Kronikk av Helen Blanco (Standard Norge), Magnus Hakvåg (Hakvåg Consulting), Turid Buvik (Innovasjon Norge), Mars 2014
Mye av det vi i dag tar for gitt rundt oss, var en gang en innovasjon. I dag har man Autopass-brikker plassert over veiene, som registrerer at vi kjører forbi med bil, henter opplysninger om hvem som eier bilen og sender regning hver måned.
Hvis vi hadde nevnt dette for 100 år siden, hadde vi ikke en gang visst hva en bil var.
Vi har mulighet å se barnet i morens mage som en 3D/4D-film ved hjelp av ultralyd. Vi har en merkeordning for leketøy som gir informasjon om hvilke aldersgruppe leketøyet er egnet for, for å øke sikkerheten og minske risikoen for uhell.
Den sistnevnte innovasjonen er et godt eksempel på en idé som en gang var en innovasjon, og som i dag er blitt standardisert (NS-EN 71-6:1994 Sikkerhet for leketøy - Del 6: Grafisk symbol for aldersmerking).
Les også: Nå skal norsk innovasjon standardiseres
Standardisering som hjelpemiddel
Det er en selvfølge at innovasjon skaper et bedre samfunn, mer effektive prosesser, nye behandlingsmetoder for pasienter og bedre tilrettelagte produkter for forbrukere.
Vi ønsker med andre ord kontinuerlig innovasjon i ulike sektorer og bedrifter.
Hvordan kan vi så tilrettelegge for innovasjon? Det finnes ulike hjelpemidler og teknikker. Standardisering er en av dem.
En standard utarbeides etter initiativ fra interessegrupper i markedet og gir retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester. Standarder regulerer hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjennomføres og er forslag til valg av løsning.
I år har vi lansert det første standardiseringsarbeidet innenfor innovasjonsstyring, og vi kommer til å utgi seks ytterligere tekniske spesifikasjoner på området i løpet av 2014.
Disse omfatter styring av strategisk informasjon, innovasjonstenkning, forvaltning av intellektuell eiendom, samarbeidsstyring, kreativitetsstyring og vurdering av innovasjonsstyring.
Hva er standardisering?
En standard kan beskrive og sette krav til en vare eller tjeneste, et system, en kontrakt, en metode eller en prosess. En standard er et forslag til løsning, men utelukker ikke andre mulige løsninger.
Standardene er utviklet basert på initiativ fra interessegrupper som har et ønske om felles regler i markedet. De kan styrke nasjonal konkurranseevne og gi bedre og mer kontrollerbare produksjonsprosesser.
Standarder er frivillig å bruke i Norge, med mindre de er spesielt referert til av offentlige myndigheter eller i kontrakter.
Når man utvikler en felles prosess, tjeneste eller lignende, kan man fastsette dette som en standard, en teknisk spesifikasjon eller en teknisk rapport.
En standard setter krav til tjenesten og utførelsen. Man bruker ordlyden «skal».
For å gi ut en standard må det være konsensus mellom alle som har vært med å utarbeide den. Det er mulig for sertifiseringsorgan å sertifisere ifølge kravene satt i en standard.
En standard fastsatt av CEN (en EN-standard) må innføres i alle de europeiske medlemslandene, deriblant Norge, som nasjonal standard (i Norge får den prefikset NSsom står for Norsk Standard).
Man er pliktig til å trekke tilbake egne standarder som overlapper eller er i konflikt med den europeiske standarden. Dersom man ikke oppnår konsensus i standardiseringsarbeidet, ønsker å kunne beholde nasjonale standarder eller ønsker å gi ut retningslinjer istedenfor å sette krav, kan man gi ut en teknisk spesifikasjon.
Man bruker da ordlyden «bør» istedenfor skal.
Hva er innovasjon?
