Flåthen er lei av næringslivstopper og det han kaller ”jo-jo økonomer” som krever at regjeringen ikke skal blande seg inn i styringen av selskaper som Statoil, Hydro, Telenor og Yara.
– Jeg blir også provosert når jeg hører politikere som Frps næringspolitiske talsmann Harald Tom Nesvik si at Staten må holde fingrene unna. Vi må tørre å ta et oppgjør med disse. De vet ikke hva de snakker om. Det er klart at eieren skal mene noe om hvordan selskapene styres, sier LO-lederen.
– Ledere som motarbeider sin største eier, må finne seg noe annet å gjøre. Det ville aldri blitt akseptert i det private næringslivet at den administrative ledelsen gikk ut mot eieren.
Frykter konsekvensene
De siste årene har det vært flere saker som har skapt bråk rundt det statlige eierskapet. Mange mener Staten opptrådte klønete da tidligere Hydro-sjef Eivind Reitens opsjonsprogram ble avsluttet sommeren 2007 og i striden mellom næringsminister Sylvia Brustad og Aker-eier Kjell Inge Røkke rundt påsketider i fjor.
Flåthen frykter slike saker setter staten i en mer passiv eierrolle.
– Det er i så fall uakseptabelt. Vi må hindre at disse selskapene blir rent administrasjonsstyrt. Men i dag har ikke staten en klar nok rolle for å sikre dette.
Vil ha kvinner i styrene
LO mener eierskapet kan utøves mer profesjonelt enn i dag. Ifølge Flåthen bør staten styrke sin eierkompetanse både i departementene og gjennom styrerepresentanter.
– Det er avgjørende at staten har en bevisst holdning på hva man vil med selskapene, at dette kommuniseres gjennom styringsbrevene og at det følges opp i selskapenes organer. I dag har administrasjonen for stor makt. Vi må ha en klar holdning til hva vi vil med det statlige eierskapet slik at styret og administrasjonen vet hva eieren vil.
Det statlige eierskapet blir forvaltet av små avdelinger i Nærings- og Handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet. De har ansvaret for oppfølging av verdier for mange hundre milliarder kroner.
– Regjeringen må sørge for at de har den rette kompetansen og erfaringen for å utøve godt eierskap. I tillegg må man bli mer nøye på hvem som sitter i styrene i selskapene. Staten må sørge for å sette ned styrer som har kompetanse og evne til å utvikle selskapene i den retningen eieren ønsker. Og det er viktig med mangfold, ikke minst med kvinner.
Canada og Qatar
Statoil bruker mer enn halvparten av investeringsbudsjettet sitt i utlandet. Flere av prosjektene kritiseres for å være lite lønnsomme og etisk betenkelige. Og det er fremdeles mange lønnsomme olje- og gassprosjekter selskapet kan satse på hjemme.
.png){kind=logo}
Hydro stenger aluminiumsproduksjonslinjer i Norge samtidig som selskapet åpner et gigantisk aluminiumsverk i Qatar med store CO2-utslipp. Og Yara vil kjøpe en amerikansk gjødselgigant. Flere stiller spørsmålstegn ved om det er av strategisk betydning for Norge å bli stor på aluminium i Midt-Østen, gjødsel i USA og oljesand i Canada.
– Uakseptabelt
Flåthen sier utenlandssatsingen til selskapene ikke får gå på bekostning av investeringer hjemme, og understreker at teknologi- og kompetanseutvikling hjemme er grunnlaget for å vokse ute.
– Det kan være forlokkende for den administrative ledelsen å prioritere satsing i utlandet. Det er kanskje mer spennende enn trauste investeringer hjemme. Men det er fullstendig uakseptabelt at all investeringskraft brukes ute med staten som eier. Administrasjonen i Statoil, Hydro, Statkraft og Yara må få klar beskjed om at eieren vil ha investeringer i Norge. Vi ønsker en klarere profil på dette.
Passiv stat
Flåthen mener Staten opptrådte for passivt i forbindelse med Statoils salg av Borealis og Hydros salg av Polymer.
– Vi er skeptiske til at Hydro og Statoil skal rendyrke seg så til de grader rundt kjernevirksomheten. Dette gjør selskapene mer sårbare.
Han er også kritisk til at Statoil selger bensinstasjonsdriften.
– Dette er en endring av strategien og derfor noe staten som eier må mene noe om. Etter hva jeg forstår er denne driften heller ikke dårlig forretning.
