Ebbesen får Kavliprisen i nanovitenskap sammen med Stefan W. Hell og John B. Pendry.
Hver av de tre prisvinnerne har ifølge juryen økt vår mulighet til å se nanostrukturer i vanlig lys – en avgjørende forutsetning for nye framskritt i vid forstand innenfor nanovitenskapen.
– Det er veldig utfordrende å se nanoskalastrukturer med vanlig lys. Ebbesens forskning bidrar til å kunne seg ting ned på nanoskalanivå på en tydeligere måte, sier leder for Kavlipriskomiteen i nanovitenskap, Arne Brataas, til NTB.
Les også: Kavlipristaker Donald Eigler: Vil lagre åtte bits i ett enkelt atom
– Betydning for flere grener
Braatas mener forskningen er av betydning for flere vitenskapsgrener.
– Den er viktig for fysikk, kjemi og biologi fordi den gir en dypere forståelse av hva som skjer når nye typer materialer lages og i forståelsen av observerte fenomener, sier Brataas.
På spørsmål om prisen vil ha noe å si for Norge spesielt peker Brataas på at Ebbesen ikke er tilknyttet et norsk universitet, men holder til i Strasbourg.
– Vi har ikke valgt han ut fordi han er nordmann, men fordi han er blant de beste innen natovitenskap. Han har gjort hele sin vitenskapelige karriere i utlandet, sier Brataas.
Fred Kavli: – Teknologi vil stanse aldring
Ni får pris
Kavliprisen deles ut hvert andre år, og i år for fjerde gang, under en tilstelning i Oslo 9. september. Ni forskere får i år prisen som deles ut på tre fagfelt.
Prisen innen astrofysikk deles mellom Alan H. Guth, Andrei D. Linde og Aleksej A. Starobinskij for å ha løst viktige utfordringer i Big Bang-teorien.
Brenda Miller, Johnny O'Keefe, og Marcus E. Raichle deler prisen i nevrovitenskap for sin forskning på hukommelse.
Les også:
Norske fysikere vil gjøre PC-oppstarten lynkjapp
