Dersom Stortinget godkjenner regjeringens forslag til heving av kvikksølv-ubåten U-864 utenfor Fedje, vil Mammoet Salvage spesialbygge en rekke utstyr.
Engineeringarbeidet er allerede i gang, selv om kontrakten mellom Kystverket og Mammoet er gitt med forbehold om endelig godkjenning av Stortinget.
Slaktrapport
I en såkalt KS2-rapport fra Dovre Group og Transportøkonomisk institutt, anbefales det at kontrakten heves og at Kystverket går tilbake til planleggingsbordet. (Se faktaramme). De faglige vurderingene og konklusjonene i KS2-rapporten har vakt voldsom strid og blir imøtegått av både Kystverket, DNV og Mammoet.
Mammoet Salvage avventer Stortingets vedtak, men jobber likevel videre med detaljengineering av operasjonen.
Kursk-erfaring
Konserndirektør Patrik van Seumeren sa til Teknisk Ukeblad før jul at Mammoet Salvage blant andre har satt prosjektlederen for Kursk-heving i ledelsen av U-864-prosjektet.
– Han har med seg seks-sju andre ingeniører som var med å heve atomubåten Kursk i 2001, sier van Seumeren. Han vil sende et brev til Kystverket med deres kritikk av KS2-rapporten til Dovre Group og Transportøkonomisk institutt.
Les også:
Én mann nedsabler 50 DNV-eksperter
Metoden
Slik er hevingsmetoden Mammoet Salvage planlegger for U-864:
(Beskrivelse basert på framstilling i Kystverkets rapport 10. november 2008 om anbefalte tiltak mot kvikksølvspredning)
Så snart Stortinget har gitt klarsignal, setter Mammoet i gang med ytterligere prosjektering. Samtidig begynner produksjonen av spesialtilpasset hevingsutstyr. Kystverket vil i denne fasen ha en kvalifisert representant som vil inngå i prosjektstaben på vegne av oppdragsgiver.
Testes på bunn
Blant annet skal ett av hovedelementene i utstyret, en gripearm med klo, testets i praksis i bunnforhold med tilsvarende sedimenter som der ubåten ligger.
Samtidig skal bunnforhold kartlegges i detalj, vraket undersøkes enda grundigere og tømming av oljerester fullføres.
DP
Mammoet-materiellet skal installeres på en lekter som spesialtilpasses for den aktuelle hevingsaksjon. Lekteren posisjoneres med et Portable Dynamic Positioning System (PDPS), som består av fire thrustere på 2000 hk hver.
Sugeankere vil utplasseres rundt vrakseksjonene og skal fungere som feste for styrekablene til gripearmen. Denne teknikken ble også benyttet under hevingen av ”Kursk” og vil kunne forhindre kollisjon mellom gripearm og vrakseksjonene. (Bruk av sugeankere er ett av momentene South West Consult mener er dårlig dokumentert.)
Rammeverk
De flyttbare kranene på lekteren vil deretter låre ned en løfteramme, kalt ”Transport Safeguard”, langs kablene til sugeankrene.
Denne konstruksjonen skal plasseres ved siden av vrakseksjonen benyttes under løftet av seksjonen til overflaten for å fange opp sedimenter/forurensing som kan falle ut av vraket. Alt utstyr vil nå være utplassert og skal inspiseres med ROV (”Remote Operated Vehicle”) før selve hevingsprosessen iverksettes.
Frigjøring av vrakseksjon
Denne fasen begynner ved at gripearm låres ned fra lekter mot vrakseksjonen. Gripearmen styres ned via kablene og ukontrollerte bevegelser vil fanges opp av hivkompensasjonssystemet.
Gripearmen vil styres kontrollert ved hjelp av kablene og plasseres over vrakseksjonen. Spesialkonstruerte gripeplater skal sørge for at klørne graver seg tilstrekkelig ned i sedimentene når armen lukkes rundt seksjonen. ”Hydro bellows” vil sørge for å spre trykket jevnt mellom gripearm og vrakseksjon.
Løfteoperasjon
Løftet vil begynne og vrakseksjonen vil løftes noen meter over sjøbunnen og rettes opp horisontalt. Prosessen overvåkes med ROV kamera. Sjøbunnen under vrakseksjonen kan nå også inspiseres for eventuell kvikksølvforurensing.
Vrakseksjon vil nå føres over Transport Safeguard og kobles sammen. Heving til overflaten kan starte og denne fasen vil overvåkes kontinuerlig med ROV.
Overvåkes
Løftet fra bunnen til havoverflaten forventes å ta ca. 12 timer. Under denne fasen vil vrakseksjon nøye overvåkes av ROV.
