Teknisk Ukeblad har skrevet en rekke artikler om den særnorske 2-4-ordningen, som innebærer at plattformarbeidere jobber i to uker og har fire uker fri. Det har skapt reaksjoner blant flere av våre lesere, blant annet hos dem som har denne ordningen.
Flere peker på at de har en risikofylt jobb, at de er borte fra familien sin i 14 dager, går glipp av høytider, barnebursdager og at arbeidstiden på 12 timer hver dag i to uker rettferdiggjør fire uker fri etter endt vakt.
Kompensasjon
Et årsverk for en norsk arbeidstaker i full stilling, uten overtid, er normalt sett 1750 timer. Dette er basert på 37,5 timer arbeidstid i uken, fem ukers ferie og et gjennomsnittlig antall hellig- og høytidsdager.
Arbeidere med 2-4-rotasjon har det imidlertid annerledes. Ferien er for det første innbakt i turnusen og tas ut i friperioden. I tillegg jobber de døgnkontinuerlig, som betyr at de er på plattformen 24 timer i døgnet.
Siden en plattform også drives 24 timer i døgnet, må mange av dem jobbe på natten. I arbeidsmiljøloven står det at nattarbeid ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.
I en plattforms tilfelle er altså nattarbeid nødvendig. Derfor har fagforeningene og operatørene kommet frem til at flere grupper arbeidere på norske plattformer skal ha en 2-4-ordning for å kompensere for ugunstige arbeidstider.
Et typisk årsverk for en plattformarbeider i en 2-4 ordning er 1460 timer.
Les også: Arnhild bestiger fjelltopper, Bjørn maler og Knut kjører rally i Russland
– Kunne ikke drevet riggene uten oss
Men hva med dem som jobber i en 2-2- eller 4-4-ordning på skip i de samme områdene?
Teknisk Ukeblad har snakket med matros Jan Olav Vadseth, som jobber 4-4 og har vært på skip i Nordsjøen i 14 år.
I år skal han feire jul borte fra familien sin. Dette i en periode i året som stort sett byr på dårlig vær. Det er ikke uvanlig at stuerten mister ribba i gulvet på grunn av grov sjø.
Han sier oljearbeidere som jobber i to uker og har fire uker fri glemmer arbeiderne som jobber på vannflaten under dem.
– Jeg syns det er patetisk at plattformansatte som har en 2-4-ordning syter når mediene setter søkelyset på ordningen. De bør tenke på dem som er rundt på feltet. Uten oss hadde de ikke hatt muligheten til å drive riggene, sier Jan Olav Vadseth til Teknisk Ukeblad.
Les også: Arnhild bestiger fjelltopper, Bjørn maler og Knut kjører rally i Russland
Jobber 700 timer mer
Så la oss ta regnestykket: Et typisk årsverk for en plattformarbeider i en 2-4 ordning er 1460 timer. Et typisk årsverk for en skipsarbeider er 2160 timer, altså 700 timer mer.
Seniorrådgiver Rosmari Johnsen i Arbeidstilsynet vil ikke mene noe om denne forskjellen. Hun advarer i stedet mot å sammenligne timeantall.
– Et timeantall, på generell basis, sier ikke noe om belastningen i jobben. Det er stor forskjell på å sortere tørrfisk og være økonomiarbeider i en kommune. Noen ganger er det greit å jobbe i 11 timer, andre ganger 13 timer. Dette er forskjellig fra uke til uke, arbeid til arbeid og fra person til person, sier hun.
– Det viktigste for oss er at folk ikke sliter seg fullstendig ut og blir syke, sier Johnsen.
Les også: Nå mister de Statoil-ansatte fast kontorpult
Mye uvær
Om få uker reiser Vadseth ut på områdeberedskapsskipet sitt sammen med 13 kolleger.
Oppgaven deres er å passe på en spesifikk rigg et eller annet sted i Nordsjøen. Der skal de stå i all slags vær og være tilgjengelige i tilfelle det bryter ut brann, en mann faller over bord eller andre ulykker inntreffer.
I alle tilfeller jobber de like mange uker som de får fri. Noen er på 2-2, andre på 4-4 og noen på 6-6.
