På oppdrag fra Forskingsrådet har tre internasjonale panel evaluert forskningen innen teknologifag i Norge.
Evalueringen viser at det knapt er noen norske teknologimiljø som holder nivå med verdenstoppen.
Kun Structural Impact Laboratory (SIMLab) og Marine Structures, begge tilknyttet NTNU, får høy nok score både på kvalitet og samfunnsrelevans.
Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
Marin, klima og energi
De tre panelene har vurdert at norsk teknologiforskning jevnt over er bra, og skårer rett over det internasjonale gjennomsnittet på forskningskvalitet.
På samfunnsrelevans ligger norske teknologimiljøer i tillegg et godt stykke over det internasjonale gjennomsnittet.
Norsk teknologiforskning utmerker seg spesielt innen fagområdene marinteknologi og klima- og energiforsking.
Også miljøene innenfor petroleumsforskning får god score, men panelene bak evalueringen hadde en forventning om at de skulle være enda bedre.
– Evalueringen sier at kvaliteten på forskningen og produktiviteten er over gjennomsnittet i Europa. Og på kontakt med næringslivet hevder norsk teknologiforskning seg veldig godt. Dette er positive funn, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg til Teknisk Ukeblad.
Etter oljen: Denne næringen eksporterte for 8 milliarder - kan den ta av i Norge?
Bygger opp om de beste
SIMLab og Marine Structures, begge ved NTNU, er altså de eneste teknologimiljøene som ekspertene mener er gode nok til å kalles verdensledende innen sitt felt.
Prorektor for forskning ved universitetet, Kari Melby, tror grunnen til at nettopp NTNU har dyrket fram disse miljøene handler om en langsiktig tankegang og at det bevisst bygger opp om den beste forskningen.
– Vi tenker langsiktig, og vi har en strategi om å støtte opp om de aller beste miljøene. Da er det viktig å ha is i magen, bygge opp volum og allokere mer ressurser til de gode. Det gjør vi både sentralt på NTNU og på fakultetsnivå, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Ny hurtigbåt: Nytt hurtigbåtkonsept: Kløyver fjorden i 50 knop
Nasjonale sentre
Hun peker også på at begge forskningsmiljøene har lykkes i konkurransen om å bli nasjonalt senter to ganger, SIMLab som Senter for forskningsbasert innovasjon og Marine Structures som Senter for fremragende forskning.
– Dette viser at sentrene har en evne til å fornye seg. I tillegg har det gitt senteret en ekstra mulighet til langsiktig satsing, gjennom eksterne, langvarige bevilgninger, forklarer Melby.
Prorektoren legger til at NTNU gjør mye for å posisjonere miljøene sine, slik at de skal kunne konkurrere om disse midlene.
– Og vi følger opp ved å gi rause midler selv også, når et av våre forskningsmiljø får en slik status.
Les også: Batterifergen sliter fortsatt med lading - nå er løsningen på vei
– Høyt akademisk nivå
Melby peker også på at disse miljøene er vitenskapelig godt funderte, og mener de akademiske merittene er udiskutable.
– Det akademiske nivået er høyt. En del av teknologimiljøene i Norge er nok preget av at de noen ganger tenker for kortsiktig, med for lite vekt på de akademiske ytelsene. SIMLab og Marine Structures har høy grad av publisering, de hevder seg godt internasjonalt, er synlige internasjonalt og de har knyttet kontakt med de beste internasjonale miljøene. Det får du bare til om du er god på vitenskap, understreker hun.
I tillegg trekker Melby fram miljøene har god kunnskapsoverføring, de er flinke til å dyrke fram talenter, at kunnskapen de bringer fram har brede anvendelsesområder og de har god kontakt med næringslivet.
Norsk teknologi: Se hvordan kloakk fra 4,5 millioner amerikanere forvandles til gjødsel og strøm
– For få i toppen
Ekspertpanelene trekker fram at Norge har lite såkalt blue sky-forskning på teknologi, altså forskning som vitenskapelig er helt på topp.
– Burde vi hatt flere teknologimiljøer som befinner seg i verdenstoppen?
– Det korte svaret her er at, ja, vi burde kanskje hatt det. Det bør være vår ambisjon, spesielt for områder med som har god nasjonal finansiering. Kvaliteten på norsk forskning er god, men vi har nok for få i verdenstoppen, sier Hanneborg.
