– Glem alt du har lært om biogassproduksjon, for det er utdatert. Tradisjonell råtnetank med omrøring av substratet er utdatert teknologi, er budskapet fra Egil Andersen, daglig leder i selskapet Antec Biogass.
I går åpnet Venstres Ola Elvestuen selskapets anlegg på Ås, ved å helle det første avfallet på tanken.
Flere kamre
Til Teknisk Ukeblad utdyper Andersen hvordan den nye teknologien skiller seg fra den gamle.
– Dette er en biofilmreaktor, med kamre. Hvert kammer inneholder et medium med stor biofilmoverflate. En reaktor i full størrelse på førti kubikkmeter vil ha 350 kvadratmeter overflate. Dette fremskynder bakterieveksten og reduserer omløpstiden.
– Det unike med de adskilte kamrene er at den metandannende prosessen følger naturens egne steg, med hydrolyse, syreproduksjon og en gradvis overgang til metanproduksjon, noe ulike bakteriekulturer står for. I denne type reaktor kan du rendyrke denne prosessen, sier han.
– Halverer kostnaden
I reaktoren er det ikke nødvendig med høyt trykk, høy temperatur, store mengder energi og en kostbar prosess for å hygienisere avfallet og for å oppnå større utbytte av biogass.
Andersen hevder at den nye teknologien lager biogass til halve kostnaden av det hans konkurrenter klarer.
Anlegget kan settes opp i moduler og skal være langt mindre og mer mobilt enn konkurrentenes. Dermed kan det brukes lokalt i mindre skala der det er ønskelig.
Avfallet er syv dager i reaktoren, ifølge Andersen langt kortere enn med konkurrentenes teknologi. Dette drar selvfølgelig ned produksjonskostnadene. Det skal også være mindre problem med bunnfall og behov for å rense tankene.
Har patent
Selskapet har fått støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle teknologien, som nå er patentert.
Kundene vil være både i landbruket, i næringsmiddelindustrien, forindustrien, og innenfor fiskeri og skipsfart.
Andersen mener reaktoren er perfekt for større og mellomstore gårdsgruk, og sier at én reaktor kan håndtere opptil 2.600 tonn husdyrgjødsel prer år.
Gjødselen varmes opp til 37 grader og males opp til 0,6 cm store partikler før den pumpes videre inn i reaktoren for kompostering og gassproduksjon. Prosessen kan også gi full hygienisering ved høyere temperaturer for eksempel ved innblanding av annet avfall.
– Luktfritt
Prosessen er anaerob, altså uten tilgang på oksygen i en lukket prosess. Det vil være noe lukt i forbindelse med håndtering av gjødsel og slam under påfylling av tanken. Bioresten som kommer ut av tanken er nesten luktfri. Den lukter mer som rå og fuktig, litt syrlig jord.
– Hvor stort er potensialet for teknologien?
– Vi vil erstatte byggingen av vanlige biogasskraftverk. Vi vil antakelig ikke trenge subsidier fra staten, for dette vil være veldig lønnsomt. Dette blir billig å bygge, nåverdien ved å bygge er positiv.
– Hva blir energikostnaden?
– Prisen blir halvparten av konkurrentenes, så dette blir svært lønnsomt.
– Hvor mye dyrere blir denne gassen enn om man skulle kjøpt naturgass?
– Billiger mener du vel. Dette er billigere enn naturgass, for gassen må jo fraktes og leveres. Hvis man tar utgangspunkt i at denne gassen leveres lokalt, vil det være god lønnsomhet, sier han.
- Les også: Slik fungerer «Norges nye månelanding»
Broren fant opp teknologien
Ideen er utviklet av Egil Andersens bror, Uno Andersen, som er ansatt i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og jobber med prosjektet.
Anlegget som ble åpnet i går står tilgjengelig for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). De er sammen med Nibio partnere i prosjektet.
Det er Egil Andersen som er hovedeier i Antec Bioggass, mens noen andre har mindre eierandeler.
Solgt til Slovakia
Andersen er ikke på umiddelbar utkikk etter finansielle investorer.
– Nei, det er ikke nødvendig for oss, vi er ganske godt finansiert med egne midler og med kontrakter vi har inngått.
Han forteller at han allerede har solgt et pilotanlegg til Slovakia, og at kunden der ser ut til å ville kjøpe flere.
Ola Elvestuen (V), som åpnet anlegget, synes teknologien er veldig spennende.
– Dette gir et potensial for lokalprodusert biogass, som vi virkelig trenger mer av innenfor tungtransport, kollektivtransport og maritim sektor. Skal vi nå klimamålene må det utvikles mye ny teknologi, sier han til Teknisk Ukeblad.
