SARPSBORG: Om en måned starter bioraffineri-kjempen Borregaard byggingen av sitt nye pilotanlegg for 2. generasjon bioetanol.
I stedet for å bruke grantømmer som råstoff, skal ulike typer avfallsstoffer fra landbruket være råvaren.
Ny prosess
Målet er å redusere råvarekostnadene og få en klimaeffekt opp mot 90 prosent. Det vil si at man sparer opp mot 90 prosent av klimautslippene ved å fylle bioetanol på tanken i stedet for vanlig bensin.
Gjennom tre år har selskapets egen forskningsavdeling jobbet med klargjøring av prosjektet.
– I dag lager vi spesialcellulose, lignin og etanol fra grantømmer. I den nye prosessen blir 75 prosent av råstoffet til bioetanol, mot dagens 25 prosent. Vi retter produksjonen mye mer inn mot bioetanolmarkedet, sier direktør for forretningsutvikling, Gisle Løhre Johansen.
100 millioner i støtte
Med 58 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge til byggeinvesteringene, har Borregaard fått nesten halvparten av investeringskostnadene for pilotanlegget fra staten.
Tidligere har Borregaard fått nær 45 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd og EUs 7. rammeprogram gjennom de ulike prosjektfasene.
Prisen på råvaren er det springende punktet. Når pilotanlegget er bygget, testet og beslutningen om et fullskala anlegg skal tas, så er det valg av råstoffet bioetanolen skal lages av som avgjør hvor fabrikken vil ligge.
– Vi vil gjerne være i Norge. Norsk gran er et fantastisk produkt for vår produksjonsmetode, med tanke på å få mest mulig etanol ut av råstoffet. I motsetning til for eksempel halm eller bjørk, kan nesten alt sukkeret du får ut av gran omdannes til etanol uten videre, sier Johansen.
Kan konkurrere i Brasil
For å bygge et fullskala anlegg for 2. generasjon bioetanol basert på biomasse i Norge, forutsetter Borregaard ytterligere investeringsstøtte på mellom 30 og 50 prosent av investeringskostnadene.
Hva fullskalaanlegget vil koste, vet de ikke ennå. Konsernet vil også ha støtte til å introdusere det nye biodrivstoffet på markedet i en tiårsperiode.
– Dersom norske politikere mener det er et poeng at vi skal utnytte Norges netto tilvekst av skog og produsere bioetanol her, må vi ha hjelp. Myndighetene bør differensiere på avgift mellom 1. og 2. generasjon biodrivstoff eller yte produksjonsstøtte, slik drivstoffet kan konkurrere med 1. generasjon. Det er stort sett slik det gjøres i USA, Tyskland og Storbritannia, sier Johansen.
Kortreist råvare
Alternativet er å starte fullskala produksjon med en langt rimeligere råvare enn rester fra norske sagbruk. Som bagasse fra brasiliansk sukkerrørsproduksjon.
– Vi kan bygge et fullskala anlegg i for eksempel Brasil. Der er enorme mengder bagasse tilgjengelig fra sukkerrørsproduksjonen til de store bioetanolprodusentene. Vi har allerede et ligninganlegg der, og vi ser flere muligheter til integrasjon slik at vi kan redusere investeringskostnadene, sier Johansen.
Sukkerrør-rester
– Dette her kalles bagasse.
Dr. Scient Martin Lersch, gruppeleder for forskningsgruppen for forretningsutvikling, holder opp en stor pose med noe grønt rask i et laboratorium i andre etasje i Borregaards forskningsbygg.
Rasket er fiberrester fra sukkerrør som er brukt i etanolproduksjon i Brasil.
I tre år har Lersch ledet arbeidet med Borregaards pilotprosjekt for 2. generasjon bioetanol, som går under navnet "Bali", fritt oppkalt etter klimakonferansen på Bali i 2007.
– Om vi skal bygge i Norge eller andre steder, avhenger av råvaren. Vi bygger et anlegg som kan ta mange ulike råvarer, og vi kan dermed endre råstoffet med enkle tilpasninger. Både strå, bagasse og andre avfallsprodukter fra jordbruk inneholder det samme: Cellulose, hemicellulose og lignin. For å få ut sukkeret som vi produserer etanol av, må vi forbehandle og separere komponentene. Det er forbehandlingsprosessen som er kjernen i Bali-teknologien, forteller Lersch.
SSB-forsker: – Ikke bruk statens penger på tre-etanol
Usikkerhet
Debatten om hvordan produksjonen av biodrivstoff påvirker klimaet, miljøet og verdens fattige er langt fra over.
EU har satt seg som mål at 10 prosent av drivstoffbruken i veitrafikken skal komme fra fornybare kilder, for det meste biodrivstoff. Men fortsatt pågår debatten om biodrivstoff fører til utilsiktede skadevirkninger.
Forrige uke gjorde Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) helomvending og frarådet regjeringen å trappe opp omsetningspåbudet i Norge fra 3,5 prosent fra 1. juli som planlagt.
Les også: Fraråder opptrapping av biodrivstoffsatsing
Ikke mat
Ifølge Klif er det kommet ny informasjon fra EU om at økt produksjon av biodrivstoff fører til høyere klimagassutslipp enn tidligere antatt.
Debatten går om skader på biologisk mangfold, og om dyrkingen av råstoffet skjer på areal som i utgangpunktet var viktige karbonlagre. O
g hvis det er matjord som ble fortrengt av biodrivstoffproduksjonen, hva slags arealer brukes som erstatning? Hva har det å si for klimaregnskapet?
Usikkerheten baner vei for forskning og satsing på 2. generasjon biodrivstoff. Hovedforskjellen er at biodrivstoffet er basert på annet enn mat, hovedsaklig råstoff som inneholder lignocellulose, som treavfall og halm. I tillegg skal klimanytten øke.
Biomasse
– Med biomasse som råstoff får vi gode klimaregnskap. Bioetanol fra trevirke erstatter bioetanol fra kilder produsert på mat. Ikke minst erstatter biobaserte produkter petrokjemiske produkter, sier Johansen.
– Det som skiller oss ut fra andre som jobber med dette, er at de tar ligninet, brenner det og dermed sender CO2 rett tilbake til atmosfæren. Vi lager produkter av lignin og får en merverdi, sier Johansen.
Hele tømmerstokken
Ph.D Vincent Eijsink ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås jobber med utvikling av enzymer blant annet til bruk i nedbrytningen av tremasse før etanolproduksjonen.
Han er fascinert av produksjonen på Borregaard.
– Det er flere i verden som gjør det Borregaard gjør, men de er forholdsvis unike når det kommer til kompetansen på lignin. Den gjør dem til en ettertraktet samarbeidspartner i EU-prosjekter. Borregaard har det helhetlige perspektivet en moderne bedrift bør ha, de kaster ikke 50 prosent av trestokken og lager etanol av resten. De lager i tillegg mange andre produkter, sier Eijsink.
Han og kollegene kan tjene millioner på sin oppdagelse, som setter fart i produksjonen av biodrivstoff basert på cellulose.
Les saken: Kan tjene millioner på UMB-oppdagelse