Forskningsmiljøene er vurdert etter to kriterier, vitenskapelig kvalitet og produktivitet, og samfunnsrelevans og betydning. De to miljøene som ekspertene mener er verdensledende scorer høyt på begge disse.
– Dette er miljøer som i utgangspunktet er gode, som på grunn av dette er blitt tilført midler både internt og eksternt, og dermed har fått mulighet til å gjøre seg selv enda bedre, sier seniorrådgiver Berit Sundby Avset i Forskningsrådet.
Krever jobben tilbake: Delvis ufør sivilingeniør fikk sparken fra Aker Solutions. Krever jobben tilbake
– For lite synlige
Rapporten trekker også fram andre områder med behov for forbedringer. I tillegg til at det er for lite teknologiforskning med høy forskningskvalitet, har forskningen også for lav umiddelbar samfunnsrelevans.
Mobiliteten blant norske forskere er dessuten for dårlig, og de deltar lite i internasjonale ekspertpanel og råd. Det er med andre ord for få av dem som tilbringer tid i andre forskningsmiljøer.
– Det handler om å reise ut og få andre impulser, bygge nettverk og legge til rette for samarbeid, sier Avset.
– Evalueringen er tydelig på at det å skifte fagmiljø, hente impulser fra mer enn ett sted, det er lurt. De ser på lav mobilitet som en utfordring, og det tror jeg er riktig. I tillegg peker de på at norske teknologiforskere i liten grad deltar i EU-programmer, og få er med i internasjonale komiteer, forklarer Hanneborg.
– Sitter vi litt for mye her på berget for oss selv?
– Ja, vi gjør nok det. Det gjør at vi er lite synlige utenfor Norge, og det tror jeg det er verdt å bite seg merke i. Det er viktig å delta på internasjonale arenaer for å hente innspill, finne samarbeidspartnere og få vist fram hva vi kan i Norge, poengterer divisjonsdirektøren.
Evalueringen konkluderer også med at rekruttering er en flaskehals for utviklingen av forskningsfeltene.
Les også: Markant nedgang i petroleumssøkere
Tror på bedring
Divisjonsdirektøren tror norske forskningsmiljøer er obs på de utfordringene de har, og tror også det er stor villighet til å ta tak i de områdene som trenger forbedringer.
– Jeg tror ikke det er noe valg. Dette er noe vi må ta innover oss. Det vil være nødvendig for å få den kvalitetsutviklingen vi ønsker oss, sier han.
Hanneborg påpeker at konsekvensen av å fortsette som i dag, vil være at norsk teknologiforskning kommer til å tape konkurransen om forskningsmidler fra EU og oppdrag fra næringslivet.
– Næringslivet vil samarbeide med dem som er best, og bryr seg ikke om hvilket land forskningen blir gjort i. Norge legger en økende andel av sine offentlige forskningsmidler i Europas felles forskningsprogram, Horizon 2020. Skal norske forskningsmiljøer henge med, må de vinne fram i rammeprogrammer i EU. For å gjøre det må vi ta innover oss at norske forskere kritiseres for å ha for dårlige CV-er, for lite internasjonal erfaring og at de er for lite synlige i Europa. Det er klart at det er en utfordring, understreker han.
Les også: I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
– Vi må skape ny industri
Avset påpeker at Norge per i dag klarer seg bra, og har kunnet leve på oljen og annen industri. Men mener likevel det er viktig at norske teknologimiljøer tar tak i utfordringene som evalueringen peker på.
– Hva skal vi leve av framover? Da må vi gjøre nye ting, skape ny industri. Har vi miljøer som kan sørge for denne nye industrien, som kan sørge for at eksisterende industri fornyer seg og klarer å konkurrere? poengterer hun.
For selv om norsk teknologiforskning har klart seg bra så langt, er det viktig at miljøene tilpasser seg en stadig mer global verden.
– For 10-20 år siden var det greit å holde seg i Norge. I dag er det Europa og verden som gjelder. Tenk på hvor mye som i dag produseres i Asia. Vi må være smartere for å konkurrere, konkluderer hun.
Les også: De har satset hus og bil på en oljeteknologi de ikke får på markedet
