Forsvarets ubåter har seilt i 20 år, og er moden for oppgradering. Regjeringen har bevilget 1,4 milliarder kroner til en oppgradering av Ula-klassen for å tette et gap som har utviklet seg teknologisk etter at fartøyene ble levert for rundt 20 år siden.
Dermed kan de seks ubåtene seile frem til 2020, men da er det etter all sannsynlighet slutt. Etter 2020 har Ula-klassen nådd sin teknologiske levetid og Forsvaret må ha nye.
FD-prosjekt
Det er etablert en arbeidsgruppe under ledelse av Forsvarsdepartementet FD) med deltakere fra blant annet Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarets logistikkorganisasjon og Undervannsbåtvåpenet. Arbeidsgruppen har vurdert ulike aspekter av en mulig ubåtanskaffelse, alt fra hvilke fartøy som finnes på markedet til om Forsvaret har behov for den kapasiteten undervannsbåtene representerer i dag.
– Arbeidsgruppen har sett på alternative måter å løse dagens ubåtkapasitet på, blant annet om det er andre kombinasjoner som kan gi samme effekt, sier kontreadmiral Arne Røksund som leder avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i FD.
Kommer med anbefaling
Han legger til at arbeidsgruppen også har sett på hva det vil koste å videreføre Ula-klassen etter 2020 og sondert markedet etter potensielle leverandører. Nå skal utredningen fra arbeidsgruppen gjennom en intern høring i Forsvaret og ekstern kvalitetssikring, før det havner på ministerens bord. Muligens mot slutten av året.
– Vi skal komme med en anbefaling, så skal regjeringen ta en beslutning. Selv om vi snakker om en anskaffelse etter 2020, er det nødvendig å begynne tidlig, sier Røksund.
Unødvendig Ula-støy
Tidligere ubåtkommandør og stabssjef i Sjøforsvarsstaben, Jacob Børresen, forteller at noe av utfordringen med Ula-klassen er støy. Han var på slutten av 1990-tallet med på anskaffelsen av nye fregatter.
– Teknologi når det gjelder passiv deteksjon av ubåter har gjort store fremskritt, og Ula støyer mer enn nødvendig, sier han.
En annen teknologisk utfordring med Ula-klassen er fremdriften, som på Ula er dieselelektrisk. Den har en blyakkumulator med dieselmotorer som lader generatorene. Derfor må fartøyene opp å snorkle med jevne mellomrom.
– Det øker faren for å bli oppdaget. Moderne konvensjonelle ubåter opererer med sterlingmotorer, basert på surstoffuavhengige systemer, som gir en annen rekkevidde uten at du trenger å gå opp for å snorkle, sier Børresen.
– Bør kjøpe svensk
Han er ikke i tvil om at Norge trenger nye ubåter.
– Jeg vil si et utvetydig ja til det. Ula blir innhentet av teknologiutviklingen. Det blir vanskeligere å få båten til å møte nye krav. Da er det billigere å bygge nye ubåter, sier han.
Den gamle Ula-klassen er bygget hos Thyssen Nordseewerke i Emden i Tyskland. Børresen peker på det svenske verftet Kockum, eid av Thyssen, som en potensiell leverandør. Det svenske forsvaret skal kjøpe sine nye ubåter derfra
.png){kind=logo}
– Jeg tror det vil være fornuftig å kjøpe svensk. De har utviklet en veldig bra ubåt, sier Børresen.
Svenskene har allerede tatt sin beslutning, og en eventuell felles materiellanskaffelse, som kunne redusert pris på kjøp og vedlikehold, blir dermed vanskeligere.
Totalpris på nye ubåter kan bli på et sted mellom 20 og 25 milliarder kroner.
