Rundt 50 norske bedrifter, fra Aptomar og Det Norske Veritas til Kongsberg Maritime, Rec og Scatec møtte et tredvetalls representanter fra Lockheed Martin i Oslo forrige uke.
Målet er å få en liten bit av milliardkaken som forsvarsgiganten årlig bruker på underleverandører. Store muligheter ligger der for norske bedrifter, også de som til daglig ikke leverer til forsvarsindustrien.
Les mer: Norske bedrifter på frierferd
Jobber med gigantkontrakt
– Det som er interessant fra vårt ståsted er at industrisamarbeidet er utvidet til andre ting enn bare forsvar, sier Jarle Roth, direktør i industrikonglomeratet Umoe.
Umoe Mandal håper å vinne frem med oppdrag på en større komposittrelatert kontrakt til en verdi av drøyt 800 millioner kroner neste år.
Per Håvard Kleven i Kongsberg Devotek har allerede hatt ett møte med Lockheed Martin, og håper nå å få vurdert muligheten for et strategisk samarbeid på termisk energi.
– Lockheed Martin er store på fornybar energi. Vi har et prosjekt innen geotermisk energi, jordvarme. Jeg mener dette kan være interessant for Lockheed Martin, sier Kleven og minner om at energiforsyningssikkerhet er et stort tema i USA.
Rec, Innotech Solar og Scatec er andre selskaper som håper å få kontrakter med Lockheed Martin.
Forsvar bærebjelken
Torbjørn Svensgård, administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) understreker at de fire bærebjelkene i F-35-programmet for norsk industri vil være JSM-missilet, panserbrytende ammunisjon (APEX), PLCS-produkter og avanserte komposittprodukter.
– Jeg tror norske bedrifter har potensial til å levere høyteknologi også utover dette. Men det er viktig at Lockheed Martin strukturerer og følger opp disse samtalene, slik at møtet her i Oslo ikke bare blir en engangsforeteelse, men basis for dialog, sier Svensgård.
Bedre vilkår i andre land
Samtidig er Svensgård bekymret for at de åtte andre partnerlandene i F-35-programmet jevnt over har bedre rammevilkår for sin industri enn vi har i Norge, og peker spesielt på Canada, Nederland og Italia.
– For mange av de mindre bedriftene kan veien bli vel bratt og lang. Det største problemet er mangelen på risikokapital. I en del av de andre partnerlandene går myndighetene i større grad inn med penger, og tar heller sin andel av avkastningen dersom prosjektene lykkes, sier FSi-sjefen.
