spennende selskap. Vi skal vokse og vise at vi er et energi- og miljøvennlig selskap.
