– Vi har forståelse for at mange er urolige for hva et så stort prosjekt innebærer. Samtidig tror vi at folk ser de langsiktige mulighetene som rutilutvinningen representerer for lokalsamfunnet, regionen og fylket, sier administrerende direktør i Nordic Mining, Ivar S. Fossum, til Teknisk Ukeblad.
Les hovedsaken:
Veiskille
Han mener at gruvedrift i Engebøfjellet vil være et veiskille i en kommune som har vært preget av nedgang når det gjelder næringsvirksomhet og innbyggertall.
Ifølge Fossum avklarer utredningene Nordic Mining har gjennomført mye av usikkerheten, men at de også har avdekket områder man må ta hensyn til i den videre prosjektutviklingen
– Tidligere planer for denne forekomsten har vært å utvinne alt gjennom dagbrudd, noe som rent gruveteknisk ville være mest effektivt. Det ville tatt hele fjellet ned. Vi ønsker å bevare fjellet og dets profil og begynner derfor med et moderat dagbrudd med begrenset innsyn, før vi fortsetter med underjordsdrift.
Naturgitte rammer
Konsekvensutredningen som er gjennomført for dette prosjektet er den største som er gjort innen norsk bergindustri.
Ifølge Fossum har man lang erfaring med å deponere knust fjell i sjødeponi og det viser seg i mange tilfeller å være den beste måten å håndtere denne type masser på.
– Det vi skal legge på bunnen av fjorden er svært likt de massene som breer og elver fører med seg og som har akkumulert seg på bunnen over lang tid. Det er få steder i verden som har så gode naturgitte rammebetingelser for et dypvannsdeponi som Førdefjorden. Den er svært dyp, har bratte sider og tilnærmet flat fjordbunn. Det vil gi et kontrollert deponiområde, som er lett å overvåke, sier Nordic Mining-direktøren.
Sjekker markedet
Selskapet jobber nå med ulike måter å kvitte seg med massene på.
– Dette vil være knust fjellmasse med høy egenvekt. Anvendelser kan for eksempel være til landfylling eller som jordforbedringsmiddel. Vi ser også på om massene kan binde og lagre CO2, sier Fossum, som tror at slike muligheter over tid kan bidra til reduserte avgangsmasser.
At det letes mye mindre i Norge enn i Sverige og Finland overrasker ikke Fossum.
Oversikter viser at det brukes en tidel av de ressursene i Norge som brukes på letevirksomhet i Sverige og Finland.
– Norge har fokusert ressursene og kompetansen på å utvinne olje. Men nasjonen har historisk sett vært bygget på metalliske malmer, sier han og legger til at det er naturlig at man nå ser på det potensialet som mineraler kan ha i Norge.
Muligheter for eksport
– Mange av forekomstene ligger langs kysten, med gode muligheter for eksport til Europa. Det at det nå har kommet på plass en klarere og mer helhetlig lovgivning vil være med på å øke interessen for mineralindustrien i Norge, sier Fossum og viser til den nye mineralloven som kom i mars.
Fossum viser til at det er flere eksempler på at mineraler lar seg forelde med norsk kompetanse og teknologi.
– Denne industrien representerer mer enn bare å ta ut pukk og grus. Norsk mineralindustri har et stort potensial innen høyteknologisk videreforedling til avanserte produkter. Solcelleindustrien og kvarts er et godt eksempel. Titanindustrien kan bli et nytt spennende området, avslutter Fossum.