Innovasjon er implementering av et nytt eller betydelig forbedret produkt (vare eller tjeneste), eller en prosess, en ny markedsføringsmetode eller en ny organiseringsmetode for forretningspraksis, organisering av arbeidsplassen eller eksterne relasjoner (ref: CEN/TS 16555-1:2013).
Noen definisjoner relaterer også en innovasjon til målet om å skape økonomisk merverdi (ref: Stortingsmelding 7, 2008-2009 – et nyskapende og bærekraftig Norge).
Det er en hårfin grense mellom innovasjon og en kvalitetsforbedring av et produkt eller tjeneste.
Kvalitetsforbedringer er inkrementell forbedring av et produkt eller tjeneste. Dette kan sees på som et ytterpunkt på innovasjonsskalaen, hvor radikal innovasjon er i det andre ytterpunktet.
Med andre ord, driver mange organisasjoner med innovasjon uten å tenke særlig over dette.
Mange innovasjoner blir født i en kvalitetsforbedringsprosess, der man for eksempel ønsker å forbedre et produkt for å ivareta konkurransekraften i markedet.
Innovasjonspress
Innovasjon har fått stor oppmerksomhet de siste årene, både gjennom stortingsmeldinger og offentlig tildelt støtte til innovative prosjekter. Med økende grad av konkurranse fra internasjonale selskaper og enklere muligheter for å markedsføre produkter over hele verden, er det et økt press for produsenter til å skape nye produkter og bedre varer eller tjenester for å øke konkurransedyktigheten.
Vi har dessuten fortsatt en lavere levealder i Norge enn både Japan, Hongkong, Island, Sverige, Sveits, Australia, Spania, Israel, Frankrike, Italia og Canada (ref: H.T. Waaler, Er Norge verdens beste land å leve i?, Tidsskrift for Den norske legeforening, 2006).
For kvinner skiller det med så mye som hele fire år (ref: United Nation’s list of life expectancy at birth, tall fra 2005-2010). Det er derfor et økt fokus på innovasjon i helsesektoren for å forbedre livskvaliteten til pasienter og for å forlenge levealderen.
Inkrementell og radikal innovasjon
Det er vanlig å dele innovasjon opp i to ulike typer.
Det som vi oftest forbinder med innovasjon er det som kalles radikal innovasjon.
Med dette mener vi utvikling av helt nye produkter eller tjenester, hvor nye teknologier og/eller prosesser tas i bruk for å løse et problem på en helt ny måte. Det kalles radikale innovasjoner, fordi utviklingen av slike ofte endrer spillereglene i markedet og tilrettelegger for utvikling av nye produkter og tjenester.
Utviklingen av elektroniske betalingsløsninger og smarttelefoner kan sees som eksempler på radikale innovasjoner.
Den andre typen innovasjon er inkrementell innovasjon.
Dette er nye produkter eller tjenester som bygger på eksisterende produkter og tjenester. Gjennom å videreutvikle og optimalisere eksisterende teknologier og prosesser etableres nye, smartere løsninger. Dette medfører ofte produkter eller tjenester som er mer kostnadseffektive og/eller av høyere kvalitet.
Kvalitetssikring
Inkrementell innovasjon har man allerede tilrettelagt for gjennom implementeringen av systemet for kvalitetssikring, NS-EN ISO 9001.
Denne standarden angir krav til et system for kvalitetsstyring når en organisasjon a) trenger å bevise sin evne til konsekvent å fremskaffe produkter som oppfyller krav fra kunder og krav i aktuelle lover og forskrifter, og b) har som siktemål å bedre kunders tilfredshet ved virkningsfull anvendelse av systemet, inkludert prosesser for kontinuerlig forbedring av systemet og sikringen av samsvar med krav fra kunder og krav i aktuelle lover og forskrifter.
MERKNAD 1 I denne standarden er betydningen av termen ”produkt” bare a) det produktet som er ment for eller krevd av en kunde, b) ethvert tiltenkt resultat av realiseringen av produktet. MERKNAD 2 Krav i lover og forskrifter kan uttrykkes som juridiske krav.
