– Skipsbygging ligger i ryggraden

ULSTEINVIK: En av norsk maritim bransjes mest innflytelsesrike personer valgte en utdannelse som pekte langt vekk og i en annen retning enn skipsindustri.

Sosiolog og rådgiver

Kontordame var drømmen. Sosiolog ble realiteten. Så endte det opp med skipsbygging likevel.

Nå kalles hun inn til statsministeren når han søker råd fra industrien og den maritime klynge.

– Jeg har alltid vært opptatt av organisasjon og ledelse, sier Kjersti Kleven.

Var forsker

Da familien var med og kjøpte Kleven Verft tilbake fra Kværner i 1999-2000, klarte hun ikke å holde seg unna skipsbygging. Sosiologen måtte trå til.

Forskerkarrieren i Fafo – fagbevegelsens tradisjonelle forskningsinstitusjon og lederutvikling for sunnmørsbedrifter er tilbakelagte kapitler.

Skipsbygging er framtida.

Ingen i arverekka

– Jeg ble flasket opp på verftet, det var lekeplass og det jeg så fra kjøkkenvinduet hver dag, sier Kleven (44) med et varmt smil.

Det var verftet som ga henne de første inntekter, men ikke som lønnet ansatt.

– Vi kusinene gikk og samlet flasker på verftet og pantet dem i mors butikk, sier hun.

Nå er det avansert skipsbygging som skal sikre både hennes og andre sunnmørsfamiliers inntekter framover.

– Må ha industri i Norge

Kjersti Kleven har klokkertro på at kompetansen i den maritime klyngen vil stå mot konkurransen fra lavkostland. Det gjelder å jobbe smartere, automatisere mer og utnytte klyngens innebygde kunnskap.

Nøkkelen ligger i kombinasjonen praktisk og teoretisk kunnskap. Få andre kan begge deler i samme grad som den maritime industrien.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Slik kan vannrenseanlegg og akvakultur unngå energisløsing

– Se på skipene vi bygger her i Norge. De er svært avanserte og komplekse. Vi har fått utfordringer fra kundene. Vi har fagarbeidere, ingeniører og folk med seilingserfaring. Sammen har vi utviklet produktene gjennom prosesser. Det er slik vi har utviklet den maritime industrien. Vi må ha industri i Norge. Det får vi også til, sier Kleven optimistisk.

Les også: – God kvalitet styrker klyngen

Råd til Jens

Ikke rart Jens Stoltenberg i slutten av november ringte til Kjersti Kleven og innkalte henne og en håndfull andre bedriftsledere for å diskutere eksportindustriens utfordringer.

Da var nettopp krisen rundt Eksportfinans løst ved at staten gikk inn og lagde en helstatlig finansieringsordning, slik mange andre land har.

Kleven både roser og riser regjeringen.

– Jeg skjønner ikke hvorfor regjeringen skulle trenge så lang tid på å finne ut av det. Det skapte veldig stor usikkerhet for de fleste verftene, også for oss i Kleven Maritime. Norsk Industri sa fra for godt over ett år siden, men ble ikke hørt før vi var mange som ropte "krise", sier hun.

På alvor

På den positive vektskålen:

– Regjeringen er flink til å invitere oss som er direkte berørt og høre på våre råd. Den tok oss på alvor under finanskrisen, sier hun.

Det hun misliker mest er å rope ulv i tide og utide.

– Vi må sikre rekrutteringen. Ingen søker seg til en bransje der ledere til stadighet roper at det er krise på gang. Det er det som regel ikke, men det er eneste måte å få regjeringens oppmerksomhet på, sier hun lettere resignert.

Innflytelse

Kjersti Kleven har ikke bare verftshatten på hodet. Hun er styreleder i Maritim bransjeforening i Norsk Industri og er nylig valgt inn i Norsk Industris styre.

Trygve Hegnars Kapital har plassert Kjersti Kleven på 61. plass blant landets 100 viktigste kvinner.

– Er du skuffet over ikke å havne høyere på lista?

Et voldsomt og trillende latterbrøl lyder i styrerommet ved Kleven Verft.

Smilende og humrende svarer Kjersti Kleven:

– Kanskje de ikke har fått med seg styrevervet i Norsk Industri, sier hun, og fortsetter å le.

Deretter påpeker hun mer alvorlig at kvinner må ta posisjoner som gir makt og innflytelse.

Populær

Kjersti Kleven har neppe evnen til å være langsur. Smil og latter ligger alltid på lur.

Blant kolleger og bransjefolk høster hun bare lovord.

– Hun er en superpositiv person, et ja-menneske. Hun er den som tar ansvar, både for fest og alvorlige ting, sier en som kjenner henne fra lokalmiljøet.

Ser langt fram

– Hun føler ansvar for å forvalte arven fra sin far og onkler på en skikkelig måte, sier en annen.

– Kjersti har et enormt engasjement og iver for den maritime bransjen, har stor arbeidskapasitet og er klar og tydelig, sier en bransjekollega av henne.

Kjersti Kleven er ikke så beskjeden, så hun benekter ikke engasjement og innsats over gjennomsnittet.

– Jeg er nok engasjert litt lenger enn til min egen nesetupp, sier hun og setter fingeren på den og smiler.

– Og det sier jo ikke så lite, jeg som har den karakteristiske lange Kleven-nesen ser nok litt lenger framover, sier hun.

Lokalt

Mannen sin fant Kjersti Kleven lokalt. Tore Roppen er ikke bare fra Ulsteinvik, han jobber også i Kleven Maritime som produksjons- og innkjøpsdirektør.

