KIRKENES: Fullastet med malm skrider det 225 meter lange toget fra gruven i Bjørnevatn til fabrikken i Kirkenes.
– Verdens nordligste jernbane, skryter lokomotivfører Bengt Hølvold.
Han har begynt i gruven på nytt, etter 25 års pause.
– Det er artig at vi har kommet i gang igjen, sier han.
Kirkenes-ordføreren: – Må betale en pris for industrien
BILDESERIE: BILDESERIE: Sydvaranger gruve
Han er ikke den eneste som synes det. Einar Berg var en av de siste som sluttet med gruvejobben og en av de første som ble ansatt da det australske selskapet Northern Iron bestemte seg for å sette i gang igjen.
– Einar har vært her siden gruven åpnet i 1906, sier personalsjef Trine Rohde og smiler.
Det er selvsagt ikke helt sant, men fra 1970 til 1997 jobbet han i gruven. I årene etter jobbet han sammen med ni andre og nye eiere for å få til ny oppstart. Finansieringen gikk ikke i orden og i 2002 var det helt stopp. Dermed fikk han fem års pause fra gruvearbeid, før han igjen var gruveansatt.
– Det er kjempemessig at gruven er i gang igjen. Det er fantastisk for samfunnet her også. Det gir aktivitet, ikke bare direkte arbeidsplasser, men gjennom kjøp av tjenester og varer, sier Berg, som har fått tittelen senior mining adviser.
– Jeg spiller libero i gruven, og gjør alt det andre ikke tar, smiler han.
BILDESERIE: BILDESERIE: Sydvaranger gruve
Startproblemer
I dag har Sydvaranger gruve 328 ansatte totalt. 195 av disse er lokalt ansatt, mens resten er pendlere.
– Vi var nesten skuffet over hvor få lokale som søkte jobb etter første utlysning. Jeg tror folk var litt skeptisk første året, med tanke på økonomien og hvordan det ville gå, sier Berg.
Akkurat det er ikke så rart. Finanskrisen gjorde sitt til at prisene på malm falt og en stund så ikke de økonomiske utsiktene særlig lyse ut. I uke 4 i år skriver administrerende direktør John Sanderson i sitt nyhetsbrev at "vinteren har vært mørk for Sydvaranger Gruve. Uforutsette hendelser førte til at produksjonen av jernmalmkonsentrat gikk dårligere enn vi hadde forventet. Derfor rant pengene ut av selskapet, mens inntektene var magre".
– Vi har slitt og sliter fremdeles med tekniske problemer. En del av maskinene vi har kjøpt, svarte ikke til forventningene. Vi har investert mye for å bøte på produksjonskapasiteten og kvaliteten og er i ferd med å avslutte dette nå. Vi regner med å ha full produksjon med riktig kvalitet i løpet av høsten. Det har tatt et års tid å få på plass, sier teknisk direktør Per Helge Høgaas.
Dyrere enn ventet
Det har vært gjennomført tre emisjoner etter at det ble bestemt at gruven skulle gjenåpnes.
– Vi har hentet inn dobbelt mye som det vi forventet å trenge til oppstart og har investert 1,5 milliarder til sammen, sier direktøren.
Høgaas har vært med i Sydvaranger Gruve fra 1983, kun med noen små opphold. Han var også en av dem som i flere år jobbet aktivt med å få investorer på plass.
– Etter ti års hard innsats har vi oppnådd å starte på nytt. For oss og lokalsamfunnet er det fantastisk å se at gruvene er i drift igjen, sier han.
Kirkenes-ordføreren: – Må betale en pris for industrien
Folkeaksjon mot giftutslipp
Ikke alle i Kirkenes er like glade for gruvedriften. Sivilingeniør Bernt Nilsen er så skeptisk at han har vært med og startet Folkeaksjonen mot giftutslipp i Bøkfjorden. Han frykter utslipp til fjorden vil ødelegge livet i havet for lang tid fremover.
– Vi reagerer ikke først og fremst på oppstarten, men på de voldsomme ekspansjonsplanene, sier Nilsen.
Han sitter på det gamle kontoret til gruvedirektøren og viser grafer over utslipp til havet. Nilsen mener kommunestyret og myndighetene sov i timen da Sydvaranger Gruve fikk starte opp igjen og gjør nå det han kan for å stoppe nye utslippsplaner.
I år vil produksjonen trolig komme opp i to millioner tonn jernmalmkonsentrat. Maksimal kapasitet er 2,8 millioner tonn, men planen er å utvide til 5,6 millioner tonn. Det betyr dobbelt så mye masse som slippes ut i Bøkfjorden utenfor Kirkenes. Selskapet er i full gang med planprogrammet for konsekvensutredningen.