Immaterielle rettigheter
IPR (Immaterielle Rettigheter) er en samlebetegnelse som tar opp i seg alle ikke-fysiske frembringelser det kan knytte seg rettigheter til.
Man anslår at IPR representerer rundt 80 prosent av verdiene i bedrifter i dag. IPR inngår derfor som en naturlig del av all innovasjon.
Det er naturlig å tenke på standardisering knyttet til håndtering av de registrerbare rettighetene som design, varemerke og patent, eventuelt deponering og håndtering av oppdateringer av kildekode.
Men det er betydelig viktigere å sikre standardisering av ikke-registerbare rettigheter som en sentral del og kanskje forutsetningen for innovasjon.
I dag eksisterer det ikke gode nok eller er varierende rutiner for å ivareta disse. Dette kan for eksempel gjelde systemer for innsamling og oppbevaring av relevant «knowhow», tilgang til kundebaser, eller hvilke avtaler som bør inngås.
Det er spesielt viktig å få kartlagt og sikret de ikke-registerbare rettighetene, da mange av disse er knyttet til enkleltpersoners oppfølging og fokus, og er derfor spesielt sårbare om arbeidstakere skifter jobb eller endrer stilling internt.
Hvordan kan standardisering fremme innovasjon?
Ved å implementere en prosess for å ivareta innovative ideer, sikrer man at ideer som oppstår i organisasjoner tas vare på og diskuteres som en mulighet for forbedring av produkter, prosesser eller lignende.
Man vil også bedre kunne legge til rette for deling av kunnskap som andre kan bygge videre på, og styrke muligheten for interoperabilitet og kooperabilitet.
Ved å ta vare på ideer på en rutinemessig måte og sikre rutinemessig oppfølging, vil man øke sjansene for at alle ideers mulighet til innovasjon er vurdert. Gjennom innovasjonsstyring, legges det til rette for at alle i en organisasjon kan delta og skape merverdi for bedriften.
Man kan også standardisere kontrakter og utvikle kontraktstandarder. På denne måten vil man redusere ressurser brukt ved forhandlinger og forkorte oppstartstiden for samarbeid mellom ulike aktører.
Hva beskriver CEN/TS 16555-1?
Det første standardiseringsarbeidet innenfor innovasjonsstyring ble fullført og publisert i juli 2013. Det resulterte i en teknisk spesifikasjon med navnet CEN/TS 16555-1:2013 Innovasjonsstyring – Del 1: System for innovasjonsstyring (engelsk tittel: Innovation management. Part 1: Innovation management system (IMS) og er den første delen i en serie på sju på området.
Resterende deler av serien innenfor standardisering av innovasjonsstyring vil være ferdige i løpet av 2014.
Dokumentet ble utarbeidet av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN der komiteen CEN/TC 389 Innovation management hadde ansvaret for utviklingen.
Aktive land i utarbeidelsen var Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Finland og Spania. Den spanske standardiseringsorganisasjonen AENOR hadde sekretariatet.
En norsk speilkomite i regi av Standard Norge, SN/K 512 Innovasjonsstyring, fulgte arbeidet fra start fram til publikasjon.
Komiteen har medlemmer fra LO, Nordic Innovation, Norsk Design, Innovasjon Norge, Agder forskning, NTNU, Eker Design AS, Asker Næringsråd, Bekk Management consulting, Brand Management, daVinci, Hakvåg Consulting, Kongsberg innovasjon, Nordic Innovation Center, NIFU STEP, Q-Free, SecuRisk, Think og Induct Software.
Innovasjonsstyring
Denne tekniske spesifikasjonen gir en veiledning i hvordan man implementerer og vedlikeholder et innovasjonsstyringssystem.
Den gjelder for alle offentlige og private organisasjoner uavhengig av sektor, bransje eller størrelse.
Dokumentet gir en veiledning i hvordan man skal forstå sammenhengen mellom innovasjon og en organisasjons virksomhet.
