ÅRDAL: I 2006 hadde Norsun to valg: Enten produsere wafere til standardsolceller eller til høyeffektive solceller. Valget falt på det siste.
– Jeg er ikke bare glad for at vi gikk vår vei, jeg er stolt også. Vi fikk mye kritikk for at vi gikk den veien. Men hadde vi gått for standard wafere, hadde vi hatt det vesentlig vanskeligere, sier Norsun-sjef Jon Hindar til Teknisk Ukeblad.
Vanskelig marked
Mange andre produsenter kjenner nå den vanskelige tiden på kroppen. Den glade omfavnelsen av solcelleteknologien for noen år tilbake førte til en masseutbygging av fabrikker, noe som gjør at tilbudet i dag er større enn etterspørselen. Her hjemme har eksempelvis REC svart med å legge ned fabrikker og si opp flere hundre ansatte.
– Å være i solbransjen er litt som å kjøre et tog i ujevn hastighet. Det vil alltid være begrensende faktorer. Det er ikke mulig å få veksten til å gå helt synkront, illustrerer Hindar.
Går greit
Norsuns tur har derimot vært relativt jevn siden starten i 2005, mest takket være bedriftens to storkunder Sanyo og Sunpower. Disse krever wafere laget av polysilisium (99.99999 prosent rent silisium).
Ved å bruke dette materialet lager Norsun wafere tilpasset høyeffektive solceller som har høyere energitetthet enn standardceller. Dette kan blant annet være en fordel for folk som bor i byer der arealprisen tvinger dem til å bruke mindre solceller på boligene sine.
– Vi betjener en nisje i markedet, men det er mange nå som ser at denne nisjen er attraktiv. Vi er blant de svært få som kjører full kapasitet i dag. Det vi hører fra konkurrenter og leverandører er at det mange steder har stoppet helt opp, forteller Hindar.
Utfordringer
Dette betyr imidlertid ikke at Norsun går så det suser finansielt sett. Bedriften går så vidt i pluss, og det etter å ha økt produktiviteten fra januar 2010 til i dag med 50 prosent.
– Relativt til mange andre produsenter er dette OK. Men isolert sett er det ikke akseptabelt. Vi er avhengig av å ha vesentlig bedre produktivitet enn konkurrentene for å kompensere for generelt høye faste kostnader, forklarer sjefen.
Derfor står utviklingsavdelingen og ingeniørene på fabrikken i Årdal på hodet for å finne nye løsninger som kan øke inntjeningen. De har allerede klart å øke produksjonen vesentlig ved å gjøre små, men viktige justeringer i hele produksjonsprosessen.
Men det er noe annet som gjør at selv pessimistene blir optimister. For kort tid siden ble den tradisjonelle teknologien som brukes under kuttingen av waferne byttet ut med en ny teknologi basert på diamantvaiere. Dette ble gjort på fire av totalt 16 wafersager.
Les også: Tror på soloppgang
Har klart det vanskelige
Tradisjonell wafersaging innebærer at man bruker en skjæreveske (slurry) når man kutter til waferne. Dette fører til at silisiumkarbid og polyetylenglykol samles i en blanding som er svært vanskelig å separere, noe som gjør at verdifull silisium går til spille.
Med diamantvaieren slipper man å bruke tradisjonell slurry, noe som i prinsippet gjør det mulig å resirkulere silisiumet. Resultat: Mindre råstoff per wafer.
Viktigere er det kanskje at teknologien tillater jevnere kutt og gjør samme jobben dobbelt så fort. Svært få får dette til å fungere, men Norsun har altså fått det til.
– Vi produserer en god del wafere med denne metoden, og det går bra. Det er en del optimalisering og testing som gjenstår, men vi produserer for fullt på disse sagene. Vi tror dette er framtiden, sier fabrikksjef Per Arinn Solli.
Les også: Nye tider for solindustrien
Stolt
Solli er ikke i tvil om hva som har gjort at teknologien fungerer hos dem.
– Vi har mange dyktige folk, både i forskning og drift. De samarbeider godt og har et bra teamarbeid for å få til ting, forteller han.
Selv om solcellemarkedet er trangt akkurat nå, er fabrikksjefen optimistisk med tanke på tiden framover.
– De ansatte vet at det er et vanskelig marked nå, men er opptatt av at det skal gå bra. I forhold til den markedsnisjen vi er i, og i forhold til hvor gode vi er på teknologi mener vi at vi skal være godt stilt for å klare oss. Folk jobber i alle fall hardt for at vi skal få det til. Vi føler at hele organisasjonen trekker i samme retning, sier han.
Les også: 25.000 jobber i solenergi
Les også:
– Bruk Oljefondet på teknologi