Det står ikke så verst til med norsk forskning, ifølge den såkalte Indikatorrapporten 2014. Og det er mye bedre enn det var.
I alle år har vi målt den totale nasjonale innsatsen i forskning og utviklingsarbeid (FoU) i andel av BNP og sammenliknet oss med andre land. Jo mer oljerike vi har blitt har det norske tallet fremstått som lite pga. høy BNP, men i sum er det ikke så ille.
Vi investerer godt i FoU, og vi har et høyt antall forskere per capita.
Sammenlikner vi oss med nabolandene, ligger de foran oss i FoU som andel av BNP. Noe av forklaringen ligger i at naboene våre har en mye større industriell virksomhet innen farmasi og elektronikk. Begge har tradisjonelt vært svært forskningsintensive. Innen havbruk, olje og gass, som er dominerende næringer her i landet, utføres det svært mye utviklingsarbeid som ikke faller inn under FoU-begrepet slik det er definert.
Vår høye andel av råvarebaserte næringer gjør at Norge kommer lavere ut på den internasjonale klassifiseringen av FoU-andel, men det betyr ikke at disse næringene mangler innovasjon.
Les også: Denne forskeren kan jage vekk 9 av 10 troll på nettet
Vriding
Ser vi på hva verden bruker av forskning og utvikling, er tallet rundt ti tusen milliarder kroner årlig. USA, Kina og Japan står for 60 prosent.
Hvem som forsker og utvikler er i endring. Det som før var u-land er nå til dels betydelig aktører, mens Europa og USA taper terreng i forhold til Asia.
Neste år vil vi bruke 30 milliarder kroner fra offentlige kilder her i landet om regjeringens forslag til økning på hele 2,1 milliarder går igjennom.
Men det er ikke bare det offentlige som finansierer FoU. Næringslivet og andre kilder har tradisjonelt bidratt med enda mer. Tallene for 2012 viste at den totale summen var på 48 milliarder kroner. Av de offentlige bevilgningene sto Forskningsrådet for bare 12 prosent.
Skattefunn er en spesielt gunstig ordning for mindre bedrifter. I 2012 var det totale fradraget de fikk på skatten 1,4 milliarder og tendensen er en kraftig økning. 80 prosent av fradragene havner i bedrifter med mindre enn 50 ansatte. Vi bruker mer penger på FoU.
Les også: Norske gründere samlet inn 1,3 millioner kroner med crowdfunding
Bedre kvalitet
En god tendens innen norsk forskning er kvalitetsheving. Den kan selvfølgelig være vanskelig å måle, men en god indikator er antallet publikasjoner, hvor mange prestisjetunge tidsskrifter som tar dem inn og ikke minst hvor mange som siterer dem.
På alle disse områdene er vi blitt betydelig bedre, og vi er bedre enn de fleste land.
2,5 prosent av de yrkesaktive her i landet, 66.000 personer, jobber med F&U. I 2013 ble det avlagt 1524 doktorgrader, og det er ny rekord. Det er også andelen av ikke-norske borgere. Hele 35 prosent som tar doktorgraden er utenlandske statsborgere.
.png){kind=logo}
Både antallet patenter og varemerkeregistreringer har økt betydelig, men vi er langt fra så flinke som andre til å søke varemerkebeskyttelse i andre land.
Les også:
Dette er nøkkelen for å lykkes med innovasjon
