Kanskje var det gjengen i Momentum Machines som ga Bård Hoksrud inspirasjon da han forrige uke uttalte at «sjokomelk handler om frihet og mangfold»? Et likhetstrekk er i alle fall at de omtaler mat og drikke med store ord.
Momentum Machines har som uttalt mål å gjøre kokkene i verdens største fast food-bedrifter overflødige med en maskin som spytter ut opp til 400 burgere i timen. For selskapet handler dette om «demokratisering gjennom å gjøre kvalitetsmat tilgjengelig for massene».
Om løsningen deres vil gjøre samfunnet mer demokratisk er vanskelig å si, men en imponerende teknologi har de i det minste. Her kommer en kort beskrivelse av prosessen, som kan ses illustrert i toppbildet av denne artikkelen.
Les også: – Tjukkaser må behandles som funksjonshemmede
Hele prosessen i ett apparat
Det hele starter i et rom som «stempler» ut burgere. I dette kan man sette sammen ulike kombinasjoner kjøttdeig, for eksempel kylling og svin. Disse sendes videre til en ovn, hvor kjøttet føres langsomt gjennom og blir stekt. Deretter sendes det stekte kjøttet ned en sjakt, hvor det legges oppå et ferdig garnitert hamburgerbrød.
Brødet kommer ferdig oppdelt fra et forsyningspunkt, og delene sendes raskt gjennom den samme ovnen som kjøttet. Deretter ramler delene ned en sjakt, hvor den første delen blir tilført garnityr fra en grønnsakskutter som venter til bestillingen er lagt inn før den kutter opp de hele vekstene. Dette skal gi burgeren en ferskere smak enn dersom grønnsakene ble tilført ferdigkuttet.
Den garniterte nedre halvdelen av brødet, kjøttet og øvre del av brødet stables deretter mot slutten av prosessen, før det hele pakkes i papir.
Selskapet har ikke gitt ut detaljer om hvor sausen kommer inn i bildet.
Les også: Robotarmer lar verftsarbeiderne løfte blytungt
– Erstatter tre av fire kokker
På et utsalgssted med fire kokker på kjøkkenet, ser Momentum Machines for seg at tre av disse vil være overflødige, mens en fjerde vil jobbe med rengjøring av maskinen og etterfylling av ingredienser.
De planlegger å først lage egne utsalgssteder for maskinburgerne, for så å selge løsningen videre til de store kjedene. Målet er at det skal bli vanskelig for kjedene å konkurrere uten en tilsvarende løsning.
Les også: Disse merkelige patentene gir amerikanerne hodepine
Kan komme raskt til Norge
– Det er vanskelig å si hvorfor en slik løsning ikke har kommet tidligere, sier professor Espen Andersen i BI på spørsmål fra Teknisk Ukeblad.
Han påpeker at effektiviseringsløsninger som denne noen ganger lar vente på seg på grunn av maskinenes kostnad. Nye maskiner er dyre, mennesker er billige, påpeker Andersen, som blant annet er direktør i senteret for teknologi og strategi (CTS).
Samtidig går maskiner raskt ned i pris, mens personalkostnader gjerne holder seg stabilt eller øker, føyer han til.
.png){kind=logo}
– Når det er sagt kommer gjerne slik teknologi raskt til Norge. I forhold til andre land er ansatte i slike jobber relativt dyre i drift, dessuten har vi høye priser på ferdigmat, sier han.
Les også: Kan dette bli den nye måten å handle øl på?
Litt overkill?
Han vil ikke spå hvor lang tid det kan ta før slike maskiner er vanlige på internasjonale og norske fast food-kjøkken. Selv om automatiseringsløsninger gjerne kommer raskt hit til lands, kommer han også med et poeng som kan tale i mot løsningen.
– 400 burgere i timen tilsvarer 6-7 burgere i minuttet. Jeg har ikke konkrete tall, men har vanskelig for å se for meg at det er mange restauranter som har denne etterspørselen, sier han.
Les også: Kan dette bli den nye måten å handle øl på? Airbus skal stue sammen flypassasjerer med... sykkelseter?
– Gjør jobber overflødige
– Hvis dette blir vanlig, hva skjer med de ansatte som mister jobbene sine?
– De fleste finner seg andre jobber. Ny teknologi gjør noen jobber overflødige, men skaper også nye arbeidsplasser. Samtidig er det gjerne de ufaglærte som blir gjort overflødige, og det blir stadig vanskeligere å se hvor disse menneskene skal gå, sier professor Espen Andersen.
Det har ikke lykkes Teknisk Ukeblad å oppnå kontakt med McDonalds i Norge mandag morgen.
Les også:
Kjemikerens beste tips for sprø svor
Visste du at maten behandles med supertrykk, virus og plasma?