– Vi snakker ikke jobb hjemme, forsikrer hun oss.

– Med tre barn i huset, blir det nok av logistikkutfordringer og andre ting å prate om, sier hun, og forsikrer at hun ikke blander seg opp i den daglige driften.

– Jeg er ikke på verftet i det daglige, men deler kontor i sentrum (Ulsteinvik, red.anm.) med min søster og forvalter våre investeringer, sier Kjersti.

Inngiftet sjef

– Dessuten har Tore og jeg Ståle mellom oss, legger hun til.

Ståle heter Rasmussen til etternavn og er inngiftet i Kleven-familien. Men det var ikke derfor han fikk jobben som adm.dir. i Kleven Maritime.

– Ståle greier den jobben veldig godt uten min innblanding, sier Kjersti.

Familiearv

Kleven Verft ble grunnlagt av farfar Marius. Kjerstis far, John, var direktør mens onklene hadde ulike posisjoner.

Da Kleven-brødrene på slutten av 80-tallet konstaterte at ingen av deres 12 barn så ut til å ville overta verftsdriften, solgte de virksomheten til Kværner. Slik unngikk familien en opprivende arvestrid.

– Vi var 12 søskenbarn, bare en var mann. Ingen av oss hadde i tankene å overta driften. Far sa at det er for stort ansvar og for stor jobb å lede et verft til at man kunne arve seg til det. Man måtte kvalifiseres for en så viktig oppgave. Ingen av søskenbarna var klare for det. Løsningen ble salg, sier Kleven.

Håpløst salgsforsøk

I 10 år utviklet bredriften seg i Kværner-folden inntil konsernet ødslet bort det meste fra London på slutten av 90-tallet.

Kjell Almskog ble hentet fra ABB for å rydde opp. Han satte de "håpløse og tapsbringende verftene" på salgslisten, men skjønte ikke hvorfor ingen ville kjøpe dem. Med hans merkelapp var det ingen stor interesse ute.

Kleven-brødrene følte ansvar for verftet og de ansatte. Solid plassert i den maritime klyngen, lyktes de med å få andre lokale investorer med. Myklebust Verft og en avdeling i Florø ble med i det som nå er Kleven Maritime.

Inspirert av Ekornes

Kjerstis far tok styrelederrollen og fikk sin datter med i styret. Det ble en glidende inngang i familiebedriften.

Da faren i 2002 ble syk, overtok hun styrelederklubba. Da var det takk og farvel til heltidsjobb i Nordvest Forum.

– Jeg påtok meg heller noen andre styreoppgaver. Det gir verdifull innsikt fra andre bransjer. Det er lærdom å ta med seg til verftene og til andre styrer, sier Kleven.

Ett av styrevervene som har inspirert til automatisering og robotisering av verftet, er Ekornes.

Stålpriser og blindhet

– De har gått i bresjen for automatisering i sin egen bransje. Det er mye å hente her for skipsbygging også, sier hun.

Fra fire år i Telenor-styret, har Kjersti Kleven lært mye om internasjonalisering. Likevel har ikke Kleven store planer om internasjonal etablering. Tvert imot.

– Vi bygger mer og mer her hjemme. Vi har modernisert produksjonen og bygger store moduler som settes sammen på beddingen. Noen, de enkleste, får vi bygget i Polen. Sjeldnere og sjeldnere kjøper vi hele skrog ute for Kleven Verft, men er fortsatt avhengig av det for Myklebust Verft. Kapasiteten på beddingen i Ulsteinvik er ikke stor nok til å dekke begge verft med skrog, sier Kleven.

Godt sikret

Kleven Maritime, landets største norskeide skipsbyggingskonsern, er i den heldige situasjon at ordreboka er solid de neste par årene.

– Ser vi bare på stålprisene, blir vi blinde for helheten. Den største verdiskapingen ligger i de komplekse delene av offshorefartøyene med motorrom, styrings- og automatiseringssystemer og tankarrangement. Det bygger vi effektivt under tak, i store moduler. Vi bruker vår skipsbyggerkompetanse i alle ledd, sier Kleven.

Kleven bygger for Ugland

Kleven investerer i ny teknologi

Ny Kleven-kontrakt

Utvikling og optimisme

Nå går hun og resten av styret med utvidelsesplaner. En ny utrustningskai er allerede påbegynt. Neste skritt er en ny flytedokk til Myklebust Verft. Dernest er drømmen å bygge tørrdokk i Ulsteinvik.

– Fordelen med å være en privateid bedrift er at vi kan ta raske beslutninger og se langt fram. Vi må være foroverlente. Det er en syklisk bransje og vi får noen motbakker. Men vi løser nye utfordringer og lærer av dem. Vi har med oss en veldig dyktig og særdeles kreativ gjeng i Kleven Maritime, sier styrelederen med optimisme.

Men har den alltid vært så ukuelig?

I ryggraden

På spørsmål om hun noen gang har mistet troen på skipsbygging i Norge, blir det et øyeblikk stille.

Etter litt betenkningstid kommer det:

– Nei, jeg kan ikke si det. Skipsbygging ligger jo i ryggraden. For 10 år siden syntes ikke kinesisk skipsbygging på noen volumstatistikker. Nå topper de snart. Det er ikke på bekostning av oss. Norsk skipsbygging har samtidig holdt stand. Vi er ikke på samme marked i særlig grad. Vi utvikler oss, og det må vi fortsette med.