Dokumentet går også inn på hvordan man sikrer engasjement fra ledelsen og hvordan man planlegger for å sikre suksess innenfor innovasjon.
Det gis veiledning i hvordan man identifiserer og fostrer innovasjonshjelpemidlene og hvordan man utvikler, implementerer og vedlikeholder en innovasjonsstyringsprosess.
Det er viktig å merke seg at prosessen som beskrives, er et eksempel på et system for innovasjonsstyring, og at man kan utvikle andre prosesser som er tilpasset organisasjonen eller bedriften og samtidig hevde at man arbeider i følge denne tekniske spesifikasjonen.
I tillegg forklarer spesifikasjonen hvordan man evaluerer og forbedrer ytelse av innovasjonsstyringssystemet og hvordan man skal forstå og bruke innovasjonsstyringsteknikker.
Konsensus
Den første fasen i utviklingen av CEN/TS 16555-1 gikk ut på å diskutere forståelsen av de ulike begrepene og gjennom konsensus standardisere en felles terminologi for innovasjon.
Skal man kunne utvikle standarder på området, er det viktig at alle parter som er involvert har en felles forståelse av hva man skal legge i ordet innovasjon.
Fra norsk side har vi spesielt tatt opp medarbeiderdrevet innovasjon, med andre ord hvordan man får inkludert i prosessen at man involverer ideer fra medarbeiderne. I Norge og kanskje også i hele Skandinavia har man en kultur som fostrer denne typen innovasjon. Det er akseptabelt å si sin mening og komme med ideer og innspill til forbedringer.
I sørligere deler av Europa har man en mer hierarkisk organisasjonsstruktur, og det er ikke like akseptabelt at den «allminnelige» medarbeider kan gi innspill.
Norge har også gått i front for at man skal inkludere strategisk HR, det vil si skaffe riktig kompetanse og kartlegge den for å få ansatte til å yte best mulig.
Det har også vært viktig for Norge at dette styringssystemet bygges opp i henhold til ISO Guideline for styringssystemer, slik at virksomheter lettere kan implementere dette systemet sammen med for eksempel NS-EN ISO 9001 for kvalitetsstyring og NS-EN ISO 14001 for miljøstyring.
Man har også diskutert om man ønsket en standard eller teknisk spesifikasjon. Det ble diskutert i den europeiske komiteen CEN/TC 389 om standarden skulle legges til rette for sertifisering, men dette ble nedstemt.
Når det kom inn forslag til ISO om å opprette en komite for innovasjon, spilte Brasil dog inn at de ønsket å utvikle en sertifiseringsstandard innenfor innovasjon.
Man har også diskutert om man ønsket å utvikle et innovasjonssystem eller om man ville åpne for muligheten at ulike systemer kunne settes opp.
Et system for innovasjonsstyring er et vesentlig verktøy for å innovere.
Ved å bruke den tekniske spesifikasjonen CEN/TS 16555-1 kan organisasjoner øke sin bevissthet rundt verdien av et innovasjonsstyringssystem, etablere et slikt system, utvide sin kapasitet for innovasjon og til slutt generere verdi for organisasjonen og sine interessepartnere.
Standard Norge vil etter planen utgi den norske utgaven av CEN/TS 16555-1:2013 i september 2014.
Fortsettelse av europeisk standardiseringsarbeid
Den europeiske standardiseringskomiteen CEN/TC 389 Innovation management sender følgende nye standarder innenfor innovasjonsstyring, på høring, i begynnelsen av 2014:
- CEN/TS 16555-2 Innovation management – Part 2: Strategic intelligence management
- CEN/TS 16555-3 Innovation management – Part 3: Innovation thinking
- CEN/TS 16555-4 Innovation management – Part 4: Intellectual property management
- CEN/TS 16555-5 Innovation management – Part 5: Collaboration management
- CEN/TS 16555-6 Innovation management – Part 6: Creativity management
Standard Norge planlegger å utgi alle de ovennevnte delene av CEN/TS-16555-serien i desember 2014. Disse vil fra starten av 2014 bli tilgjengelige for alle interesserte for kommentarer via www.standard.no/standarder-pa-horing. I tillegg er CEN/TS 16555-7 Innovation management – Part 7: Innovation management assessment under utarbeidelse og forventes ferdigstilt i 2015.