Når ”Transport Safeguard” bryter havoverflaten vil denne løftes opp tilstrekkelig for å hindre at forurensete masser skylles ut og bidrar til ytterligere forurensing. Et uhell i havoverflaten kan medføre spredning av kvikksølvforurensede masser opptil 1 kilometer fra vrakposisjonen. Alt vann som pumpes ut av ”Transport Safeguard” vil føres over i tanker på løftelekter.
Transport
I denne fasen vil et nedsenkbart fartøy ankomme og posisjonere seg under ”Transport Safeguard”. Boks med vrakseksjon settes om bord på dette fartøyet og transporteres videre for fjerning av torpedoer og levninger fra besetning. Sjøforsvaret ved Minedykkerkommandoen vil sørge for at torpedoer og granater sikres i henhold til eksisterende prosedyrer.
Mammoet Salvage BV har inngått avtale med Ragn Sells AS som vil gjennomføre all renskning av vraket for kvikksølv og annet forurensende materiell. Det kvikksølv som tas ut av vrakseksjon vil deponeres ved godkjent mottak.
Se video - slik skal U-864 heves
Valutafall og pris
Kontrakten mellom Kystverket og Mammoet Salvage er på 93,7 millioner Euro, ca. 770 millioner kroner etter dagens kurs, men ca. 1 milliard da kontrakt ble skrevet. Kontrakten inneholder er både fastpris og dagrater for de ulike delene av operasjonen. 93,7 millioner Euro er anslått.
Ifølge Mammoets toppsjef Patrik van Seumeren, er det mer sannsynlig at prisen blir lavere framfor høyere. KS2-rapporten regner det som sikkert at prisen blir total 1,7 milliarder kroner og kanskje opp mot 2,2 milliarder kroner. I tillegg til Mammoet-kontrakten, er Kystverkets eget arbeid regnet til 50 millioner kroner.
DNV har beregnet en sannsynlighet for at prisen vil bli på rundt 1,1 milliarder kroner, maksimalt 1,6 milliarder kroner, ut fra priser og kurser da rapporten ble skrevet i 2008.
Slakterapport
Dovre Group har i KS2-rapporten hentet ekstern ekspertise inn for å vurdere de tekniske og økonomiske aspekter ved hevingsalternativet til Mammoet Salvage. En-mannsforetaket South West Consult AS skriver i sin delrapport at Mammoet Salvage mangler størrelse og kompetanse.
Kystverkets kontrakt er inngått med Mammoet Salvage, som inngår i Mammoet-konsernet. Det var Mammoet som hevet atomubåten Kursk fra 150 meters dyp i Barentshavet i 2001. Kursk var dobbelt så lang, det vil si 155 meter og veide 10 ganger mer enn U-864.
Dovre Group og South West Consult skriver i KS2-rapporten:
"I forhold til størrelsen på prosjektet og den kontraktsmessige risikoen, framstår leverandøren som et lite selskap med begrenset soliditet, men kontrakten inneholder ikke morselskapsgaranti. Leverandøren har videre begrenset erfaring og kapasitet til å gjennomføre så store og komplekse prosjekter som det her er snakk om. "
Vurdering av alternativer
Hevingstilbudene har blitt rangert etter følgende tildelingskriterier som er angitt i utlysningen for heving av U-864:
- A: Sikkerhet, kvalitet og gjennomførbarhet, herunder:
- Personellsikkerhet
- Langtids forurensning – forventninger og risiko
- Forurensningsfare under operasjonen – forventninger og risiko
- Sikkerhet og gjennomførbarhet under/av hevingsoperasjonen
- B: Fleksibilitet i forhold til tidsfaktor
- C: Pris
Nøye gjennomgang
Etter rangering på tildelingskriteriene valgte Kystverket Mammoet Salvage. Deres hevingskonsept ble vurdert som det mest robuste med et gjennomgående fokus på tiltak for å hindre potensiell spredning av kvikksølvforurensede sedimenter under hevingsoperasjonen.
Samtidig har hevingskonseptet til Mammoet Salvage en fleksibilitet som vil være en fordel for en heving med såpass mange ukjente faktorer som en heving av U-864 vil ha. Som tiltak for de forurensete sedimenter, har Mammoet Salvage valgt å tilby tildekking som tiltak.
To år
En hevingsoperasjon av vrakseksjonene fra U-864 vil være en kompleks operasjon med en tidshorisont på rundt 2 år fra start prosjektering til miljøtiltaket er avsluttet.
Det var planlagt oppstart våren 2010, men det er umulig på grunn av forsinkelse i saksbehandlingen.
