I begynnelsen av april åpnet Hydro sitt nye aluminiumsverk i Qatar. For å hindre at flere investeringer i industrien går ut av Europa jobber EU med et nytt regelverk som skal skjerme 19 sektorer som er utsatt for karbonlekkasje.
– Nå har vi et regime i Europa som gir karbonlekkasje. Fra 2005 er ni aluminiumsverk nedlagt, i tillegg til delnedleggelse av verk som på Karmøy, forteller Sindre Finnes, fagsjef i Norsk Industri til Teknisk Ukeblad.
Han viser til at flere industrisektorer, og flytransport, vil inkluderes i EUs kvotesystem fra 2013. Da vil kvotehandel berøre 86.000 arbeidsplasser innen industrien og luftfarten. Regjeringen har ennå ikke vedtatt om den vil følge EU-systemet, selv om Finnes tror det er sannsynlig.
Ønsker norsk implementering
– Vi ønsker at myndighetene så tidlig som mulig skal implementere systemet. Men så lenge de ikke sier noe om dette er det usikkert om de faktisk kommer til å gjøre det, sier han og viser til at i Kyotoperioden ble Norge ett år forsinket fordi norske myndigheter jobbet for sakte, sier han.
EU-kommisjonen arbeider nå med å finne ut hvilke bransjer som er utsatt for karbonlekkasje og hvordan ulike retningslinjer skal utformes. Finnes peker på at en rekke norske bedrifter vil komme inn under regelverket, blant annet oljeraffineriene, metallverkene og deler av kjemisk industri. Retningslinjene vil ta utgangspunkt i utslippene til de beste ti prosent, de andre bedriftene vil ikke få full tildeling av utslippskvoter.
Må ha EU-betingelser i Norge
Frode Alfheim i LO-forbundet Industri Energi peker på at så lenge de ikke er en verdensomspennende avtale på plass, er det EU Norge kan koble seg opp mot.
– Det er veldig viktig at norske myndigheter følger med på det som skjer på klimakvotearbeidet i EU, sier han.
– Vi må ha minimum de samme betingelsene som industrien i EU-området har. Hvis vi har strengere og dyrere krav, betyr det at konkurransekraften til norsk industri svekkes og vi risikerer karbonlekkasje ved at verdensledende ren industri i Norge legges ned og flyttes til andre land uten samme rensekrav, legger han til.
Ikke særnorske avgifter
Norge har deltatt i forhandlingene på lik linje med EU-landene, og Ap-representant Ingrid Heggø i næringskomiteen forteller at regjeringen følger tett med på utviklingen.
.png){kind=logo}
– Vi har sagt at vi ikke kan utsette norske bedrifter for særnorske avgifter. Det vil si at vi må komme opp med fritak for våre industribedrifter. Det er viktig at vi får så like konkurransevilkår som mulig, sier hun.
Hun mener forutsigbarhet er viktig for industrien og understreker at Norge må tilpasse seg EU-reglene så fort som mulig.
Statssekretær Heidi Sørensen ønsker ikke å kommentere forhandlingene med EU om kvotehandel så lenge forhandlingene pågår og saken er til behandling i regjeringen.