Oppstart av internasjonalt arbeid innenfor innovasjonsprosesser
Tidligere i 2013 fattet ISO vedtak om at den internasjonale komiteen ISO/TC 279 Innovation processes skulle etableres. Det var Frankrike og Brasil som sendte inn forslag til nytt arbeid («New Work Item Proposal»).
Brasil ønsker et sertifiseringssystem for innovasjon, mens Frankrike ønsker å standardisere prosesser,metoder og teknikker som kan fungere som hjelpemiddel i en innovasjonsprosess.
Det første møtet ble holdt 4. og 5. desember 2013 i Paris. Det er den franske standardiseringsorganisasjonen AFNOR som har sekretariatet.
Under møtet ble tittelen på den kommende standarden fastsatt til Innovation management (innovasjonsstyring), slik at man la grunnlaget for et bredt arbeid som blant annet kan inkludere styringssystem for innovasjon, standardisering av terminologi og definisjoner med mer.
Det ble vedtatt å etablere én arbeidsgruppe for terminologien og definisjonene, én arbeidsgruppe for et styringssystem for innovasjon, én for verktøy for å fremme innovasjon og én for vurdering av innovasjon.
Neste møte vil bli holdt i Argentina i desember 2014.
Nasjonalt arbeid innen standardisering innen innovasjon
Komiteen har ytret et ønske om å utvikle en nasjonal standard (Norsk Standard) innenfor innovasjonsstyring.
Man vil da ta utgangspunkt i den tekniske spesifikasjonen som CEN har utarbeidet, og bygge videre på denne.
Interesseparter i markedet har gitt tilbakemelding på at man ønsker et sterkere fokus på medarbeiderdrevet innovasjon og at det kan være gunstig å utvikle veiledninger for den enkelte sektor i hvordan man skal kunne implementere en slik prosess.
Man kan da utvikle en veiledning for eksempel for offentlig sektor og tilrettelegge for implementering av et system for å ta vare på ideer fram til innovasjon, eller en veiledning for helsesektoren.
For å sikre at man ivaretar de beste delene av den tekniske spesifikasjonen og utvikler et produkt som er optimalt tilpasset det norske markedet ønsker Standard Norge og den nasjonale komiteen å lage et pilotprosjekt basert på CEN/TS 16555-1.
Man ønsker å etablere kontakt med bedrifter som kunne tenke seg å implementere standarden og teste den ut.
I tillegg fortsetter norske eksperter å engasjere seg på både europeisk og internasjonalt nivå. Det er i dag to eksperter som deltar aktivt i arbeidet i CEN og to eksperter som deltok på ISOs første møte om innovasjons prosesser.
Konklusjon
Man kan standardisere prosessen rundt det å utvikle et nytt produkt, en ny vare, tjeneste eller prosess, og tilrettelegge for at ideer ivaretas på alle nivåer i en organisasjon.
Det er vår mening at man kan fostre innovasjon ved å ta i bruk et system for å få bedre oversikt av alle ideer og forslag til nye løsninger, produkter, prosesser, varer eller tjenester, på samme måte som man har lagt til rette for økt kvalitet gjennom å standardisere prosessen rundt kvalitetstyring.
En innovasjon i seg selv kan også standardiseres etter en tid, når den har blitt utprøvd i markedet til å være den beste prosessen, den mest effektive løsningen eller den mest ressurssparende.
Referanser
- Håndbok i medarbeiderdrevet innovasjon. Nærings- og handelsdepartementet, 2011
- CEN/TS 16555-1:2013 Innovasjonstyring. Del 1: System for innovasjonsstyring
