%25201009211653.jpg)
SHANGHAI: EXPO 2010 slår alle tidligere rekorder for verdensutstillinger. Aldri før har de 192 medlemslandene brukt så mye penger på sine paviljonger og aldri har en utstilling vært så godt besøkt av publikum.
Dette gjelder også Norges bidrag. Etter fire og en halv måned har hele 2,5 millioner kinesere besøkt den norske limtrepaviljongen, mens hele 50 millioner kinesere har besøkt EXPO siden åpningen i mai.
En stor opplevelse
– Å få være med på dette imponerende arrangementet har vært en stor opplevelse. Spesielt morsomt er det jo at publikum er så interessert at de står flere timer i kø for å besøke vår paviljong, sier direktør for Norges paviljong, Espen Guterud, til Teknisk Ukeblad.
Men det har vært en kronglete og slitsom vei fram til suksessen. Kineserne bygger nesten alt i betong og måtte lære å bygge et hus av furutrær med limtreteknologi. En av de fremste på dette i Norge, er sivilingeniør Rune Abrahamsen i Sweco.
Han har sin base på Lillehammer, men har vært sju perioder i Shanghai for å kontrollere byggeprosessen.
– Det var en forutsetning at vi måtte bruke kinesisk entreprenør og kinesiske ingeniører. Selskapet Shanghai Zhong Fang Architectural Design Co ble valgt som samarbeidspartner etter en intervjurunde med fem ulike selskaper. Våre tegninger måtte sendes til Kina for oversettelse. Vi inviterte så en rekke nøkkelpersoner til Norge for at de skulle få et inntrykk av vårt eget land og se at det går an å bygge stort med tre, forteller Abrahamsen.
Består av 15 trær
Den spesielle paviljongen, som består av 15 trær som er inntil 15 meter høye, er tegnet av arkitektfirmaet Helen & Hard i Stavanger.
For å binde Kina og Norge sammen også i byggeprosessen er limtrekonstellasjonene satt sammen av norsk furu og kinesisk bambus.
– Kina har lite fornybar skog, men de har mye bambus, som for øvrig ikke er tre, men svært sterkt gress. Hittil har bambus mest vært et møbelprodukt, men nylig er det utviklet limtre av bambus, såkalt Glubam. Dette er ikke godkjent for kommersiell bruk i konstruksjoner ennå i Kina, sier Abrahamsen.
Ingen bolter eller spiker
Det ble derfor bestemt at alt bærende treverk skulle leveres fra Norge, nærmere bestemt Moelven Limtre som vant fram med sitt anbud. Furu ble valgt foran gran fordi furu tåler impregnering.
Moderne limtreteknologi kjennetegnes av at det ikke brukes verken bolter eller spiker, men man skjærer spor hvor man setter inn stålplater og dybler der to biter skal skjøtes sammen. Arkitekten måtte designe trærne etter de begrensningene som gjaldt for containertransport til Kina.
– Trærne kom til Shanghai i august i fjor i hver sin container. Det tok sin tid før vi kunne starte monteringen fordi alt skulle inspiseres og fortolles. To montører fra Moelven var med for å instruere kineserne under monteringsarbeidet. Mens vi under prøvemontering hos Moelven kunne bruke bare tre mann pluss en kran, trodde den kinesiske entreprenøren at man trengte 60 kinesere på hvert tre. De modifiserte seg etter hvert til 10 mann pluss kran, sier Abrahamsen.
Tøff kamp med kineserne
Mens det bare er norsk furu i alle bærende funksjoner, er bambus brukt i fôringer med ulike tekniske løsninger. Abrahamsen legger ikke skjul på at byggeprosessen var krevende, både fordi det var skreddersøm hvor ingen deler er like, men også på grunn av mangel på sterkt nok utstyr.
– Det var hele veien en tøff kamp mellom entreprenør og byggherre om hva som skulle gjøres i henhold til kontrakten.
Direktør Espen Guterud legger ikke skjul på at den største utfordringen har vært å overføre norsk teknologi til kineserne.
– Vi har måttet forholde oss til helt andre tekniske løsninger enn det vi er vant til. For eksempel når det gjelder ventilasjon, måtte vi bygge kanalene på en helt annen måte. Her ligger de nesten tre meter nede i bakken. Datakablene fikk vi ikke lov til å legge i gulvet, men også de i et sjikt under bakken.
Stor frykt for brann
Guterud mener kineserne har vært fantastisk flinke tatt i betraktning at de ikke er vant til norsk byggemåte. Alt er også mer byråkratisk og tungvint enn i Norge.