Les også: Dette studiet gir ingeniørlønn etter to år
– Minst like viktig jobb
I motsetning til plattformansatte vasker Vadseth sin egen lugar og sine egne klær. Jobber han natt, må han jobbe natt fire uker i strekk.
– Hverdagen på skip er preget av lite søvn. Vi har også øvelser ofte. Vi er utsatt for hav, vind og andre naturkrefter hele året. Jeg må innrømme at det er surt å ligge nedfor en rigg og vite at vi har mindre fritid og lavere lønn enn de som er rett over oss, sier han.
– Nå skal vi snart ha et mellomoppgjør, der Rederiforbundet oppfordrer til moderasjon. Det syns jeg er urimelig når det er vi som har dårligst lønn og ordninger. Målet mitt er ikke at vi skal ha en 2-4-ordning, men å synliggjøre at vi har en minst like viktig jobb som plattformarbeiderne, sier han.
Les også: Goliat skal tåle en titusenårsstorm
Alltid ute
Vadseth påpeker at de som jobber på vannflaten ofte opplever røffere arbeidsvilkår enn de som jobber på plattformene.
– De fleste riggene står jo fast på bunnen og er ikke like utsatt for vær som oss. Og i motsetning til supplyskipene er vi alltid der ute uansett om det er orkan eller ei. Mange plattformarbeidere i 2-4-ordning sier det er en belastning at de er borte fra familien i to uker. Vi er også borte i to uker, men også i fire uker og noen ganger lenger uten noe ekstra fritid når vi går av vakt, sier Vadseth.
Les også: Her hogges plattformer opp. Like ved drives fiskeoppdrett
Forstår medlemmene
Direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) representerer 8000 medlemmer som jobber i sjøfartsnæringen.
Han sier det er fullt forståelig at medlemmene blir provosert av at ordningene er så forskjellige.
Han påpeker samtidig at de er i en konkurransesituasjon hvor internasjonale aktører kan operere på norsk sokkel på lokale vilkår.
– Dette skaper en konkurransevridning som ikke de flytende plattformene er stilt ovenfor. Utenlandske selskaper kan underby oss på tjenester på norsk sokkel. Når det blir mange nok av disse selskapene vil det skape en nedadgående spiral som betyr at vi mister jobbene i vår egen forgård, sier han.
Les også: Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske
Etterlyser bedre regulering
– Vi ligger på havflaten og jobber med plattformene. Vi bidrar til en næring som er grunnlaget for det norske velferdssamfunnet, men vi må finne oss i å konkurrere mot utlendinger på lokale vilkår på havflaten. For oss er ikke utfordringen 2-4, men å beholde eksisterende ordninger, sier han.
– Hva mener du må gjøres?
– Det handler først og fremst å sikre likeverdige konkurranseforhold for nordmenn på egen sokkel. Skal vi lykkes i dette må myndighetene stille krav til norske lønns- og arbeidsvilkår slik at man ikke konkurrerer på lønnsnivå, men heller på kompetanse og grad av spesialisering. Vår frykt er at myndighetene ikke evner å sikre likeverdige konkurransevilkår for norske rederier og sjøfolk. Klarer de ikke det vil dette slå beina under virksomheten vår, sier han.
– Nordsjøen er vår gyteplass for fremtidig kompetanse både til rederiene, til plattformene og hele den maritime klyngen. Ødelegger vi dette, rammer det hele den maritime næringen i Norge, sier Sande.
Les også: - Oljeindustrien har nådd toppen
Må ikke gå mot 2-4
Norsk Rederiforbund er den største arbeidsgiverorganisasjonen på norsk sokkel.
Forhandlingssjef Pål Tangen sier det ville vært svært uklokt å overføre 2-4-ordningen til sjøfolk.
– Lønnen til sjøfolkene og sokkelarbeideren er et produkt av tarifforhandlinger over tid mellom partene innenfor det systemet vi har i Norge, med henvisning til arbeidstvistloven og hovedavtalen, sier han.
– Hvis norske offiserer og underordnede i maritim næring skal være konkurransedyktige i et internasjonalt marked er det helt avgjørende at rotasjonsordningene ikke endres i retning av den norske sokkelarbeiderens.
Les også:
Her trengs det flere enn i oljebransjen
Fikk 40.000 i lønnshopp og 360.000 i bonus for å bli i jobben
Selvdestruerende plugg kan spare 14 riggdøgn
