Så langt har Norge bare kartlagt 14 prosent av geologien vår med høyoppløselige geofysiske data, ifølge Norges geologiske undersøkelser (NGU).
Tallet økes til 21 prosent i år. Svenskene har derimot 90 prosent, og Finland er 100 prosent kartlagt. Våre naboer bygger ut gruver i fleng. 
– Resultatene i Finland kommer takket være en langsiktig strategi helt siden krigen, sier Rognvald Boyd ved NGU til Teknisk Ukeblad.
– De skulle betale erstatning til Sovjetunionen og satset bl.a. på metaller. Finske geologiske undersøkelser hadde en tid 800 ansatte. Nå har de 600. I Norge er vi 230.
Bruker 1000 tonn hver
NGU har begynt arbeidet med å kartlegge norske mineralforekomster i nordområdene med høyoppløselige data. Samtidig ser en fersk rapport på hva vi vet om våre strategiske mineralressurser.
– Norge er i samme båt som EU. Vi produserer mineralske råstoffer for 11 milliarder kroner i året, men vi har en smelteverksindustri som importerer råvarer for tre ganger den verdien, sier lagleder Rognvald Boyd i NGU, som har ført rapporten i pennen, til Teknisk Ukeblad.
Hver nordmann bruker rundt 1000 tonn mineraler i løpet av livet. 12 tonn per år. Det hvite i tannkremen, for eksempel? Titandioksid. Betongen i huset ditt? Kalkstein. Kjøleskapet i børstet stål? Jern. Selv telefonen din er pakket full av sjeldne metaller: neodym, kobolt, niob, tantal.
Mange arbeidsplasser
– Hver nye malmgruve kan gi 100-300 nye arbeidsplasser, sier Rognvald Boyd, som syns det er vanskelig å anslå verdien av norske mineralforekomster: – Det blir som med prognoser for oljefelt. Hvor mye man får ut avhenger blant annet av pris og teknologi.
Han peker på at jerngruven i Syd-Varanger er gjenåpnet, og Rana Gruber utvider produksjonen. Rutil fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane blir også viktig, det samme med kobbergruven Nussir i Kvalsund kommune, hvor det også kan være mer å hente i områdene rundt.
– Om ti år kan man også ha funnet flere malmer i Sulitjelma. Et annet viktig område er Røros-Hersjø-feltet, der det finnes kobber og sink, sier Boyd.
EUs bekymringer
EU er sterkt bekymret. Regionen bruker 20 prosent av verdensproduksjonen av metaller, men står bare for 3 prosent av produksjonen.
– Man er bekymret for tilgang på råvarer i fremtiden, fordi dette er blitt politisert. For å sette det på spissen: Ønsker Tyskland å ha en bilindustri om tyve års tid? Det er en reell problemstilling for EU, sier Boyd.
De har derfor laget en råvareinitiativ som definerer noen «kritiske mineralressurser». Mangel på disse vil få alvorlige følger. Økt tilgang på norske mineraler kan bidra til å sikre Europas industri.
– Norge har forekomster av enkelte råstoffer som er nærmest unike i Europa. Det sjeldne metallet beryllium brukes i forsvarsindustrien. Nordland har en av Europas mest interessante forekomster. Vi bør finne ut om den er drivverdig. Vi har også interessante forekomster av molybden og flere industrimineraler som er svært viktig i «grønn» teknologi, som ultraren kvarts og grafitt, sier Boyd.
Har store ressurser
Verdensprisene på metaller stiger og stiger. Årsaken er økonomisk vekst, spesielt i storforbrukeren Kina. Landet produserte 60 prosent av verdens råjern og 45 prosent av stålet i 2009 og 2010. Samtidig begrenser de eksporten av noen råstoffer og sikrer seg langsiktig tilgang på andre.
– For sjeldne jordarter har Kina innført en kvoteordning med redusert eksport. De har også et toprissystem med lavere pris innenlands enn på eksport. Dette presser utenlandske bedrifter til å etablere seg i Kina for å sikre seg tilgang på råstoffer, sier Boyd.
I tillegg krever ny teknologi som vindmøller og hybridbiler mange metaller og mineraler. Ny produksjon kan bli lønnsom, særlig av kobber og sjeldne metaller som neodym og cerium. I Norge ble det prospektert lite frem til 2005, men en rekke nye malmfelt kan nå bli lønnsomme.
Konklusjoner i NGU-rapporten:
- Norge er en viktig leverandør av en rekke mineralressurser:
- Malmer og metalliske mineraler som råvare: titanmineraler, jernmalm
- Industrimineraler som råvare: kalk, kvarts, ultra-ren kvarts, nefelinsyenitt, olivin,
- Norge kan levere følgende ressurser som EU mener er kritiske, eller har vurdert i sitt råvareinitiativ (RMI):
- Malmer og metalliske mineraler som råvare: beryllium, jern, magnesium, molybden, niob, nikkel, sink(-bly) og sjeldne jordarter
- Industrimineraler som råvare: grafitt (produksjon i gang), fosfatmineraler, talk
- Også andre etterspurte råvarer som gull, kobber og pukk har stort potensial i Norge
- Norge har i dag en viktig rolle som leverandør av aluminium, ferrolegeringer, karbonat-slurry, kobolt, kunstgjødsel, manganlegeringer, nikkelmetall, koboltmetall og silisiummetall
- Norsk spisskompetanse i metallurgi og mineralprosessering må opprettholdes og utvikles for å bevare nasjonal verdiskapning, mener NGU
- Viktige mineralforekomster bør få status som nasjonale ressurser, mener NGU
