Restriksjoner på bilbruk og bortvisning av skip fra havna er ikke nok til å redde Bergens-lufta på dager der værforholdene sørge for å holde forurenset luft i ro over byen.
Inversjonseffekten – som oppstår når kald luft ligger stille ved bakken og varmere luft legger seg over, oppstår ofte i kalde og vindstille perioder.
To byer
Når de geografiske forhold er som ved Bergen sentrum og ved Oslo, kan det føre til at forurenset luft blir liggende som et giftig lokk. I vinter har spesielt Bergen opplevd dette problemet.
Bergen innførte i forrige uke flere strakstiltak, blant annet ble antall kommunale parkeringsplasser halvert, og private bedt om alt fra kameratkjøring til å ta hjemmekontor. Det meste av innsatsen ble satt inn på biltrafikk.
– Det er det som bidrar mest og som kan gi umiddelbar reduksjon i utslipp, sier klimasjef Eva Britt Isager i Bergen kommune.
Handlingsplan
På sikt må kommunen finne varige løsninger som kan redusere den uheldige effekten av inversjon og forurensning.
– Vi jobber med en plan, sier Isager. Hovedelementene er titak mot forurensende kjøretøy, blant annet redusert trafikk, piggdekkgebyr, flere ladestasjoner for elbil og bedre innfartsparkering og kollektivtilbud, samt utskifting av gamle vedovner og tiltak mot skipsutslipp.
Skipsproblem
Administrerende direktør Jan Fredrik Meling i Eidesvik Offshore reagerer på at det stadig vekk ligger flere skip ved kai i eller rett ved sentrum av byen.
– Vi vet at skip i norske farvann bidrar med rundt 40 prosent av de samlede NOx-utslippene. Når Bergen sliter med luftkvaliteten, forundrer det meg at det ligger flere skip til kai i sentrum, sier Meling til Teknisk Ukeblad. Kun et fåtall skip har NOx-renseanlegg og bare et fåtall går på LNG, som ikke har noe NOx-utslipp.
Mest i rushen
Kommunen klimasjef er ikke så bekymret for skipstrafikken. Isager viser til at det største "problemområdet" ser ut til å være Danmarksplass.
– Forurensningen er helt klart verst i rushtiden, morgen og ettermiddag. Skipstrafikken har ikke særlig påvirkning på dette området i Bergen, sier Isager.
Flytter supplyskip
Teknisk sjef ved Bergen og omland havnevesen, Karin Engebretsen, sier at de likevel flytter på de skipene som ikke har nødvendig ærend innerst i havna.
– Det er ved Vågen problemene er verst. Godstrafikk og andre skip enn hurtigbåter, anløper deler av havna der utslippene ikke blir liggende som et lokk, sier Engebretsen.
I den seinere tida har det blitt stadig flere supplybåter å se på Vågen og ellers i Bergen havn.
– Skip som ikke absolutt må helt inn i sentrum, henviser vi til kaier lenger ute, sier Engebretsen.
Landstrøm-utredning
Hun er en ivrig forkjemper for landstrøm og gasskip.
– Selv om skipstrafikk ikke bidrar med mer enn ca. 9–10 prosent av forurensningen, vil disse tiltakene være til god hjelp, sier Engebretsen.
Det som gir mest utslipp til Bergens-lufta i sommerhalvåret er den økte cruiseskipstrafikken. – Det vil betyr må å få de skipene over på landstrøm, opplyser Engebretsen.
Kostbart
Kraftselskapet BKK, Bergen kommune og havnevesenet jobber nå med å utrede hva som må til av infrastruktur og kartlegge kostnader. Salg av strøm fra land kan antakelig være med og finansiere store deler av investeringene.
Stipulert årlig energiuttak erberegnet til totalt 16 503MWh. Det vil koste rumndt 120 millioner kroner å bygge ut.
Mangler standarder
I en rapport fra i fjor høst, påeker partene at det er flere tekniske utfordringer ved landstrømsforsyning.
- Det er ingen standardisering av spenning, frekvens, tilkoblingsutstyr og annet, sier Engebretsen.
Effektbehovet for de største skipene er også av en slik størrelse at det mange steder i landet vil være for liten kapasitet i forsyningsnettet til å kunne dekke dette, heter det i rapporten.