– De har en stor svakhet og det gjelder den siste finishen. De er ikke så nøye når det gjelder flekker og merker og de aller fleste paviljongene har slitt med vanninntrengning.
Rune Abrahamsen kan fortelle at den aller største frykten fra kineserne var at en slik paviljong i tre skulle være brannfarlig. Det er forbudt å ta med fyrstikker eller lighter inn på Expo, men det er lagt til rette for røyking på enkelte merkete plasser der du også får tent sigaretten om du stikker den inn i et lighterstativ.
– Vi måtte jobbe hardt for å overbevise kineserne om at det ikke var farlig å røyke utenfor paviljongen. Limtre er jo et av de sikreste og mest forutsigbare materialene hvis det oppstår brann. Og dimensjonene er så kraftige at enhver brann vil la seg kontrollere, men vi måtte dokumentere med tester at limtreet er bæredyktig etter en times brann til tross for at det er montert sprinkleranlegg over hele bygningen, sier Abrahamsen.
Han er overbevist om at den norske paviljongen har åpnet dører for norske eksportmuligheter, også når det gjelder limtreteknologi. Abrahamsen har vært invitert til å holde foredrag på universitetet i Shanghai. Studentene var ivrige etter å lære om hvordan man kan bygge stort med tre.
– Kompetansen på dem som vi jobbet sammen med, var meget høy. De har minst like flinke ingeniører som oss, men vi er flinkere til å tenke nytt og være mer kreative, sier Abrahamsen.
Altfor rigide på sikkerhet
Daglig har det kommet tusenvis av busser til utstillingsområdet med kinesere som har måttet stå flere timer i kø for å komme inn. Men sikkerhetsmessig har kineserne vært altfor rigide:
– Vi har slitt fælt med å komme inn og ut av området. Selv en pakke spiker har vi måttet klarere gjennom spesielle rutiner og dette har skapt store forsinkelser i byggeprosessen. Jeg tror det både har sammenheng med frykten for terror og en generell skepsis til utlendinger, sier Espen Guterud.
– Bør EXPO reduseres i størrelse?
– Kina som arrangør og marked er langt viktigere enn Milano, hvor den neste utstillingen skal arrangeres. Her vil alle vise seg fram, mens det neppe vil være tilfellet i Milano om fem år. I mellomtiden skal det arrangeres en såkalt B-utstilling i Sør-Korea i 2012. B-status betyr at den skal være mindre, bl.a. fordi ingen får bygge sine egne paviljonger.
Flyttet 18 000 familier
31. oktober er EXPO 2010 slutt og de fleste paviljongene skal rives og fraktes vekk fra denne bydelen – bortsett fra Kinas paviljong og kultursenteret. For å rydde plass til EXPO ble 2 skipsverft, 272 små og mellomstore fabrikker og til sammen 18 000 familier flyttet på et område som tilsvarer hele Oslo sentrum, 5, 28 kv.km.
Team Helen & Hard Helen & Hard, Sweco Norge og Melvær & Lien og Innovasjon Norge har lagt stor vekt på bærekraft både i budskapet som gis fra paviljongen og når det gjelder etterbruk. I motsetning til andre lands paviljonger er det norske limtrehuset laget slik at det lett lar seg demontere etter samme mønster som det ble bygd. Det kan også deles opp.
Den norske paviljongen er dimensjonert både for tyfon og jordskjelv, men ikke for tyngden av snø på tak. Derfor er det lite sannsynlig at den vil bli demontert og sendt tilbake til Norge.
– Akkurat nå jobber vi med folk som er interessert i å relokalisere den i Kina. Vi vet ikke foreløpig hva slags pris vi kan få, men håper paviljongen vil bli gjenbrukt enten i en opplevelsespark, en industripark eller på et universitet for å nevne tre muligheter.
– Hvilke annet lands paviljong har imponert deg mest?
– Jeg likte Spania og Italia, men nå har jeg sett Saudi-Arabia, og jeg må si at den imponerte både når det gjelder byggeprosess og tekniske installasjoner. Den ser ut som skroget på en båt og har en kostbar utsmykning med et godt budskap som handler om renere byer med mer bruk av fornybar energi – helt i tråd med mottoet for EXPO, nemlig ”Better city, better life”, sier Guterud.
Og mens alle er enige om at huset er flott å se på, mener noen norske politikere at Norge har bommet med budskapet under Expo.
Les saken: – Norge har mer enn øl og akevitt
