Det viktigste energitiltaket i krisepakken er 1,2 milliarder kroner i økte midler til Enova. Pengene skal brukes til prosjekter innen energisparing og ny fornybar energiproduksjon.
–Det er først og fremst prosjekter innen energieffektivisering i bygg, anlegg og industri og fjernvarme blir prioritert nå i første omgang. Det er disse tiltakene som kan settes i verk raskest. Men etter hvert håper jeg det også blir rom for økning innen vindkraft, sier Riis-Johansen.
Han mener det er et stort effektiviseringspotensial i offentlige bygg og anlegg.
Redder arbeidsplasser
– Vil Enova klare å fordele alle disse pengene til gode prosjekter?
– Vi har gått gjennom alle prosjektene Enova har på vent, og det ser ut som det er tilstrekkelig med gode prosjekter. Men det er klart at det vil kreve at Enova jobber effektivt. Jeg vil si at bevilgningene er offensive, men realistiske.
Olje- og energiministeren sier at hver million som blir brukt sikrer en arbeidsplass.
– Industrien er rammet av finanskrisen. Vi håper at økte midler til industriell energieffektivisering kan sikre arbeidsplasser og samtidig frigjøre energi.
Fire Alta-kraftverk
Riis-Johansen sier at energisparingstiltakene skal redusere forbruket med 2 kWh per krone som blir brukt.
Dette vil gi en totalreduksjon på 2,4 TWh dersom alle 1,2 milliardene blir brukt på slike tiltak. 2,4 TWh tilsvarer fire Alta-kraftverk.
Regjeringen ønsker også å få fart på bruk av bioenergi i Norge. Derfor skal Enova støtte flere fjernvarmeprosjekter som baserer seg på bruk av biobrensel.
– Er det positivt for miljøet å bruke bioenergi til oppvarming i stedet for strøm fra vannkraft?
– Ja. Bioenergi har et nøytral CO2-regnskap. Og jeg ser ikke bort fra at det vil bli mulig å fange CO 2 fra bioenergiverk. Da kan bioenergi bidra til å rense lufta for CO 2, sier statsråden.