I tillegg er det søkt om utslipp av kjemikaliet lilaflot, som skal brukes i en renseprosess for å gjøre kvaliteten på produktet enda bedre.
– Vi reagerer først og fremst på bruken av lilaflot. Stoffet er etsende og kreftfremkallende, sier Nilsen.
Avviser miljøskader
Høgaas hos Sydvaranger Gruve frykter ikke at fjorden vil bli ødelagt.
– Kjemikaliet som sådan er skadelig for miljøet, fisken og havet. Men vi vil ikke slippe det ut i ren form. Det vil binde seg til partiklene som blir deponert og vil ikke bli eksponert for fisken, men legge seg på bunnen, sier han.
Han viser til at mange andre bedrifter også slipper ut lilaflot i havet, uten at det er påvist skadelige effekter av det marine miljøet.
– Det vil gi en kvalitetsforbedring som åpner nye markeder for oss og gir muligheter for nye produkter. Det vil gi et verdiskapningspotensial for fremtiden, sier direktøren.
Klif avdekket mangler
I sommer var folk fra Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) på inspeksjon i gruven, etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom anmeldte Sydvaranger Gruve for brudd på forurensningsloven.
Inspektørene fant flere brudd på utslippstillatelsen. Blant annet kunne ikke selskapet legge frem skriftlig dokumentasjon på at et av kjemikaliene som brukes er testet i samsvar med kravene i tillatelsen. Dessuten ble det avdekket mangler i internkontrollsystemet på vesentlige miljøområder.
– Vi startet i oktober i fjor og har akkurat kommet ut av oppbyggingsfasen. Om ikke alle systemer er på plass, er ikke det så rart, sier HMS-sjef Gestur Petursson i Sydvaranger Gruve.
Klif kommer ikke til å behandle søknaden om å bruke lilaflot i et nytt flotasjonsanlegg før det er dokumentert at disse avvikene er rettet opp.
Frist 1. september
– Sydvaranger Gruve har en frist til 1. september på å dokumentere at de har rettet opp i avvikene. De har fortsatt å bruke kjemikaliet som ikke er testet og driver derfor i strid med tillatelsen, men vi har ikke vurdert utslippet som så alvorlig at vi har stengt virksomheten, sier avdelingsdirektør Signe Nåmdal i Klif.
Direktoratet gjennomfører denne uken en planlagt revisjon av driften ved gruven.
– Hva tenker du om bruken av lilaflot, hvor skadelig er det for fjorden?
– Søknaden er ikke ferdigbehandlet. Vi må først gjøre en miljøvurdering av utslippene, sier Nåmdal.
Havforskningsinstituttet er kritisk
Havforskningsinstituttet er svært kritisk til gruvens utslipp i Bøkfjorden og skrev i en høringsuttalelse til Klif i fjor at direktoratet burde overveie tilbakekalling av utslippstillatelsen til Sydvaranger Gruve.
– Vi mener utslippene av selve massene og utslipp av kjemikalier som det er søkt om er problematisk. Spesielt siden det her er snakk om en nasjonal laksefjord, sier marinbiolog Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet.
Han er kritisk til måten Klif har håndtert dette på.
– Det er usedvanlig rart at Klif tillater enorme utslipp av masser i denne fjorden. De pøses ut, legger seg utover bunnen og dreper bunndyr. Dette mener vi må konsekvensutredes. Det var ikke engang sendt på høring til oss eller fiskerisektoren før tillatelsen ble gitt, sier Fosså.
Mangler dokumentasjon
Nåmdal hos Klif sier søknaden fra Sydvaranger Gruve ble behandlet i forhold til forurensningsloven.
– Søknaden om tillatelse etter forurensningsloven var på høring på vanlig måte. Kommunen er myndighet etter Plan- og bygningsloven og vurderte ikke at saken skulle konsekvensutredes, sier hun.
Fosså mener Sydvaranger Gruve absolutt ikke bør få slippe ut lilaflot i fjorden.
– Hva kan konsekvensen av slike utslipp bli?
– Det vet vi ikke. Det er det som er vårt hovedpoeng. Det er opp til myndigheter og gruve å vise at det ikke har miljøkonsekvenser, men det finnes ingen dokumentasjon på dette. Man må ha et minimum av kunnskap før hundrevis av tonn giftstoff skal ut i fjorden, sier marinbiologen.
Kirkenes-ordføreren: – Må betale en pris for industrien
BILDESERIE: BILDESERIE: Sydvaranger gruve
