For første gang på flere tiår er det utviklet et nytt våpensystem for marinefartøyer. Det norske sjømålsmissilet vekker også stor interesse i utlandet. Samarbeidspartnerne regner med at dette blir en større suksess enn Penguin.
FLYR LAVT: Det nye våpenet flyr like over sjøen. Det har et innebygget instrument som beregner riktig høyde over bølgene slik at det ikke går i sjøen før det når målet.Bilde: KDA
Kongsberg: Et av de største offentlige utviklingsprosjektene de siste ti årene nærmer seg en avslutning. Da er mer enn to milliarder kroner brukt på Naval Strike Missile eller Nytt Sjømålsmissil (NSM), som har vært det offisielle norske navnet på prosjektet.Et av de største offentlige utviklingsprosjektene de siste ti årene nærmer seg en avslutning. Da er mer enn to milliarder kroner brukt på Naval Strike Missile eller Nytt Sjømålsmissil (NSM), som har vært det offisielle norske navnet på prosjektet.SISTE SKUDD PÅ STAMMEN: Harald Ånnestad, Halfdan Glørud og Gunnar Pedersen gjennomfører i disse dager de siste prøveutskytningene med NSM i USA.Anders J. Steensen
Våpenet skal være hovedvåpenet på den nye Skjold-klasse Missil Torpedobåt. NSM er også hovedvåpenet mot sjømål på de nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen.
– Jeg vil påstå at dette sjømålsmissilet er unikt. Det er spesiallaget for norske forhold og representerer en ny generasjon. Alle konkurrentene er viderutviklinger av eldre våpensystemer, mens NSM er utviklet med ny teknologi og innhold fra grunnen av. Utviklingen er basert på spesifikasjoner gitt fra Sjøforsvaret, forteller direktør for missiler og romfartsvirksomhet i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), Harald Ånnestad.
Interessen fra Nato-land er meget stor. Det skyldes ikke minst missilets operasjonelle egenskaper. Dette er det første sjø-til-sjø-missilet som kan operere i skjærgården. Alle andre våpen er konstruert for å fungere i åpent farvann. Men også aerodynamikk og avionikk er bedre. Dette er det mest avanserte missilet på markedet i dag.
I FLUKT: NSM slik det vil fly mot målet. Den forreste delen er alltid horisontal. De to «vinduene» foran på missilet er den infrarøde sensoren som søker og gjenkjenner målet. Hullet bak på missilet er luftinntaket for jetmotoren.
To milliarder pluss
NSM er utviklet av KDA i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og kunden, Sjøforsvaret.
– Uten dette nære samarbeidet hadde vi ikke klart å gjennomføre oppgaven innenfor de økonomiske rammene prosjektet har hatt. Vi har brukt noe i overkant av 2 milliarder kroner, mens kilder i den amerikanske marinen sier at de aldri hadde klart å utvikle et tilsvarende våpen for den samme summen. De påstår at de minimum hadde brukt det samme beløpet i dollar, sier Ånnestad.
Kontrakten som ble undertegnet 23.desember 1996 mellom KDA og Sjøforsvaret, var på ca 1,5 miliarder kroner.
– Kontrakten var en såkalt priskontrakt. All teknisk risiko lå på KDA under utvikling av missilet. Sluttsummen er bare justert for lønns- og prisvekst. I det store og hele er prosjektet gjennomført som planlagt. Vi har kun lagt inn små endringer på egen risiko for å gjøre våpenet tilgjengelig også for andre våpengrener, forteller han.
HOVEDBESTYKNING: Naval Strike Missile er hovedvåpenet om bord på den nye Skjold-klassen MTB-er.
Flere forsvarsgrener
Ånnestad er optimistisk med hensyn til mulighetene for eksport av NSM. KDA har hatt suksess med Penguin-missilet operert fra fartøyer, men også fra helikoptre. I tillegg er Penguin MK3 også levert til Norge for å brukes på F-16 jagerfly.
– I første omgang har vi utviklet NSM for å kunne operere fra fartøy og kjøretøy, men vi har også lagt inn funksjoner slik at missilet kan henges på et helikopter eller jagerfly en gang i fremtiden, sier Ånnestad.
Jagerflyversjonen av NSM kan henges på alle typer jagerfly, men er meget godt tilpasset Joint Strike Fighter (JSF). Det passer rett inn i bomberommet på JSF, men kan tilpasses alle de aktuelle jagerflykandidatene som Norge vurderer.
En annen løsning er som kystforsvarsbatteri montert på lastebiler.
– Vi har stor tro på dette, selv om vi foreløpig ikke har sett den helt store interessen fra det norske Forsvaret. Men en mobil enhet med stor slagkraft som kan plasseres hvor som helst, bør være interessant for mange land, mener Kongsberg-direktøren.
OPP-NED: Idet NSM forlater utskytningsrampen, flyr missilet opp ned. Etter to-tre sekunder er vingene foldet ut, jetmotoren startet og det flyr i riktig posisjon.KDA
Viktig for teknologiutviklingen
Glørud påpeker at et missilprosjekt har omfattende ringvirkninger. Teknologien kan brukes i mange forskjellige sammenhenger, også sivilt.
– Kongsberg Gruppens omfattende kunnskap innen dynamisk posisjonering har sin bakgrunn i teknologi utviklet i forbindelse med styringssystemer for u-båt og missiler, forteller Ånnestad. I dag har Kongsberg Maritime 70 prosent markedsandel innen dynamisk posisjonering på fartøyer. Uten denne teknologien hadde det vært umulig å drive oljevirksomheten til havs, slik det gjøres i dag.
Både elektronikk, mekanikk og materialteknikk anvendes på flere områder. Utviklingen av Penguin på begynnelsen av 60-tallet var en viktig del av utviklingen av norsk mikroteknologi. Optoelektronikk-miljøet kan også knyttes til Penguin.
– Servoene som folder ut antenner og solcellepaneler på satellitter kan også knyttes til våre missilprosjekter. Og ikke minst det norske reguleringstekniske (teknisk kybernetikk) miljøet har mye å takke missilprosjektene for, understreker Halfdan Glørud.
