Osea er en av Asias største olje- og offshorekonferanser og finner i disse dager sted i Singapore. 23 norske bedrifter er representert.
DNH, tidligere Den norske høyttalerfabrikken, er en av bedriftene som representerer Norge på messen. Selv om deres 140 ansatte og fabrikken er i Kragerø, så kommer mange av kundene fra hele verden, særlig fra Asia.
– Vi lager eksplosjonssikre høyttalere for industrien, sier Dagfinn Holstad fra DNH.
På 1960-tallet brukte Beatles DNHs høyttalere på sine konserter. I dag er det offshorenæringen, flyplasser, den tyske jernbanen, metroen i England og en rekke andre aktører over hele verden.
Les også: Her filmes Kerry av norsk drone
Hindrer eksplosjon
Holstad sier at teknologien deres er unik og hindrer eksplosjon inne i høyttalere. Det er nødvendig på steder hvor det er fare for lekkasjer av farlige gasser, for eksempel på oljeplattformer.
– Du må ha strøm for å få lyd ut av høyttaleren. Har du strøm, så kan det oppstå gnist i høyttaleren. Hvis det gnistrer i høyttaleren og det blir en eksplosjon, så er det svært viktig at den må holdes inne i høyttaleren og ikke sprer seg videre, sier Holstad.
Han legger til at høyttalere har man som oftest bruk for i farlige situasjoner.
– Enkelte gasser kan være så dødelige at du har bare 12 sekunder på å komme deg ut eller så dør du. Derfor er det nødvendig at høyttalerne er i orden.
– Vi har flere måter å gjøre det på. For eksempel så har vi tjukt gitter i høyttaleren. Også er alt av elektronikken inn i en høyttaler fylt med lim.
Les også: Norsk spillsensasjon fra 300.000 til 16 millioner brukere på ett år
Siden 1946
Fabrikken ble startet opp i mars 1946 av Frithjof Edvardsen. Nå drives den av sønnen Harald Boch Edvardsen.
– Edvardsen ble fort kjent for sine høyttalere og satset etter hvert på industrielle høyttalere. Han skjønte tidlig at man måtte komme ut på det internasjonale markedet.
I år kommer de til å omsette på 165 millioner kroner over hele verden.
– Hva er årsaken til at dere lykkes?
– Vi har et godt produkt. Det skjer nesten aldri at det kommer i retur på grunn av feil. I tillegg har vi mange år med erfaring og kundene våre har tillit til produktet vårt, sier Keith Golds, daglig leder av DNHs kontor i England.
Han har jobbet med bedriften i 22 år, og forteller at de har vært raske med å følge med i tiden når nye internasjonale krav og relevante teknologier har kommet ut.
51 millioner kroner blir omsetningen på det asiatiske markedet.
– Den første asiatiske kontrakten fikk vi på 1990-tallet med KLC Railway i Hong Kong. Det var en stor kontrakt, og siden da har det kommet flere og flere kunder uten at vi har gjort noe markedsføring, sier Golds.
Les også: Hevder dette er kopiering av norsk skiteknologi
Bruker Singapore som hub
Den norske bedriften Jotron har også stand på Osea. De produserer radiokommunikasjonsutstyr for luftfart og maritim næring. Bedriften er opprinnelig fra Levanger, men holder nå til i Larvik og har flere kontorer internasjonalt. I Singapore har de vært siden 2002.
Salgsdirektør i Jotron Roy Solgard sier at de bruker kontoret i Singapore til å nå ut i Asia.
– Asia er et relevant marked for oss fordi mye av skipsbyggingen skjer akkurat her, og mange norske skipsredere allerede er her.
Hans råd til de som vil etablere seg i Singapore og generelt i Asia, er å finne gode partnere.
– Finn gode lokale partnere som kjenner godt til kulturen og språket, og som har kjennskap til markedet, sier Solgard.
Les også: Vil du gjøre forretninger i Kina? Notér deg disse, rare, reglene
Her er inngangen til Asia
Singapore er inngangsporten til det asiatiske markedet. Det sier Torunn Aass Taralrud, direktør for Innovasjon Norges kontor i Singapore.
– Singapore er rangert som en av verdens beste land å gjøre business i, og som nummer som beste land å starte i, sier Taralrud.
Det er flere årsaker til at mange fra hele Asia og verden velger å gjøre forretninger i Singapore.
– Det er et finansielt knutepunkt og har sentral beliggenhet i regionen. Det er mye tilgjengelig kompetanse og stort universitetsmiljø.
I tillegg er det verdens tredje største havn og et av landets fire offisielle språk er engelsk.
– Singapore er en smeltedigel av forskjellige kulturer som lever godt og respektfullt sammen i et land som er ekstremt godt organisert og strukturert. Her får det du tror du får, sier Taralrud.
Det er allerede 200 norske bedrifter etablert her i Singapore, og det betyr et nettverk og kontakter for flere nordmenn som vil satse på Asia.
– De store internasjonale selskapene, også norske bruker Singapore som en hub for sin virksomhet. Tilgjengelighet til multinasjonale bedrifter er viktig, det er også kalt «lokomotiveffekten».
Les også: Fred. Olsen hentet inn for å sette opp havvindturbiner i Lake Erie
Vær ydmyk i Asia
Å gjøre business i Kina handler om å være ydmyk, tålmodig og tenke langsiktig. Det mener Pål Bråthen, direktør for Innovasjon Norges kontor i Shanghai.
Han er på besøk i Singapore i forbindelse med oljemessen og Innovasjon Norges samling.
– Forretningskulturen i Kina er relasjonsbasert. For å lykkes på det kinesiske markedet bør man investere i relasjoner, bruke lang tid på å bygge opp tillit og kjennskap til hverandre, sier Bråthen.
Han sier at det er eget ord for det – guanxi. Guanxi betyr nettverksbygging eller kontakter, men knyttes også til begreper som tillit, ære, innflytelse og ansikt. Guanxi er viktig for å få til avtaler i Kina, men også i andre deler av Asia.
Hvem er du bak fasaden
Bråthens råd er at du må la partnerne bli kjent med deg.
– Du må vise hvem du er bak fasaden, bak tittelen på visittkortet ditt om du vil. By på deg selv og la din kinesiske forretningsforbindelse bli kjent med deg som person. Det legger grunnlaget for en langsiktig forbindelse som vil gi deg gode resultater over lang tid.
Bråthen påpeker at utfordringer som oppstår med svingende markeder, priser og annet vil kunne løses innenfor rammen av denne relasjonen.
– Det vil ikke nødvendigvis løses innen for rammen av det «skrevne ord» det vil si kontrakter, som vi er vant til, sier Bråthen.
– Hva er den største feilen kan nordmenn som vil etablere seg i Kina gjøre?
– Alt for kortsiktig tenkning. Man tror at man kan få til kontrakter og avtaler på kort tid, men det er ikke tilfellet i Kina. Skal du gjøre forretninger med Kina, må du sette av tid til å reise dit og pleie forbindelser. Man må ha en plan for oppfølging og forplikte seg til å følge den.
Les også:
Dette er Hydro-forskernes lekegrind
Norsk robot får internasjonal pris
