NOx-fond modell for CO2-fond

Næringslivet vil gjerne ha et CO2-fond etter modell av NOx-fondet.

Dersom CO2-avgift pløyes inn i et fond i stedet for å ende opp i den store statskassa, kan fondsmidler øremerkes tiltak som kan få ned Norges utslipp.

Teknologirådet utreder et slikt fond. I oktober skal Teknologirådet levere sin rapport og komme med en anbefaling overfor Stortinget.

NOx-modellen

– Det er for tidlig å konkludere ennå. Et karbonfond kan imidlertid tenkes å være et godt virkemiddel i klimakur-sammenheng, slik NOx-fondet har fungert, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Han presiserer at det er viktig å skille mellom fond for utslippskutt i Norge, og fond for utvikling av ny klimateknologi som skal konkurrere på det globale markedet.

En mulig finansiering av et utslippskutt-fond er at alle som slipper ut CO2 må betale en avgift.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Dersom avgiften plasseres i et øremerket fond, kan det søkes om støtte til investeringer i kjent teknologi som medfører utslipp. Det betyr at CO2-utslippene synker, og bedriften sparer penger.

"Genialt"

Næringsminister Trond Giske har uttalt at NOx-fondet har vært helt genialt, og at fonddsmodellen kan være en måte å finansiere klimatiltak, og spesifikt CO2-kutt.

Konserndirektør Bjørn K. Haugland i DNV har tro på modellen.

– Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Haugland, som leder divisjon for bærekraft og innovasjon. Han er sikker på at incentiver fungerer bedre enn pisk.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

El-biltetthet

– Alle incentiver og virkemidler som er dedikert er bedre enn generelle innsamlinger i den store potten. Det er viktig at det gis incentiver i det daglige, påpeker han og trekker fram at det er åpenbare grunner til at el-biltettheten er størst i Bærum. De som har el-bil slipper å stå i kø, de kjører i kollektivfeltet, de slipper å betale i bomringen, de parkerer gratis og slipper årsavgift.

DNV-direktøren tror derfor at karbonprisen må bli høyere, men at de som får ned utslippene belønnes.

Krav

I Teknologirådets skisse til fondsmodeller, er CO2-fond etter NOx-fondmodellen basert på at det inngås en forpliktende avtale mellom myndighetene og bransjene som skal kunne søke om midler fra fondet.

– Bransjene må godta konkrete mål for utslippsreduksjoner innen en tidsfrist og at tiltakene delvis finansieres av fondet, sier prosjektlder Jon Fixdal i Teknologirådet.

Erfaring

NOx-fondets styreleder, Erling Øverland, mener at fondet er en suksess som med fordel kan overføres til andre utslippsfelt.

– Det vil gi bedre effekt enn om avgiften går inn i det store sluket til Finansdepartementet, sa han på et møte om fondet tidligere i år.

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er også gledelig overrasket over NOx-fondets suksess.

To fond- to mål

En annen modell tilsier at pengene brukes til å utvikle ny miljøteknologi og kommersialisering av nesten moden teknologi. Det kan også tenkes at det etableres to fond, det vil si begge typer.

Administrerende direktør Michal Forland i vindturbinselskapet Sway er veldig for et fond som kan finansierer kommersialisering av nesten-moden teknologi.

– Det er en stor underskog av selskaper med teknologi som trenger hjelp til det siste skrittet ut på markedet, sier Forland og nevner blant annet teknologier for å utnytte havstrøm, tidevann og offshore vind til å produsere CO2-fri energi.