– Jo bedre sortering, jo bedre pris

Nordmenn er på pantetoppen. De fleste sørger for å levere tomgodset og få litt penger i retur. Norsk Resirk sørger for å få engangsemballasjen tilbake i kretsløpet.

Ny automatikk

Ny sorteringsautomatikk på Norsk Resirks anlegg på Alnabru i Oslo bidrar til at sorteringen blir så nøyaktig som mulig.

– Jo bedre sortering, jo bedre pris på råvaren som vi selger videre, sier administrerende direktør Kjell Olav Maldum i Norsk Resirk.

En million bokser om dagen

Tomme plastflasker laget av polyetylentereftalat (PET) drikkebokser av aluminium kommer med lastebiler, trailere og containere i et jevnt sig.

Alnabru-anlegget sorter hver arbeidsdag 280.000 plastflasker og 1 million bokser.

– Det blir mye råvarer for videresalg, slår Maldum fast.

Selger til Sverige

Norsk Resirk selger videre 2.500 tonn PET-plast og 3.600 tonn aluminium videre til et svensk firma, Cleanaway PET Svenska AB i Norrköping, som foredler råvaren videre.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Neste steg: kombinasjonen av KI og robotikk vil endre måten vi jobber på

Det meste som kommer inn av plast, går ut igjen som plastflasker. Salget av råvarer bringer åtte millioner kroner i året i inntekter.

Målet er ikke overskudd, men miljøvennlig og kostnadseffektiv drift av returordning for gjenvinnbar emballasje, skriver selskapet i årsberetningen.

Rett i kassa

Selskapets inntekter er i tillegg til råvaresalg er såkalt administrasjonsvederlag fra alle produsentene, 6 øre per produsert boks og 10 øre per PET-flaske, samt pantedifferansen.

Sistnevnte inntekt kommer fra forskjellen mellom produserte drikkevarer og returnert emballasje. Alt blir nøye registrert. Gidder du ikke du pante PET-flasken din, går pantekrona rett i kassa til Norsk Resirk.

– Vi ønsker heller at du panter enn at vi skal få økt inntektene, sier Maldum med et smil.

Nye bruksområder

Norsk Resirk har nå investert i et nytt sorteringsanlegg fra Tomras datterselskap Titech.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

7 grunner til at du bør være fagorganisert

– Det gjør oss i stand til å skille mellom farget PET og klar eller lyseblå PET. Vi får bedre betalt for den lyse og klare plasten. Den kan gjenbrukes direkte i flaskeproduksjon, såkalt bottle-to-bottle-produksjon, sier Maldum.

Prisen på resirkulert PET stiger, også for den fargede. Årsak: PET brukes i stadig flere produkter.

Nye flatskjermer fra flere TV-produsenter har plastkant rundt. Selv om den ser svart ut, er utgangspunktet som regel en klar PET.

Selv under finanskrisen steg prisen på klar PET på grunn av flere bruksområder.

Visuell sortering

– Prisen stiger mer for den klare plasten. Det kan innebære at vi vil innstille vårt anlegg til også å skille mellom helt klar og lysblå plast, sier Maldum.

Det er ikke noen utfordring for Titech, ifølge salgsdirektør Tom L. Eng.

– Sorteringsmaskinen vi har installert her kan programmeres til å sortere etter flere paramatere enn Norsk Resirk har behov for i dag, sier Eng til Teknisk Ukeblad.

Sorteringsteknologien bygger på to prinsipper; visuell gjenkjenning og NIR, nær-infrarød stråling.

Scanner og behandler

Før strømmen av pantegodset kommer fram til Titech-maskinen, er boksene allerede fjernet ved hjelp av en virvelstrømsmagnet. I brøkdelen av et sekund magnetiseres aluminiumen, som dermed "plukkes" opp av båndet. Plastflaskene suser videre.

En skanner og kraftig lys er plassert over båndet, som frakter flaskene forbi i 2–3 meter per sekund. Lyset som reflekteres fra flaskene, splittes og behandles i en materialskanner og en visuell skanner.

Hos Norsk Resirk er det bare den visuelle scanneren og sensoren som benyttes.

NIR-delen brukes når andre typer materialer skal sorteres. Ulike materialer reflekterer radiostrålene med ulik bølgelengde. Det er imidlertid ikke aktuelt på Norsk Resirks anlegg.

Luftskudd

Signalet fra den visuelle scanneren bearbeides og systemet skiller ut fargede stoffer. Plasseringen på båndet er kartlagt.

Signaler går fra scannerens hjerne til et sett luftdyser plassert på enden av båndet. Når en farget flaske er detektert, skytes en luftstråle opp mot flasken i 0,1 sekund, og flasken flyr opp og lander i en annen container.

Titech-maskinen har kapasitet til å sortere 300.000 objekter i timen. Selskapet, som ble opprettet som en del av emballasjeprodusenten Elopaks, men oppkjøpt av Tomra, leverer en hel rekke sorteringsanlegg for ulike typer avfall og produkter.

– Anlegget til Alnabru er det første i sitt slag i Norge, sier Eng. Teknikken er utviklet i Norge, men utvikling og service styres nå fra Tyskland.

Nors Resirk skal bygge nytt anlegg i Oslo som skal tå ferdig i 2014. I Trondheim åpnes et anlegg på nyåret 2012. Titech håper det kan bety flere kontrakter med Norsk Resirk.

Sløv ungdom

I 2010 ble det solgt 373,1 millioner bokser, 119,6 millioner flasker med pantemerker. Mest øl på boks, mest vann på flasker. Energidrikker øker mest, 12 prosent, mens øvrige drikker økte ca. to prosent.

Returprosenten er på 92 prosent.

– Dårligst er den på energidrikker, som konsumeres i stor grad av unge mennesker. Vi må jobbe med denne gruppens holdninger til retur, sier Maldum.

Nors Resirk samler ikke inn gjenbruksflasker i glass eller hardere plasttyper (PEN). De går i retur fra butikker til produsentene der flaskene vaskes og brukes om igjen. PEN-flasker egner seg til drikke med kullsyre.