INDUSTRI

Kleven flytter stålproduksjonen hjem

HØL: En nedsenkbar thruster funksjonstestes før modulen kjøres på beddingen. Et hull i  bakken er gravd ut for denne type tester.
HØL: En nedsenkbar thruster funksjonstestes før modulen kjøres på beddingen. Et hull i bakken er gravd ut for denne type tester. Bilde: Tore Stensvold
Tore Stensvold
23. jan. 2012 - 08:41
Vis mer

ULSTEINVIK: Produksjons- og innkjøpsdirektør Tore Roppen i Kleven Maritime er arkitekten bak Klevens snuoperasjon.

HJEM: Kleven Maritime vil gjøre mest mulig på skipene i Norge. Fra venstre: Styreleder Kjersti Kleven, adm. dir. Ståle Rasmussen og produksjons- og innkjøpsdirektør Tore Roppen.
: Produksjons- og innkjøpsdirektør Tore Roppen i Kleven Maritime er arkitekten bak Klevens snuoperasjon. HJEM: Kleven Maritime vil gjøre mest mulig på skipene i Norge. Fra venstre: Styreleder Kjersti Kleven, adm. dir. Ståle Rasmussen og produksjons- og innkjøpsdirektør Tore Roppen. Tore Stensvold

– Skipene vi bygger er kompliserte. Vi trenger folk med totalkompetanse på skipsbygging. Det gir bedre kvalitet, rask bygging og dermed færre feil og forsinkelser, sier Roppen.

Løsningen til Kleven Maritime er å bygge skipet i store moduler. De enkleste kan bygges hos underleverandører, enten det er i Norge eller et land ikke alt for langt unna.

– Sjeldnere og sjeldnere kjøper vi hele skrog ute for Kleven Verft, men er fortsatt avhengig av det for Myklebust Verft. Kapasiteten på beddingen i Ulsteinvik er ikke stor nok til å dekke begge verft med skrog, sier Roppen.

Polen er passe langt. En lekter med en modul bruker fem til sju dager. Kleven Maritime har flere underleverandører de samarbeider med der.

Les også: – Skipsbygging ligger i ryggraden

Lært av serier

Under skipsbyggingsboomen rundt 2006-2007, fikk Kleven Maritime kontrakt på en serie ankerhåndteringsfartøy til Siem Offshore. Stort press på underleverandører, mye slett kvalitet og forsinkelser, samt en serie så å si like skip, ga Kleven nyttig innsikt.

Det resulterte i mer modul- og fabrikktenkning, mer automatisering og mer produksjon hjemme med dyktige fagarbeidere. Risiko reduserers og spres ved å ha flere underleverandører som kan levere enkle og store moduler med god kvalitet.

Les også: Flytedokk på vei til Kleven

MOTOR: Modul med motor og avansert utstyr i hallen på Kleven Verft.
MOTOR: Modul med motor og avansert utstyr i hallen på Kleven Verft. Tore Stensvold

Saktegående transport

Kleven har investert i to store hjulgående transportører, eller vogner, fra Sarens. Med dem kan de flytte moduler på opp til 1.400 tonn. Beddingen er forsterket til å tåle de store modulene.

Med bredde på 20–24 meter er og lengder på 30–35 meter, er det ikke så mange moduler som skal til for å bygge offshorefartøy på rundt 80 – 120 meter. Ved behov har Kleven avtale om å leie inn flere vogner fra Sarens.

Kleven Verft bygger alle modulene som rommer maskinrom under tak i egen hall. Det er den mest kompliserte og dyrebare modulen. Det er her skipsbyggerkompetansen kommer mest til anvendelse.

Les også: Kleven bygger for Ugland

Mer enn stålplater

I en lasteromsmodul på 1.000 – 1.200 tonn, kan det gjerne være 800–900 tonn seksjonsstål, og 100 tonn rør samt 50 tonn annet utstyr.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Styreleder Kjersti Kleven i Kleven Maritime advarer mot å se bare på stålprisene og enkel sveising.

– Ser vi bare på stålprisene, blir vi blinde for helheten. Den største verdiskapingen ligger i de komplekse delene av offshorefartøyene med motorrom, styrings- og automatiseringssystemer og tankarrangement. Det bygger vi effektivt under tak, i store moduler. Vi bruker vår skipsbyggerkompetanse i alle ledd, sier Kleven.

Et annet poeng er at veldig mye av utstyret er produsert av norske utstyrsleverandører. Dermed er det uhensiktsmessig å sende det ut av Norge, installeres i en modul for så å sendes tilbake til Norge.

Les også: Sjøsatte LNG-skip

FRAMTIDSTRO: Kleven Maritime har investert flere millioner kroner i utvidet kai for å kunne utruste flere skip samtidig.
FRAMTIDSTRO: Kleven Maritime har investert flere millioner kroner i utvidet kai for å kunne utruste flere skip samtidig. Tore Stensvold

Investerer i framtida

Kjersti Kleven har fått innblikk i Ekornes-konsernet gjennom styreverv. Hun er imponert over deres robotisering og tatt med seg noen ideer til Kleven Maritime.

– Vi har nå syv roboter i bruk, og investerer i syv nye roboter i år , opplyser Roppen.

Kleven Maritime har stor tro på norsk skipsbygging, så stor at de har besluttet å utvide kaianlegget ved verftet i Ulsteinvik og å investere i ny og større flytedokk ved Myklebust Verft i Gursken.

Kaiutvidelsen gjør det mulig å ha fire skip under utrustning samtidig. Kapasiteten på beddingen er seks skip i året, men verftet kan utruste åtte årlig dersom det bygger noen skrog ute.

– Vi har også vurdert å bygge tørrdokk. Planene er luftet for kommunen, men vi har ikke satt i gang planarbeidet og ikke tatt endelig beslutning om å gjøre det, sier Ståle Rasmussen, administrerende direktør.

Han er fornøyd med at Kleven Maritime, som ett av landets største verft, nå har en ordrebok på 11 skip verdt rundt 4 milliarder kroner.

– Vi ser på 2011 og 2012 som normalår. Vi har klart å kapre en del kontrakter og har fortsatt samtaler med flere rederier, sier han.

Les også: Ny Kleven-kontrakt

Tekniske skritt

Kleven Maritimes datterbedrift, Kleven Maritime Technology (KMT), kjøpte i november 51 prosent av teknologiselskapet XOT på Hareid. Kleven sikret seg dermed kompetanse innenfor utviklerprogramvare for styring av maritimt håndteringsutstyr og elektriske drivløsninger basert på miljøvennlig permanentmagnetmotor-teknologi.

KMT driver med konseptutvikling og innovasjon innenfor elektronikk, automasjon og kommunikasjonsløsninger.

– Oppkjøpet av XOT er del av en teknologifokusert strategisk satsing, sier Rasmussen.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.